Barna selv er opptatt av vennskap og lek, viser den andre delrapporten av evalueringen av seksårsreformen, som legges fram tirsdag.

Det er 25 år siden seksårsreformen, som senket alderen for skolestart fra sju til seks år, ble innført. Oppdraget med å evaluere seksårsreformen ble tildelt Oslo Met våren 2020.

I første del av rapporten kom det fram at det er blitt mindre spontan frilek og mer lærerstyring det første skoleåret enn hva meningen var da seksårsreformen ble innført.

Fire hovedfunn

I andre delrapport, som er basert på observasjonsdata fra 15 klasserom og intervjuer med elever, lærere, skoleledere og skoleeiere, er det gjort fire hovedfunn:

* De fleste barna, men ikke alle, ønsker å leke mer i skoletiden.

* Det å få venner er avgjørende for elevene ved skolestart.

* Trygghet og bokstavinnlæring er viktigst for lærerne i starten.

* Barna blir lyttet til og deltar aktivt i undervisningen.

Ønske om mer tid til fri lek

De intervjuede lærerne sier at det å skape et trygt og godt klasse- og læringsmiljø, sammen med bokstavinnlæring og lek, er det viktigste de gjør det første halvåret i førsteklasse.

Lærerne uttrykker også et ønske om mer tid til fri lek.

Forskerne har inntrykk av at de fleste elevene er svært motiverte for å lære bokstaver, lesing og skriving gjennom varierte aktiviteter i klasserommet. De mener samtidig at det sterke fokuset på bokstavinnlæring kan gi lite tid til andre sider ved norskfaget.

Forskerne peker på et mulig uutnyttet potensial både når det gjelder høytlesing og skriving i norske førsteklasserom.

Evalueringens sluttrapport blir lagt fram neste år.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no