Den kanskje viktigste romfartsbegivenheten i 2017 fant sted på tampen av året. Den 11. desember undertegnet president Trump et direktiv som ga ny kurs for bemannet romfart.

– Direktivet (…) markerer et viktig skritt mot å sende amerikanske astronauter tilbake til Månen for første gang siden 1972, sa Trump i talen før undertegningen.

Talen var som et ekko av en mer berømt tale 55 år tidligere.

– Jeg mener at denne nasjonen burde forplikte seg til, før dette tiåret er omme, å nå målet om å lande en mann på Månen og returnere ham trygt til Jorden, sa president Kennedy i en tale til kongressen.

Kennedys tale i 1962 startet det første månekappløpet, som amerikanerne vant under sju år seinere – da Neil Armstrong senket støvelen i månestøvet.

Og likevel – det er store forskjeller mellom planene til Kennedy og Trump, presiserer romfartsekspert Erik Tandberg.

– Kennedy hadde en fast tidsplan. Han hadde også politisk støtte for beslutningen om å sende mennesker til Månen, sier han til forskning.no.

– Trump har ikke gitt noen konkrete planer eller tidsfrister. Finansieringen avklares tidligst neste år. Den er avhengig av politisk støtte under behandlingen av statsbudsjettet, fortsetter Tandberg.

Trumps tale i Det hvite hus ved undertegningen av direktivet.

Med Russland til Månen

USAs nye månesatsing kan også bli like mye et samarbeid som et kappløp – både med kommersielle romfirmaer som SpaceX, Blue Origin og Locheed Martin og med Russland og andre nasjoner.

– Under den internasjonale romkongressen i Australia i september undertegnet USA og Russland en intensjonsavtale om bruk av en romstasjon i bane rundt Månen – Deep Space Gateway, forteller Tandberg.

– Det amerikanske Orion-fartøyet med en europeisk serviceseksjon skal frakte fire astronauter til stasjonen i månebane. Så kan et russisk romskip frakte mennesker fra romstasjonen til Månens overflate og tilbake til romstasjonen, fortsetter han.

Russerne har også egne måneplaner. Programmet med de ubemannede Luna-sondene er gjenopptatt etter mange års pause.

I 1959 sendte Luna 3 de første bilder av Månens bakside. Den hittil siste Luna 24 returnerte 170 gram månesteiner til Jorda i 1976.

Nå skal nye Luna-sonder lande på Månen, landsette månebiler og returnere mer månestein. Europeiske ESA er med i dette prosjektet.

Den nye samarbeidslinjen mot Månen og videre utover i rommet er resultatet av de gode erfaringene fra den internasjonale romstasjonen.

– Dette samarbeidet har gått knirkefritt i gode og vonde politiske dager. Amerikanerne har sett fordelen i å fortsette samarbeidet videre utover i rommet, sier Tandberg.

– Samarbeidet sparer også kostnader. Dette har betydning for å rettferdiggjøre romfart i en verden der mange fortsatt er fattige, understreker han.

Farvel, Cassini

Et annet høydepunkt i året som gikk var den store finalen til romsonden Cassini – et annet samarbeidsprosjekt mellom USA og Europa.

Cassini brant opp i den tykke atmosfæren til Saturn 15. september. Da hadde den kretset rundt planeten i 13 år.

Cassini ble skutt opp i 1997 sammen med europeiske Huygens.  Huygens dalte i fallskjerm ned på Saturns måne Titan i 2004 og tok bilder av overflaten.

– Det var en imponerende prestasjon, selv om den bare overlevde halvannen time, sier Tandberg.

Cassini fortsatte i bane rundt Saturn. Den fløy nært inntil flere av Saturns måner, tok fantastiske bilder av ringene rundt planeten, skybeltene på overflaten og de mange månene.

Cassinis instrumenter fortalte forskerne at flere av månene, blant alle lille Enceladus, har undersjøiske hav der liv kan ha oppstått.

Etter nesten ti års forlengelse av den opprinnelige ferden ble så Cassini sendt ned mot de tette skylagene rundt kjempeplaneten tidlig i høst.

Hvorfor ødelegge en fungerende sonde? Drivstoffet tok snart slutt, og forskerne ville unngå at den ukontrollert kolliderte med en av Saturns måner.

Da kunne mikroorganismer fra Jorda forurense månen og gjøre det vanskelig for seinere ekspedisjoner å oppdage liv som var oppstått lokalt.

De siste dagene fløy sonden nær ringene rundt Saturn og månen Enceladus og stadig lenger inn i de øverste tynne lagene av atmosfæren og gjorde målinger.

– Helt til det siste fortsatte instrumentene på Cassini å sende data, forteller Tandberg.

Stort år for privat romfart

Amerikanske private romfartsselskaper feiret flere triumfer i 2017.

