– Vi går ikke ut fra at smittetallet vil holde seg så lavt som nå. Det vil øke, sier forsker Petter Elstrøm ved FHIs avdeling for smittevern og beredskap til NTB.

Fra 5. april og fram til tirsdag har det vært i gjennomsnitt 89,7 nye tilfeller av koronasmitte per dag, viser en gjennomgang NTB har foretatt. Det er omtrent halvparten av det FHI så for seg i sin siste risikorapport for litt over to uker siden. Der regnet de med 175 nye registrerte smittetilfeller daglig.

En ny risikorapport er ventet senere denne uka.

– Ikke over smittetoppen

Den siste tiden har reproduksjonsraten (R) ligget på i underkant av 0,7, det vil si at hver smittet i gjennomsnitt overfører viruset til færre enn én ny person. De siste dagene har også tallet på hvor mange koronasyke som blir lagt inn på sykehus, gått jevnt nedover. Tirsdag var tallet 144, det laveste på én måned.

– Den samlede effekten av alle tiltakene har vært veldig god, og befolkningen har i veldig stor grad sluttet opp om rådene. Vi kan klappe oss på skulderen og si at vi har klart oss bra. Utfordringen nå er å fortsette i samme spor, sier Elstrøm.

– Er vi over den verste smittetoppen?

– Den sannsynligheten er dessverre ikke så stor. Det er ikke sånn at dette viruset forsvinner, konstaterer FHI-forskeren.

Høyere R-tall

Mandag åpnet barnehagene, og til uka blir det liv i småskolen. I tillegg kan blant annet frisører og fysioterapeuter åpne dørene. FHI-forskeren tror at lempingen vil medføre at smittetallet øker.

– Det er fordi vi går ut fra at R-tallet er lavt på grunn av tiltakene som er satt inn. Når man løser opp tiltakene, vil det medføre at folk har mer kontakt enn de har hatt hittil. Det øker risikoen for spredning, sier Elstrøm.

Nesten 100 norske kommuner er fortsatt fri for koronasmitte, men Elstrøm tror ikke det vil fortsette.

– Det er mest sannsynlig at de fleste av disse vil oppleve smittetilfeller. Jeg ville blitt overrasket om kommuner som ikke har tilfeller i dag, ikke får noen tilfeller etter hvert. Vi venter jo en spredning over lang tid.

Må balanseres

Samtidig må smittetallene balanseres mot skadevirkningene av tiltakene, både de økonomiske og helsemessige, framholder FHI-forskeren.

– Det er dette vi er midt i nå. Vi har fått kontroll over den ekspansive smittespredningen vi hadde i starten, og over en viss tid nå har antallet personer som kan smitte videre, blitt stadig lavere. Da tenker vi at tiden er inne til å åpne opp igjen.

Men balansegangen framover mellom et åpnere samfunn og mer smitte er krevende, medgir han.

– Dersom situasjonen blir langvarig, er det en vanskelig avveining hvordan vi kan opprettholde god kontroll over lang tid, samtidig som samfunnsfunksjonene trer i kraft igjen.

– I beste fall vil vi kunne klare å få samfunnet i gang igjen og et R-tall som ligger rundt 1. Da vil vi fortsatt ha ganske god kontroll og samtidig holde samfunnshjulene i gang.

Men dersom R-tallet kommer over 1, vil tallet på smittede øke igjen.

– Da vil vi måtte stramme til igjen, sier Elstrøm.

Unngå respiratorkø

Samtidig har strategien med å stenge ned for å bremse spredningen mest mulig og kjøpe seg tid, så langt vært vellykket, mener han. Det har gjort sykehusene i stand til å øke både beredskapen og kapasiteten.

– Det som er aller viktigst ved en større spredning, er at belastningen på sykehusene ikke blir altfor stor. Vi må fortsatt sikre god kapasitet på sykehusene og at alle som trenger det, får respiratorbehandling.

– Vi må unngå at folk dør i respiratorkø. Det er det folk har gjort i Italia og New York, sier Elstrøm.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.