– Det er ganske stort trykk, sier områdedirektør Kristin Danielsen i Forskningsrådet.

Hun forteller om institutter som må permittere ansatte på grunn av viruskrisen, et næringsliv som brått er ute av stand til å bidra med finansiering, og stipendiater som ser klokka tikke ubønnhørlig ned mot innleveringsfrist uten at de får jobbet videre med prosjektene sine.

– Det er en ond sirkel. Én ting er at vi skal prøve å opprettholde forskerarbeidsplassene rundt om i landet. Det er et selvstendig mål. Men disse menneskene holder også på med framtidas næringsliv, sier Danielsen.

Hvis både arbeidsplassene og resultatene av forskningen forsvinner, blir det et dobbelt slag, advarer hun.

Bred meny av forslag

Forskningsrådets svar er en bred meny med forslag til krisetiltak som nå er lagt fram for Kunnskapsdepartementet.

Det gjenstår fortsatt å se hvor godt menyen vil falle i smak hos Henrik Asheim (H), minister for forskning og høyere utdanning. Men får Forskningsrådet fullt gjennomslag, vil det være snakk om en pakke på 1 milliard kroner bare i 2020.

Det inkluderer:

* Økt grunnbevilgning til instituttsektoren på 700 millioner kroner. Dette beskrives av Forskningsrådet som det tiltaket som haster mest.

* Støtte til nye sentre for forskningsdrevet innovasjon på 40 millioner kroner.

* En pott på 250 millioner kroner til næringsrettet forskning. Dette siste punktet er allerede vedtatt i Stortinget, men Forskningsrådet hadde i utgangspunktet bedt om vesentlig mer.

Instituttene rammet

Ifølge Danielsen er instituttsektoren er spesielt hardt rammet av krisen, ettersom den er oppdragsbasert.

Flere institutter, som Sintef og Fafo, har allerede sendt ut permitteringsvarsler.

– Næringslivet sliter med å prioritere og finansiere forskning og innovasjon nå. Det vi har sagt, er at vi godtar at samarbeidspartnere og kontantbidrag bortfaller i 2020. I stedet vil vi komme tilbake til prosjektene i 2021 og gjøre opp status da, sier Danielsen.

Forskningsrådets håp er at regjeringen nå skal legge penger på bordet som gjør det mulig å kompensere for bortfall av oppdrag og pengebidrag fra privat næringsliv.

Samtidig ønsker Forskningsrådet å stimulere til ny forskning i kjølvannet av krisen. Forslaget er da å gi penger til forskning på områder som epidemien har vist at det er behov for kunnskap om, som helse, samfunnssikkerhet og forsyningssikkerhet, men også til forskning på det grønne skiftet og digital omstilling.

Den foreslåtte pakken vil gå over flere år og har en total ramme på om lag 3 milliarder kroner.

Tida renner ut

Et annet spørsmål er hva som skal skje med doktorgradsstipendiater og postdoker.

De ser nå sanden renne ut av timeglasset for engasjementene sine, samtidig som mange av dem er avskåret fra å gjennomføre planlagt datainnsamling og fra å bruke kontorer og laboratorier som de er avhengige av for å komme videre i arbeidet.

Forskningsrådet har ennå ikke tallfestet hvor mye det vil koste å finne løsninger for stipendiater og postdoker som blir forsinket som følge av de drastiske tiltakene for å slå ned spredningen av koronaviruset. Men konsekvensen kan bli at tidsrammen for en del prosjekter må forlenges.

– Vi er nå i dialog med Kunnskapsdepartementet om å få lov til å gi økte tildelinger til prosjekter uten at det må lyses ut, sier Danielsen.

Les også

Tror koronamedisin kan være klar til sommeren