Allerede 5. desember var Russland i gang med å massevaksinere befolkningen med vaksinen Sputnik V. Tre dager senere fulgte britene etter med Pfizer-vaksinen.

Men Russland kan likevel skryte av at de var først.

Gyllen mulighet

Det gir landet og president Vladimir Putin en gyllen mulighet til å styrke sin posisjon internasjonalt, mener analytiker Tatjana Stanovaja.

– Det er en måte for Putin å bevise at Russland har evne til å utvikle komplisert teknologi og være blant verdens forskningselite, sier Stanovaja.

Hun er grunnlegger av den russiske tankesmia R. Politik, som spesialiserer seg på russisk politikk.

– Putin vil vise at Russland er ledende når det gjelder å håndtere pandemien, og at landet har lyktes bedre enn andre rike land, legger hun til.

Nasjonal stolthet

Siden Sovjetunionens kollaps for tretti år siden har Russland slitt med å finne en nisje å hevde seg i på verdensarenaen.

Det gjelder også farmasøytindustrien. Landet har likevel gått i gang med et program for å erstatte utenlandsprodusert medisin med egenproduserte alternativer.

Sputnik V-vaksinen er en av de første helrussiske vaksinene som er blitt utviklet de siste årene. Den kan bli et viktig symbol for nasjonal stolthet, mener Frankrikes tidligere Moskva-ambassadør Jean de Gliniasty, som nå jobber i Det franske instituttet for internasjonale og strategiske tema (IRIS).

– Den symboliserer Russlands tilbakekomst til den farmasøytiske toppligaen, sier han til AFP.

Han tror Russland nå vil bruke vaksinen til å sikre seg makt og innflytelse internasjonalt.

Vaksinens navn, Sputnik V, er heller ikke tilfeldig valgt. Den er oppkalt etter verdens første satellitt, som ble skutt ut i verdensrommet i 1957 og sikret Sovjetunionen en liten ledelse i romkappløpet mot rivalen USA.

Frykter manglende kontroller

Russland har samtidig understreket at de har vært åpne for samarbeid med vestlige land. Blant annet har de foreslått partnerskap med britiske AstraZeneca og Universitetet i Oxford, som sammen står bak én av de andre verdensledende vaksinekandidatene.

Men forslaget har så langt blitt avvist. I stedet er det tradisjonelle allierte, som India, Venezuela og Hviterussland, som har vært åpne for partnerskap og samarbeid om å teste vaksinen. Andre allierte har så langt bestilt en 1,2 milliarder doser av Sputnik V.

Ønsket om å vinne vaksinekappløpet kan likevel komme til å koste Russland dyrt, tror Tatjana Stanovaja. Flere forskere har advart om at vaksinen kan ha blitt hasteutviklet og ikke gått gjennom tilstrekkelige tester og kontroller.

– For å høste de geopolitiske fruktene, er Russland avhengig av å ha et vellykket produkt, sier hun.

Produsenten selv understreker at vaksinen er 95 prosent effektiv, noe som er sammenlignbart med vaksinene fra Pfizer og Moderna, ifølge BBC.

Produksjonsproblemer

Trass i milliardbestillingen har russiske myndigheter også varslet at de kun vil rekke å produsere rundt to millioner doser før året er omme, langt under det som er nødvendig for å vaksinere den russiske befolkningen på 145 millioner.

Putin anerkjente produksjonsutfordringene i oktober. Siden da har Russland inngått en avtale med den indiske farmasøytgruppen Hetero, som etter planen skal produsere om lag 100 millioner Sputnik V-doser i året.

Russland håper vaksinen også vil bidra til å begrense de økonomiske skadeeffektene av koronapandemien. Mens europeiske land i høst og vinter har skjerpet tiltakene og innført nye runder med nedstenginger, har Russland prioritert å holde hjulene i gang.

Men smittetallene har skutt i været, og landet er nå det fjerde hardest rammede i verden, etter USA, India og Brasil. 2,5 millioner russere, rundt 1,7 prosent av befolkningen, har testet positivt for korona.

Men så langt er det kun meldt om 44 159 dødsfall, viser tall fra Worldometers.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.