Den 30. mars skjøt SpaceX for første gang opp en satellitt med en gjenbrukt rakett.

Det var førstetrinnet på Falcon 9-raketten som ble brukt om igjen etter en tidligere vellykket myklanding, komplett med de ni Merlin 1D rakettmotorene.

– Rakettmotorene er den dyreste delen av bæreraketten. Der ligger verdiene i gjenbruk. Andre land utvikler også gjenbrukbare raketter, blant dem Kina, kommenterer Tandberg.

Noen dager seinere, den 3. juni, skjøt SpaceX for første gang opp en gjenbrukt Dragon romkapsel med forsyninger til romstasjonen. Også etter denne oppskytningen landet førstetrinnet på Falcon 9-raketten mykt.

Blue Origin kommer etter

Firmaet Blue Origin – ledet av Amazon-gründeren Jeff Bezos – ligger foreløpig bak SpaceX i romløypa, men arbeider seg innpå.

Deres raketter er også gjenbrukbare, men ennå ikke ferdig utviklet. Den minste heter New Shepard, oppkalt etter USAs første astronaut, Alan Shepard.

I 1961 gjorde Shepard en bueformet flukt opp i verdensrommet, men ikke inn i bane rundt Jorda. New Shephard skal gjøre liknende utflukter med romturister.

En vellykket ubemannet prøveoppskytning og landing fant sted 12. desember. Mennesker skal etter planen opp neste år.

Den større raketten New Glenn er oppkalt etter astronauten John Glenn, den første amerikaner i bane rundt Jorda. New Glenn-raketten har kraft nok til å sende folk og gods i bane.

Første ferd skal finne sted i 2020, men allerede i år tegnet Blue Origin kontrakter for oppskytning av flere kommunikasjonssatellitter.

Prøveoppskytning av New Shephard 12.desember fra Blue Origins base i Texas.

Med BFR til Mars

Enda lenger ut i horisonten skimter vi Elon Musks nye visjon om millioner av mennesker til planeten Mars og enda lenger ut i solsystemet med raketten Big Falcon Rocket – BFR.

– President Trump nevnte også Mars og enda fjernere mål etter Månen i sin tale, sier Tandberg.

På den internasjonale romkongressen i Australia i september la Musk fram de siste og noe nedskalerte planene for BFR.

– Musk vil bygge opp et forråd av rakettene Falcon 9 og den større Falcon Heavy. Inntekter fra oppskytninger av disse skal så finansiere BFR, sier Tandberg.

På sikt skal BFR bli den eneste raketten til SpaceX, ifølge foredraget til Musk. Raketten kan både brukes til å forsyne den internasjonale romstasjonen, til bemannede måneferder og til Mars.

Musk ønsket også å utvikle BFR som et alternativ til langdistanse flyruter. En reise mellom USA og Europa vil ta under en halv time, ifølge ham.

– Brenselet til rakettmotorene i BFR er flytende metan, som kan fremstilles av biomasse. BFR vil derfor også være et mer miljøvennlig fremkomstmiddel enn dagens fly og raketter, sier Tandberg.

To norske seire og ett tap

De norske satellittene NorSat-1 og NorSat-2 gikk til værs 14.juli med en Sojus-rakett fra Bajkonur-basen.

NorSat-1 og 2 skal overvåke skipstrafikk i norske farvann for blant annet å oppdage ulovlig fiske og oljesøl. NorSat-2 skal i tillegg prøve ut toveis datakommunikasjon mellom landstasjoner og skip.

Satellittene skal også måle stråling og partikler fra Sola som kan gi nordlys og forstyrrelser i GPS og samband. 

Like bra gikk det ikke da den norske satellitten AISSat-3 skulle opp 28. november. Sojus-raketten sviktet, og AISSat-3 gikk tapt. Den skulle blitt den femte i serien som overvåker kysttrafikk.

To jubileer

I år kunne romalderen feire 60 års-jubileum. Den 4. oktober 1957 ble den aller første satellitten skutt opp i verdensrommet – Sputnik 1.

Under en måned seinere – 3. november – kretset Sputnik 2 i bane, denne gangen med det første levende dyr om bord – hunden Laika.

Laika døde av overoppheting bare timer etter oppskytning. Ferden er seinere kritisert som dyreplageri.

I år er det også 40 år siden romsondene Voyager 1 og 2 ble skutt opp med kurs for de ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun.

I 2013 passerte Voyager 1 yttergrensen til solsystemet og er nå i verdensrommet mellom stjernene – det interstellare rom. Begge sondene sender fortsatt radiosignaler tilbake til Jorden.

Det er ventet at de vil fortsette å sende signaler helt til rundt 2025. Da vil de radioaktive varmekildene ikke lenger lage nok energi til å drive instrumentene og radiosenderne om bord.