– Det er veldig bra at vi får en slik diskusjon. For det første bevisstgjøres og involveres vi, for det andre gir den myndighetene en anledning til å komme med en begrunnelse for tiltaket slik at vi forstår det bedre, sier Holte til NTB.

Forbud mot hytteovernatting

Torsdag i forrige uke forbød regjeringen folk å reise på hytter i andre kommuner enn hjemkommunen for at ikke helsevesenet i små kommune skulle bli overbelastet. Så ble dette endret til forbud mot å overnatte på hytta.

Blant dem som har rast mot forbudet, er Norsk Hytteforbund, som blant annet har foreslått at folk må kunne få dra på hytta om de fraskriver seg retten til helsehjelp. Forbundet peker på at for mange sårbare grupper kan smitterisikoen reduseres ved å dra på hytta.

Mandag slo overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet (FHI) fast at forbudet ikke har noe med smittevern å gjøre.

– En smittevernfaglig vurdering tilsier kanskje at det kan være nyttig å ha flere folk i fjellet enn i parker i byene hver helg, påpekte smitteverneksperten.

Også den svenske WHO-rådgiveren og smitteverneksperten Johan Giesecke har uttalt at det norske hytteforbudet bare er tull, mens Frp-leder Siv Jensen tirsdag ba regjeringen "utvise fleksibilitet", særlig mot påske.

I tillegg har flere hevdet at regjeringen har latt det gå prestisje i saken.

– Tillit er avgjørende

Holte, som er professor emeritus i helsepsykologi og tidligere assisterende direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), mener på sin side at hytteforbudet er helt riktig.

– Ja, definitivt, sier han til NTB og viser til at det forrige helg var 43.000 turister i Hallingdal trass i at myndighetene hadde frarådet dette.

– Selv om bare en bitte liten andel ble syke, ville det fått helsetjenesten der til å bryte sammen, påpeker han.

Men spørsmålet er om slike diskusjoner fører til at tilliten til myndighetene forvitrer. Holte peker på at tillit til myndighetene og de helserådene de kommer med, er helt avgjørende for å kunne håndtere koronakrisen.

– Norge og Norden utmerker seg ved veldig høy grad av tillit. I Italia stoler derimot én av tre ikke på myndighetenes helseråd. Det er antakelig en av grunnene til de mange dødsfallene der, sier Holte.

Superindividualister

Samtidig er nordmenn store individualister, påpeker han.

– Vi vurderer informasjon og foretar selvstendige vurderinger. Er informasjonen forståelig og fornuftig? Da følger vi rådene. Hvis ikke, nøler vi med å følge dem.

– For den enkelte som føler seg frisk, og som tenker at «jeg setter meg i min egen bil og frakter alt jeg trenger til hytta, og blir der», kan nok dette virke fornuftig, mens et hytteforbud virker absurd. Men vi kan ikke skreddersy slike regler for den enkelte, sier Holte, som peker på at ting fort kan utarte dersom mange nok tenker slik.

– Kan tvilen rundt hytteforbudet få konsekvenser for oppslutningen om de andre tiltakene?

– Tilliten er jo i utgangspunktet veldig høy. Det å kunne delta i slike diskusjoner, gir også en følelse av fellesskap. Sånn sett er dialogen utrolig viktig, mener Holte.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.