Arbeidstakere med høy inntekt og utdanning i større grad enn arbeidstakere med lav inntekt og utdanning følger myndighetenes råd om fysisk distansering og reiserestriksjoner, ifølge undersøkelsen.
(Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix.)
11 prosent tror de har hatt korona, ifølge ny undersøkelse
I en ny undersøkelse blant norske arbeidstakere svarer 11 prosent at de tror de har hatt koronasmitte. Sykeligheten er lavest hos dem som vasker hendene ofte.
Det er Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslo Met som har gjennomført undersøkelsen. De foreløpige tallene baserer seg på 1177 respondenter, men undersøkelsen vil til slutt ta for seg 3000 norske arbeidstakere i alderen 18–69 år.
– Hovedfunnet er at 11,2 prosent selv mener at de har vært syke. Men vi kan ikke være helt sikre på om det er covid-19, vanlig forkjølelse, influensa eller pollenallergi de har hatt, forteller pandemiforsker Svenn-Erik Mamelund ved Oslo Met til NTB.
0,3 prosent av de spurte svarer at de har hatt korona og fått diagnosen bekreftet av helsevesenet. 5,6 prosent svarer at de sannsynligvis har eller har hatt korona, men at diagnosen ikke er blitt bekreftet ved test. Og 6,3 prosent sier at de har vært isolert fordi de har vært syke eller antatt syke.
I tillegg til dette svarer 13,8 prosent at de har vært i karantene etter kontakt med syke personer eller reiser i utlandet.
Hjemmeboende mer syke
Undersøkelsen viser at det er høyest sykelighet blant arbeidstakere på mellom 30 og 44 år, blant arbeidstakere i Oslo og omegn, blant dem som bor i store husholdninger og blant dem som bor hjemme hos egne foreldre.
– Det er mulig det siste funnet kan knyttes opp til samme effekt som det har vært snakk om i Italia, med at flere generasjoner bor sammen. Da får du et ledd til som kan smitte hverandre, sier Mamelund.
Arbeidstakerne er også spurt om hvilke tiltak de har gjort for å unngå smittespredning. De som i stor grad har fulgt smittevernrådene fra myndighetene, har i mindre grad blitt syke enn de andre.
Rådene om håndvask og personlig hygiene som ser ut til å gi størst utslag her. 16,8 prosent av dem som i liten grad har fulgt rådene om håndvask, tror de har vært syke, mens hos dem som i stor grad har fulgt disse rådene tror 9,8 prosent at de har hatt sykdommen.
– Vi kan ikke være helt sikre på hva disse tallene betyr, for det kan jo tenkes at de som har vært syke, kanskje etterpå har blitt mer bevisste på disse tiltakene. Men det gir en viss pekepinn på at håndvask kanskje er det viktigste smitteverntiltaket, sier Mamelund.
Sosiale forskjeller
Under helsemyndighetenes pressekonferanse mandag, opplyste Folkehelseinstituttet (FHI) at de nå anslår at det har vært 14 000 koronasmittede i Norge, noe som utgjør 0,26 prosent av befolkningen. Samtidig er det beregnet at hver koronasmittet nå i snitt smitter 0,7 personer.
Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg sier de har fått lignende resultater i sine undersøkelser, som Oslo Met-undersøkelsen.
– Det er veldig mange som tror de kan ha hatt koronavirusinfeksjon. Det kan være mer utbredt enn vi antar, sier hun til NTB.
Hun viser også til en ny undersøkelse fra Kina, der det heter at hele 80 prosent har hatt sykdommen uten å vite om det.
FHI har et sterkt ønske om få testet flere for sykdommen, sier Stoltenberg. Det gjelder både dem som har lette symptomer, de som sitter i karantene og å teste generelt i befolkningen for å kunne følge med på hvor utbredt smitten faktisk er. For å få det til må testkapasiteten økes.
Klasseforskjeller
Undersøkelsen til Oslo Met viser at arbeidstakere med høy inntekt og utdanning i større grad enn arbeidstakere med lav inntekt og utdanning følger myndighetenes råd om fysisk distansering og reiserestriksjoner.
Det ser foreløpig ikke ut til at de med lav utdanning og inntekt i større grad blir syke, men Mamelund er bekymret for at de sosiale forskjellene i hvem som etterfølger rådene, kan komme til å gi sosial ulikhet i sykelighet på sikt.
– Forskjellen i hvem som følger rådene, kan ha sammenheng med at det er vanskeligere å jobbe hjemmefra hvis man for eksempel er snekker eller rørlegger. Det kan også være at studien fanger opp at pandemien i hovedsak har vært utbredt i Oslo, hvor også mange ikke har annet valg enn å bruke offentlig transport for å komme seg til jobb, sier Mamelund.
En annen mulig forklaring på den sosiale ulikheten i hvem som følger rådene kan skyldes mindre kunnskap om eller tilgang til smittevernrådene og mindre tillit til myndighetene og deres smittevernråd, mener forskeren.
