Michelangelos bilde av Den libyske sibylle, fra det sixtinske kapell i Vatikanet. (Bilde fra The Yorck Project /Wikimedia)
Siwa-oasen ligger drøyt 50 mil vest for Egypts hovedstad Kairo og 30 mil sør for Middelhavet, nær grensen til Libya.
Siwa regnes som både den mest utilgjengelige og den mest interessante oasen å besøke i Egypt.
Berberbefolkningen snakker sitt eget språk kalt siwi.
Oasen ligger ved kanten av «det store sandhavet» og er mest kjent for at gresk-makedoneren Alexander den store dro hit i år 331 før vår tidsregning for å konsultere Amon-orakelet og prestinnen Den libyske sibylle.
Dette var et av antikkens mest innflyttelsesrike orakler. Sibyllen kan ha fortalt Alexander at han var Egypts nye farao, men uten at Alexander nevnte dette for noen.
Tempelet ligger på et sted kalt Al-Salam et stykke utenfor selve oasebyen. Arkeologene daterer det til å være fra Alexander den stores tid eller noe senere.
Trolig mer å finne
Så langt er det i tillegg til inngangspartiet til tempelet, gravd fram en skultur av et mannshode, mynter, keramikk og dekorerte søyler.
De egyptiske ekspertene som driver utgravingen, sier ifølge Egypttoday at de regner med å finne mye mer enn de har gjort til nå.
To løvefigurer hugd ut i kalkstein er blant funnene som er gjort til nå. ( Foto: Egypt Ministry of Antiquities)
Forener gammelt og nytt
Egypt var på tiden da dette tempelet ble reist, først under Alexander den store og hans etterfølgeres styre og deretter underlagt Romerriket.
Både religion og arkitektur fortsatte likevel å være påvirket av tradisjonene fra det gamle Egypt. Allerede nå ser arkitektene hvordan gammelt og nytt forenes i tempelruinene de holder på med å grave ut.
Templer var på denne tiden ikke bare hellige steder. Det var også et sted hvor folk drev handel og hvor man var sosial. Det var også her prestene bodde. Alt dette tror arkitektene de kan finne spor etter når utgravningene nå fortsetter.
Mange nye funn i Egypt
Annonse
Funnet nær Siwa-oasen er bare ett av flere spennende funn som Egypts antikvitets-departement har offentliggjort de siste årene.
I fjor var fant arkeologer seks mumier i en 3500 år gammel grav nær Luxor sør i landet.
Rekken av nye arkeologiske funn forteller oss at det fortsatt er mye igjen å oppdage fra tidligere tider i det gamle Egypt
I 2013 skrev Marte Ericsson Ryste og Anders Bettum hos Store norske leksikon et blogginnlegg her på forskning.no om at vi må oppdatere kunnskapen vi har om det gamle Egypt.
I Norge er det et ti-talls forskere innenfor feltet egyptologi.
I blogginnlegget kan du lese om hvordan vår kunnskap om det gamle Egypt nå er i ferd med å endre seg.
