Flere og flere turister vil oppleve denne vakre naturen rundt Svalbard. På slike dager er det ren idyll. Men selv en liten krise på et av cruiseskipene kan bli stor så langt nord. Det vil skape store problemer for beredskapsapparatet på grunn av avstand og dårlig infrastruktur, mener forsker. Denne uka åpner et simulatorsenter ved Nord universitet som skal forberede oss bedre på det som ikke må skje. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)
Flere og flere turister vil oppleve denne vakre naturen rundt Svalbard. På slike dager er det ren idyll. Men selv en liten krise på et av cruiseskipene kan bli stor så langt nord. Det vil skape store problemer for beredskapsapparatet på grunn av avstand og dårlig infrastruktur, mener forsker. Denne uka åpner et simulatorsenter ved Nord universitet som skal forberede oss bedre på det som ikke må skje. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix)

Kriseberedskap i nord: Nå skal forskere trene på det som ikke må skje

Truslene er mange i nordområdene våre. Nå åpner Nord universitet et laboratorium hvor det skal tørrtrenes på kriser.

Publisert

Økt olje- og gassaktivitet. Et stort antall cruiseskip med flere tusen passasjerer som besøker Svalbard hvert år. Mer trafikk gjennom den nordlige sjøruten til Asia.

Alt dette er den nye virkeligheten i våre nordområder. Men det er også potensielle krisescenarier i beredskapssammenheng. 

Med store avstander og lite infrastruktur vil selv en liten krise skape store problemer for beredskapsapparatet i Norge.

– Vi har fortsatt en vei å gå. Både når det gjelder kapasitet og kompetanse ved større hendelser, sier professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet. 

– Vi har et enormt ansvar her i nord, og det strekker seg helt opp til Nordpolen, sier Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet. Han mener at nasjonale myndigheter burde føle mer på dette ansvaret enn de gjør i dag. (Foto: Nord universitet)
– Vi har et enormt ansvar her i nord, og det strekker seg helt opp til Nordpolen, sier Odd Jarl Borch, professor ved Nord universitet. Han mener at nasjonale myndigheter burde føle mer på dette ansvaret enn de gjør i dag. (Foto: Nord universitet)

Han leder et internasjonalt forskningssamarbeid innen beredskap. Her samarbeider norske forskere tett med fagmiljø i Russland, Finland, Grønland, Island, Danmark, USA og Canada. 

Åpner simuleringssenter

Denne uka åpner justisminister Tor-Mikkel Wara NORDLAB i Bodø.

Dette er et simulatorsenter. Ved senteret vil de teste ut ulike hjelpemidler som kan brukes i en krisesituasjon og måter å lede en krise på.

Det skal også drives forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til samarbeid i beredskapsapparatet.

NORDLAB er særlig tilrettelagt for å øve på samarbeid i søk- og redningsaksjoner, oljevernaksjoner og anti-terroraksjoner.  

Justisministeren åpner, men betaler ikke

– Norge er et stort land i beredskapssammenheng. Vi har et enormt ansvar her i nord, og det strekker seg helt opp til Nordpolen, sier Borch.

Det skjer mye positivt innen beredskapssatsingen i Norge, men Waras departementet er et av de departementet som bruker aller minst penger på forskning, minner Borch om. 

Han mener at nasjonale myndigheter burde følte mer på dette ansvaret enn de gjør i dag. 

Det er vanskelig å tenke seg det utenkelige. Men fantasien skal brukes flittig i simulatoren ved Nord universitet. Her skal det tørretrenes på alt fra oljeutslipp til terror. (Foto: Nord universitet)
Det er vanskelig å tenke seg det utenkelige. Men fantasien skal brukes flittig i simulatoren ved Nord universitet. Her skal det tørretrenes på alt fra oljeutslipp til terror. (Foto: Nord universitet)

– Når vi åpner dette simulatorsenteret på campus ved Nord universitet i Bodø, er det takket være penger fra Nordland fylkeskommune, lokalt næringsliv og omprioritering av interne ressurser ved Nord universitet. Det har ellers ikke kommet en krone fra nasjonalt hold til senteret, forteller Borch. 

Trusselen fra øst

Trusselen fra våre naboer i øst er en av farene som oftest kommer opp når det snakkes om beredskap i nordområdene.

Borch mener at store spenninger på det politiske plan gjør det akademiske samarbeidet spesielt viktig. 

– Det fungerer som et møtested og en døråpner. Russiske universiteter er svært lette å samarbeide med og de deler sine data åpent med oss. 

Det er også et tett samarbeid med Russland på det praktiske plan i beredskapssammenheng i Nord-Norge, forteller han. 

– Hele redningstjenesten i Norge og Russland samarbeider tett og godt. De samles minst en gang i året for å øve sammen og hjelper også ofte hverandre på tvers av grensene ofte når ulykker skjer. 

Han mener at det må satses mer på kompetanse både når det gjelder samvirke mellom egne etater og når det gjelder samarbeid over landegrensene.

– Dette er påpekt i flere utredninger gjennomført av Justis- og beredskapsdepartementet. Her har imidlertid lite skjedd. 

Trene på kriser i grenseområdene

Det er ikke bare i nordområdene det forskes og trenes på krisehåndtering her i landet.

