Ritalin og Modafinil er piller man kan få på resept hos legen hvis man har ADHD eller narkolepsi.

Men noen unge mennesker får tak i pillene selv om de ikke har noen slik diagnose.

Betablokkere, sovepiller, angstdempende medisiner og antidepressiva er andre reseptbelagte midler som friske unge mennesker tar.

Noen av dem har blitt intervjuet i en av de første store kvalitative studiene om hvorfor studenter bruker slike medisiner selv om de ikke har en diagnose.

– De føler at jo bedre de presterer, jo tettere er de på å kunne leve opp til det omgivelsene krever av dem. Medisiner hjelper dem med å takle presset, sier antropolog Jeanett Bjønness, som er forsker ved Aarhus Universitets Center for Rusmiddelforskning i Danmark.

En toppkarakter er ikke nok

60 studenter har deltatt i studien. Flertallet forteller at de trenger medisiner for å prestere bedre.

– Det er ikke lenger nok å få en toppkarakter. Noen av de jeg har intervjuet, sier at de må skille seg ut og vise at de er noe helt spesielt, sier hun.

– I intervjuene gir de uttrykk for at de trenger medisiner fordi vi lever i et samfunn der det ikke er plass til å være usikker. De har en idé om at de hele tiden må være initiativrike og prestere optimalt. 

Kvinner tar betablokkere, menn tar Ritalin

Av de 60 unge informantene bruker omkring 60 prosent enten Ritalin, som har en oppkvikkende virkning, eller betablokkere, som beroliger.

– Enten lykkes man, ellers er man ingenting, sier en av deltakerne, en kvinnelig journaliststudent som bruker betablokkere.

I studien, som fortsatt ikke er publisert, er det bare kvinnelige informanter som tar betablokkere, mens et stort flertall av de som tar Ritalin, er menn.

Medisinbruk er underbelyst

I 2015 utførte det danske fagforbundet DJØF en studie som viste at åtte prosent av unge studenter har tatt Ritalin, betablokkere eller koffeinpiller. Betablokkere var mest utbredt, deretter kom koffeinpiller. Ifølge studien var Ritalin det minst brukte stoffet.

Prestasjonsfremmende midler blant studenter et underbelyst område.

Det ser ut til at bruk av medikamenter er mer akseptert enn for noen år siden, sier antropolog Margit Anne Petersen.

Hun har tidligere utført etnografisk feltarbeid i New York, blant studenter som brukte ADHD-medisiner. Den kan du lese om i denne artikkelen på videnskab.dk.

Medisiner er mindre tabubelagt

Margit Anne Petersen er nå i gang med en større studie om bruk av prestasjonsfremmende midler blant studenter, blant annet medisiner og mikrodosering av LSD.

– Nå har jeg jobbet med dette i fem år. Da jeg startet, var det nesten ingen som ville snakke åpent om det, sier Petersen, som er postdoktor på Syddansk Universitets Institutt for Markedsføring & Management, Consumption, Culture and Commerce.

– I dag er det ikke noe problem å få folk til å snakke. Det har blitt mer akseptabelt, fortsetter hun.

Prestasjoner er idealet

Jeanett Bjønness ser en tendens at de unge opplever press i et samfunn og en utdanningskultur der de hele tiden må løpe raskere og yte mer for å få suksess.

Utviklingen er beskrevet av flere danske sosiologer og psykologer, blant annet i boken «Præstationssamfundet» av Anders Petersen, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Aalborg universitet.

I boken argumenterer han for at vi lever i et samfunn der prestasjon har blitt idealet for det gode livet, og at det økende presset på individet har ført til at opp mot en femtedel av alle dansker på et tidspunkt i livet får en depresjonsdiagnose.

Margit Anne Petersen fant en tendens til at studentene følte at de trengte medisiner for å leve opp til et økt prestasjonskrav da hun utførte feltarbeid i New York. Samfunnsutviklingen er likevel ikke den eneste grunnen til at prestasjonsfremmende midler vinner frem, poengterer hun:

– Noen av informantene mine snakket om et press i dem selv og i samfunnet, men det var også noen av dem som tok Ritalin for å få bedre livskvalitet, sier hun.

Bivirkninger skremmer ikke

Ritalin kan ha en rekke bivirkninger, som hjertebank, manglende appetitt og søvnproblemer. Bivirkningene skremmer ikke de som bruker medikamentet.

– Tvert mot er noen av bivirkningene ønsket effekter. De studentene jeg intervjuet, ville holde seg våkne hele natten. Mange av jentene ville slanke seg, så for dem var det perfekt å miste appetitten, sier Margit Anne Petersen.

Man vet veldig lite om hvordan Ritalin og andre prestasjonsfremmende medikamenter påvirker hjernen på lang sikt.

Derfor advarer flere forskere mot å eksperimentere med stoffene.

– Biologiske systemer er sårbare mekanismer. Hvis man skrur opp ett sted, så skrur man kanskje ned et annet sted. Det gjelder både for medisinsk behandling og for friske studenter, har Andreas Roepstorff, som er professor ved Aarhus Universitet og leder av forskningssenteret Center for Interacting Minds, tidligere sagt til videnskab.dk.

Jeanett Bjønness har nettopp presentert resultatene av studien «Medikaliseret ungdomsliv?» på en konferanse om rusmidler avholdt ved Center for Rusmiddelforskning, Aarhus Universitet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.