Kan sexroboter og virtual reality (VR) være bedre enn en varmblodig sexpartner?

Det kan de kanskje for noen.

Avanserte sexteknologier som sexroboter og virtual reality vil ifølge forfatterne bak en ny amerikansk studie bety at en sexpartner i kjøtt og blod blir overflødig for en gruppe mennesker.

– Vi mener det blir mulig å ha en tilfredsstillende seksuell opplevelse som ikke involverer mennesker, fordi de nye sexteknologiene gir muligheter for en grad av fordypelse som tidligere teknologi ikke gir, sier Neil McArthur, professor ved Insitute of Philosophy ved University of Manitoba.

Han er medforfatter for studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Sexual and Relationship Therapy.

Forskerne har gjennomgått en rekke tidligere studier som har sett på hvordan folk kommuniserer med roboter og integrerer teknologi inn i parforholdet.

På den bakgrunnen konkluderer de at heteroseksuelle, panseksuelle og hele rekken av seksuelle identiteter får enda et medlem: digiseksualiten.

Lyder det som et sannsynlig fremtidsscenario, eller hører det bare hjemme i science fictionfortellinger som robotserien Westworld?

Robotsex allerede en realitet

Menneskeløse sexteknologier er allerede på markedet, noe som har ført til både forargelse, fascinasjon og etiske diskusjoner.

En av de første sexrobotene, som ble lansert i 2010, ble markedsført som en livsledsagerske. Det førte til heftig kritikk.

Kritikken går blant annet på at en maskin går fra å være sexleketøy til å erstatte menneskelig selskap.

Likevel er robotene fortsatt å finne på markedet, og tidligere forskning tyder på at det er mennesker som tenner på roboter.

Spørsmålet er derfor ikke om flere i fremtiden vil ha sex med roboter, men mer om omfang og konsekvenser.

Sexologiforsker: Bare en avansert dildo

Vi har bedt Astrid Ditte Højgaard om hjelp til å vurdere betydningen av den nye studien. Hun er overlege ved Sexologisk Center ved Aalborg Universitetshospital i Danmark.

Hun mener det er sannsynlig at roboter blir et supplement til sexlivet vårt, men tror ikke det blir en seksuell identitet.

– Jeg tviler på om digiseksualitet kan fortrenge trangen til å ha intimt samvær med ekte mennesker. Kanskje for noe få, men det vil neppe innebære at alle får oss en sexrobot og slutter å interessere oss for å få en kjæreste og danne familie, sier hun.

Hun påpeker at det er forsket lite på dette, og at mange uttalelser er basert mer på filosofiske overveielser enn empiriske undersøkelser.

Likevel fremhever hun en interessant studie: Tilbake i 2013 viste en spørreskjemaundersøkelse med 1000 respondenter at 9 prosent er positivt innstilte til å ha sex med en robot.

Højgaard sier sexroboter kan bli et utbredt fenomen, men mer som en avansert dildo eller annet sexleketøy.

– Man kan kjøpe dildoer på lik fot med undertøy, men spørsmålet er om det også blir mainstream å ha en robot liggende i skapet. Det kan jeg godt forestille meg, sier hun.

Erstatter bare deler av menneskekontakt

Neil McArthur, som er medforfatter av den nye studien, innrømmer at de bare kan gjette om hva fremtiden bringer.

– Når vi ser på erfaringene våre fra terapi, er det mange glade og friske personer med alle mulige seksuelle preferanser. Studien vår viser at mange allerede har integrert de tidlige sexteknologiene i forholdene sine uten problemer, sier McArthur.

Her refererer han til studier av par- og sexterapi, som han har analysert i den nye litteraturstudien.

– Jeg tror det er viktig å huske på at det å være digiseksuel ikke nødvendigvis innebærer at man kutter all menneskelig kontakt, men at det bare gjelder enkelte aspekter av livet, legger han til.

RealRobotix, en amerikansk produsent av sexdukker, viser et eksempel på dagens teknologi. De har nettopp lansert sexroboten Harmony AI, som er utstyrt med et bevegelig robotansikt, kunstig intelligens og muligheter for en rekke ekstravalg som ifølge Daily Mail får det endelige prisnivået til å svinge mellom 80 000 og 160 000 kroner. (Video: Fox 11 Los Angeles)

Enkelte kan ikke styre det

De som kan bli problematisk, er ifølge McArthur hvis noen ikke kan styre bruken av sexteknologi eller dekker alle deler av sine sosiale behov gjennom teknologi.

– Vi bør absolutt være oppmerksomme på mennesker som ikke kan kontrollere bruken av sexroboter, spesielt når man tenker tilbake på hvordan veldig mange ble avhengige av porno da det ble mer tilgjengelig, sier McArthur.

Ingen robotavhengige – enda

Astrid Ditte Højgaard kan bidra med erfaringer fra sine pasienter.

– Jeg har fortsatt ikke møtt pasienter som har en sexavhengighet i forhold til roboter, men jeg møter hele tiden folk som er avhengige av cybersex, forklarer hun.

Økt tilgjengelighet av sexteknologier, mulighetene for anonymitet og det å kunne designe objektet helt i forhold til eget tenningsmønster er ifølge Højgaard viktige faktorer som skaper avhengighet.

Hun er med andre ord enig i at vi bør være oppmerksomme på utvikling av nye sexavhengigheter. Samtidig vil det som regel gjelder personlighetstypene som allerede er utsatt for avhengigheter, og at det er vanskelig å beskytte dem mot nye avhengigheter.

Referanse:

N. McArthur og M.L. Twist: «The rise of digisexuality: therapeutic challenges and possibilities», Sexual and Relationship Therapy (2017), doi: 10.1080/14681994.2017.1397950 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.