Utbyggingen av petroleumssektoren i skjer nå i rekordtempo, viser tall NTB har hentet inn.

I dag blir det hentet opp olje og gass fra om lag 90 felt på norsk sokkel. Om få år kan tallet være over 130.

– Vi ser en investeringsboom, sier professor i samfunnsøkonomi Diderik Lund til NTB.

Den skyldes ifølge ham blant annet den gunstige oljeskattepakken for nye prosjekter som Stortinget vedtok i fjor. Den gjelder ut 2022 og har gitt full gass i oljebransjen.

Minst 40 nye prosjekter

Konsulentselskapet Rystad Energi har tidligere anslått at 58 prosjekter vil være klare innen 2022, men sier til NTB at nye anslag er underveis.

Uansett kan minst 40 nye prosjekter være klare for utbygging de neste årene:

* Per i dag er sju prosjekter godkjent, men ikke satt i produksjon. Blant disse er Johan Castberg det største.

* Olje- og energidepartementet (OED) har seks søknader, såkalte Planer for utbygging og drift (PUD), til sluttbehandling.

* Til neste år forventes det ytterligere «godt over 30» slike søknader, får NTB opplyst i Oljedirektoratet.

* I tillegg var det ved årsskiftet 2020/2021 94 funn som blir vurdert bygget ut.

Leter mer

De siste fem årene er det delt ut i alt 344 nye letelisenser i de såkalte TFO-rundene, som omfatter områder der det allerede pågår oljeaktivitet. I januar skal nye TFO-lisenser deles ut.

I tillegg har oljeselskapene fått i alt 26 utvinningstillatelser i de tre siste konsesjonsrundene, som omfatter havområder der det ikke finnes aktivitet fra før.

En letelisens har ofte en varighet på 3–5 år, men selskapene kan søke om utsettelse. Til nå regner man med at bare halvparten av oljen på sokkelen er hentet opp.

– Med alle de lisensene som allerede er delt ut, kan man fortsette letingen i minst ti år til, sier Diderik Lund til NTB.

Oljeproduksjonen trappes opp samtidig som tunge aktører som Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet med beregninger som viser at det ikke er rom for flere nye olje- og gassfelt hvis den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader.

Anbefaler letestans

Lund, som er professor emeritus, var medlem av Klimaomstillingsutvalget , ledet av de tidligere statsrådene Kristin Halvorsen (SV) og Vidar Helgesen (H), som i fjor kom med en sterk anbefaling til myndighetene om å begrense oljeletingen.

Omtrent samtidig konkluderte Statistisk sentralbyrå (SSB) i en rapport med at de økonomiske konsekvensene av å stramme inn oljepolitikken på langt nær vil bli så store som industrien – og myndighetene – hevder.

De makroøkonomiske effektene av å stanse tildelingen av nye letearealer vil gjennomgående være små, heter det i rapporten.

Mer oljeproduksjon kan derimot skape problemer for det grønne skiftet, mener SSB-forsker Ådne Cappelen.

Oljeindustrien og grønne industrier som havvind og hydrogen konkurrerer nemlig om den samme arbeidskraften.

– Jo lenger du holder liv i oljeindustrien, jo vanskeligere vil det bli å rekruttere fagfolk til de grønne industriene, framholder han overfor NTB.

Gammelt mantra

Det siste året har kravet om letestans økt i styrke i miljøbevegelsen og blant partiene på venstresiden – SV, Rødt og MDG.

Onsdag vedtok også Kirkerådet å be myndighetene lytte til anbefalingene, ifølge Klassekampen.

Men Ap-Sp-regjeringen har hele veien gjort det klart at de er imot å stanse oljeletingen.

På spørsmål om en ny rekord i oljeproduksjonen er en ønsket utvikling, gjentar olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) det gamle mantraet:

– Vi skal utvikle, ikke avvikle oljen, sier hun.

Persen mener det først og fremst er produksjonen ved det store Johan Sverdrup-feltet som vil gi økning i oljeproduksjonen fram mot 2024.

– Når feltet er i full produksjon, vil imidlertid produksjonen på norsk sokkel naturlig falle igjen fordi eksisterende felt tømmes ut. Selv om det nå er flere felt på sokkelen, betyr ikke det at det produseres mer, fordi de nye feltene produserer mindre enn de gamle feltene som tømmes ut, sier hun til NTB.