Det er derimot betydelige forskjeller mellom de ulike partienes velgere i dette spørsmålet, viser undersøkelsen fra Institutt for samfunnsforskning.

– Et klart flertall av dem som stemmer Fremskrittspartiet og Høyre, er helt eller delvis enig i at politisk korrekthet er et problem, mens et mindretall av velgerne til SV og Rødt svarer det samme, sier forsker Audun Fladmoe.

Uttrykket «politisk korrekt» brukes – hovedsakelig i nedsettende betydning – om ulike forsøk på å endre uttrykksformer eller sensurere ytringer som enkelte kan oppleve som støtende eller diskriminerende, ifølge Store Norske Leksikon.

Møtt med ubehagelige kommentarer

I tillegg svarer om lag tre av ti at det politiske klimaet i Norge gjør det vanskelig for dem å si hva de mener. 26 prosent sier at de har opplevd ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha ytret seg, mens 5 prosent oppgir å ha mottatt trusler.

– Sammenlignet med 2015 ser vi at andelen som sier at de selv har vært utsatt for ubehagelige kommentarer eller trusler, er omtrent uendret, mens det er en økning i andelen som har sett andre bli utsatt for dette, sier Fladmoe.

Videre mener et klart flertall at det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende. Det gjelder også ytringer rettet mot minoritetsgrupper som LHBT-personer og muslimer.

Religionskritikk

Så lenge det ikke oppfordres til vold, mener én av fire at det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten.

Drøyt én av tre svarer at ytringer som håner religion, bør være tillatt, mens snaut to av tre mener det bør være lov med ytringer som kritiserer religion.

Karikaturtegninger bør ikke publiseres når de kan oppleves som krenkende, mener 13 prosent. 37 prosent sier mediene bør være restriktive med slik publisering.

2000 personer deltok i undersøkelsen, som har blitt gjennomført høsten 2015 og 2020.