Ved Høgskolen Innlandet jobber blant andre beredskapsforskeren Bjørn Tallak Bakken, som forsker på krisehåndtering. Han er glad for at denne simulatoren i Bodø nå blir tilgjengelig både for dem og andre som forsker på beredskap her i landet og i Europa. 

Bjørn Tallak Bakken mener at vi øver mer på kriser i Norge. Men det er ofte menneskelige faktorer som er de viktigste når krisen faktisk oppstår. Derfor det jobbes mye med hvordan kriseteam settes sammen, mener han. (Foto: Høgskolen Innlandet)
Bjørn Tallak Bakken mener at vi øver mer på kriser i Norge. Men det er ofte menneskelige faktorer som er de viktigste når krisen faktisk oppstår. Derfor det jobbes mye med hvordan kriseteam settes sammen, mener han. (Foto: Høgskolen Innlandet)

Ved Høgskolen Innlandet jobber de med hvordan øvelser kan gjøres gode og hvordan kriser og beredskap kan organiseres.

Også her samarbeider de godt med våre naboer. I samarbeid med Universitetet i Karlstad har de et prosjekt hvor de først og fremst konsentrerer seg om kriser som kan oppstå i grensetraktene mellom Norge og Sverige.

Togulykker og flom er to aktuelle scenarier. 

Høgskolen Innlandet har nå tatt i bruk et dataverktøy som brukes av studentene som skal planlegge, gjennomføre og evaluere øvelsen. Verktøyet gir da beskjed om hva som bør forbedres til neste øvelse.

Hva gjør et kriseteam effektivt?

Forskningen på beredskap handler i dag mye om hvordan kriseteam kan bli mest mulig effektive, forteller Bakken. 

Ny forskning på dette området viser at størrelse betyr mye. Teamet må ikke være for stort. 

– Hvis teamet ikke kjenner hverandre, er fem personer maksimum. Kjenner de hverandre godt, kan man gå opp til åtte-ni personer. 

Det ideelle teamet kjenner også hverandres kompetanse godt. De vil i en krisesituasjon vite hva de andre har av informasjonsbehov når det begynner å dra seg til, og det må handles raskt. 

– Hvis du vet hva kollegaen må vite, kan du gi informasjonen før han eller hun har spurt etter den. 

Utfordrende når flere team skal samarbeide

Det som er nytt i denne forskningen er at mange av de psykologiske mekanismene som er gode innad i et team, virker ofte mot sin hensikt når ulike team samarbeider, forteller Bakken.

– Har du et samkjørt team på helse, et på brann, et med politi, skulle du tro at det fungerte bra. Men kobler du dem sammen de som hver for seg er samkjørte, blir det ofte mislykket. Ofte er de sterke kulturene innad i temaene kontraproduktive i samarbeidssituasjoner.

Derfor har beredskapsforskningen vist at det er viktig å lære seg de andre teamenes styrker og svakheter, og hvilket «språk» de snakker. Helse har sitt kommandospråk, brann sitt og politi sitt. 

– Øver ikke disse teamene sammen ofte, får man det ikke til når det virkelig gjelder, sier Bakken.

Øvelse gjør mester

Og det er viktig å øve ofte.

– Kriseteam som kommer sammen hvert fjerde år eller en gang i året, fungerer dårlig. De som ikke har øvd sammen, vil ikke lykkes, slår beredskapsforskeren fast.  

Et oljeutslipp på Svalbard er et av skrekkscenarioene i nordområdene. Med den økte skipstrafikken har risikoen aldri vært større. Her øver Kystverket på oljevernberedskap i 2016. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix)
Et oljeutslipp på Svalbard er et av skrekkscenarioene i nordområdene. Med den økte skipstrafikken har risikoen aldri vært større. Her øver Kystverket på oljevernberedskap i 2016. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, NTB scanpix)

Det viktigste man kan gjøre for å styrke vår beredskap er å øve jevnlig, sier han. Gjerne en gang i måneden.

Men her har det skjedd mye bra de siste årene, mener han.

– På taktisk nivå har det skjedd mye. Brannvesen, politi og helsepersonell har fått nye retningslinjer for hvordan de skal samarbeid. 

De har stort sett tatt i bruk forskning om hva som er effektive kriseteam, forteller han. 

Gjørv-kommisjonen pekte på at ressursene som ikke fant hverandre under terroren 22. juli i 2011. 

Politi og forsvar øver nå mye sammen og har lært hverandre bedre å kjenne, forteller Bakken. 

Dårligere på høyere nivå

Men på høyere nivå, i departementer og direktorater, har de ikke har kommet så langt når det gjelder samarbeid. Dette mener Bakken er litt paradoksalt. 

– Viktige departementer og sentrale beslutningstakere øver også ganske hyppig nå, hver for seg. Men jeg setter spørsmålstegn ved om disse øvelsene er særlig realistiske. Det er ganske vanlig å øve på det man tror er viktig fra før. Og lager man egne øvelser, vil man ubevisst lage lette øvelser for seg selv. 

– Men for å bli god må vi våge å adressere det vi kan dårlig fra før. Hvis vi kun jobber med det vi kan fra før, kommer ingen vei. Altfor mange øvelser blir dessuten gjentatt uten evalueringen. Da blir du ikke bedre.