Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, sier at de allerede har skalert opp antallet prøver som blir undersøkt for mutasjoner, og vi vil skalere dette opp ytterligere.
(Foto: Torstein Bøe / NTB)
FHI tror ikke virusmutasjoner har fått fotfeste i Norge
Det er påvist 24 tilfeller av den britiske og sørafrikanske mutasjonen av koronaviruset i Norge. FHI tror foreløpig ikke mutasjonene har fått fotfeste her.
– Vi tror vi ville ha oppdaget det hvis mutasjonene hadde vært utbredt i Norge, for vi har i tillegg testet mye i forbindelse med utbrudd. Der har vi ikke sett det. Vi antar disse nye variantene ville forårsaket utbrudd med stor smittespredning om de hadde fått fotfeste her, og at vi dermed hadde oppdaget dem, sier direktør i Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg.
Kun fem prosent av de positive virusprøvene i Norge sjekkes for å se om det er snakk om de nye og mer smittsomme mutasjonene. Disse undersøkelsene har i tillegg vært spesielt rettet inn mot dem som har kommet fra disse landene.
Likevel føler helsemyndighetene seg relativt sikre på at mutasjonene ikke har spredd seg videre i stor skala her til lands.
– Vi har en løpende virusovervåking for å kunne si noe om de ulike variantene som sirkulerer i Norge. Der har vi ikke oppdaget disse virusene så langt, påpeker Stoltenberg.
24 tilfeller i Norge
Det to koronamutasjonene, som har spredd seg kraftig i henholdsvis Sør-Afrika og Storbritannia, har fått helsemyndigheter over hele verden til å slå alarm. Undersøkelser tyder på at de nye variantene kan være mellom 50 og 70 prosent mer smittsomme.
Her til lands ble det første tilfellet av den britiske mutasjonen påvist i slutten av desember, og siden er det påvist ytterligere 22 tilfeller av den, samt ett tilfelle av den sørafrikanske varianten.
Hver uke får FHI tilsendt prøver fra de mikrobiologiske laboratoriene som behandler koronatestene, som de deretter sjekker for mutasjoner. I tillegg analyserer de virus fra bestemte utbrudd.
– Vi har allerede skalert opp antallet prøver som blir undersøkt for mutasjoner, og vi vil skalere dette opp ytterligere, sier Stoltenberg.
Smittsomt
Da regjeringen innførte strengere tiltak tidligere i uken, var usikkerhet rundt mutasjonene en av årsakene. I en periode var det også innreisestans fra Storbritannia. Men så langt er det ikke blitt påvist at variantene sprer seg videre ute i det norske samfunnet i større skala.
Hvis det skjer, kan de nye variantene etter hvert bli dominerende. De siste tallene FHI lener seg på, kommer fra Statens Serum Institut i Danmark. Der har de både hatt flere tilfeller av den britiske varianten, og de sjekker en større andel av prøvene for mutasjoner (25 prosent).
– De tror at halvparten av alle nysmittede i Danmark har den britiske varianten om 40–50 dager. De oppfatter at den representerer en stor trussel for økt smittespredning i Danmark, sier Stoltenberg.
Andre mutasjoner stanset
FHI understreker at de fleste land i svært liten grad analyserer prøver for mutasjoner, slik at utbredelsen av disse virusvariantene i verden er ukjent. Det kan også hende vi har fått inn disse variantene fra reisende i Norge tidligere uten å oppdage det, enten fra Storbritannia, Sør-Afrika eller fra andre land.
Stoltenberg påpeker at man har klart å stanse utbredelsen av nye koronamutasjoner i Norge før.
– For eksempel utbruddet i Hyllestad i høst og dette koronabussutbruddet, der fant man varianter som vi tror var mer smittsomme med genetiske mutasjoner, men det var ikke de samme som disse. Og den ene, den rundt bussen, ser ut til å ha forsvunnet i Norge. Der stanset man antakelig spredningen videre av den, sier hun.
