For første gang har forskeres syn på ytringsfrihet og offentlig formidling blitt kartlagt. Dette er gjort av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, skriver Aftenposten.

Blant hovedfunnene i rapporten er at ni av ti forskere mener at de bør stå helt fritt til å uttale seg om faglige spørsmål. Sju av ti mener at de skal kunne uttale seg fritt om politiske spørsmål, men likevel er en tredel redd for å bli oppfattet som politisk aktør når de deltar i offentligheten som fagperson.

Forskere er også mindre tilbøyelige til å formidle kontroversielle funn, spesielt hvis funnene kan oppleves som krenkende. Under en tredel ønsker å formidle slike funn i nyhetsmediene.

Årsakene til motviljen er kompleksitet, «tabloidisering» og frykt for hets er de viktigste årsakene til at noen lar være å formidle.

Prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud ved Institutt for samfunnsforskning synes funnene er viktige:

– Det er interessant å se at forskere mener at de bør ha et veldig fritt ytringsrom. Men når vi spør dem om de er villige til å formidle forskning som kan vekke reaksjoner, viser det seg at de er mye mer forsiktige, sier hun, og mener dette potensielt er en trussel for ytringsfriheten.

Rapporten viser også at forskere på innvandrings-, kjønns- og klimafeltet begrenser seg oftere enn andre. Innvandrings- og integreringsforskerne har begrenset seg mest i sin formidling.

– Jeg synes det er synd om vi ikke bidrar nok til å formidle forskningen vår. Forskning på migrasjon er viktige bidrag til den offentlige samtalen, sier førsteamanuensis Fungisai Gwanzura Ottemöller ved Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitet i Bergen.

Redigert 21. 06. 2021: Tittelen er endret fra "Forskere er blitt forsiktige med å formidle kontroversielle funn" til " Forskere er forsiktige med å formidle kontroversielle funn" for å gjøre det klart at studien ikke ser på utvikling over tid.