En rapport lagt fram av FNs klimapanel mandag viser at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

– Denne rapporten viser alvoret og må være en kraftig vekker for oss alle. For å unngå helt ødeleggende klimaendringer må alle land gjøre mye mer for å kutte klimagassutslipp. Det er fortsatt mulig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, men da må vi handle nå. De neste ti årene er helt avgjørende for om vi skal klare å beholde en verden slik vi kjenner den i dag, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i en kommentar på epost til NTB.

FNs klimapanel (IPCC) hadde i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Det er ifølge Miljødirektoratet første gang FNs klimapanel spesifikt vurderer virkningen av 1,5 graders global oppvarming og sammenligner det med en oppvarming på 2 grader.

Store fordeler

Den nye rapporten er 400 sider lang og bygger i sin tur på 6000 vitenskapelige studier. Resultatene viser at 2 graders global oppvarming gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og samfunn over hele verden, sammenlignet med en økning på 1,5 grader.

Skal oppvarmingen begrenses til 1,5 grader, krever det ikke bare at klimagassutslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030 og at fornybar energi og kjernekraft bygges kraftig ut, men også at CO2 fjernes fra atmosfæren. Noen av metodene, for eksempel skogplanting og bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring, er ikke utprøvd i større skala, og effekten kan derfor ikke fastslås med sikkerhet.

FNs klimapanel understreker at det er betydelig risiko knyttet til omfattende bruk av slike løsninger for negative utslipp. De kan ha store effekter på landbruk og matproduksjon, biologisk mangfold og økosystemtjenester. Scenarioene som tegnes om man ikke lykkes i å nå 1,5-gradersmålet, er imidlertid enda mer dyster lesing.

Teknisk mulig

– Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Det vil være svært krevende, sier Bjørn Hallvard Samset, forskningsleder ved CICERO.

Et eksempel er at skal vi klare å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, så må vi ikke bare halvere utslippene innen 2030, vi må innen 2050 være nede på et utslippsnivå som utgjør kun noen få prosent av dagens nivå. Samset lister opp noen av eksemplene på de drastiske endringene som må til.

– Mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten må være produsert av fornybare kilder innen 2030 og mellom 60 og 80 prosent innen 2050. I dag er andelen rundt 25 prosent.

– Forbruket av olje må reduseres opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres innen 2050 i de fleste scenarioer. Forbruket av kull må reduseres med opp mot 80 prosent innen 2030 og opp mot 100 prosent i 2050.

Ekstremt vær

Rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet allerede har ført til en global oppvarming på rundt 1 grad siden førindustriell tid. Dette har fått konsekvenser som mer ekstremvær, stigende havnivå og mindre is i Arktis.

Noen områder har fått større oppvarming enn andre, og der er også endringene mer merkbare. Rapporten påpeker at det er i mest utsatte områder det er mest å vinne på å sette seg et 1,5-gradersmål heller enn et 2-gradersmål.

Forskjellen innebærer blant annet mindre ekstremvær der folk bor, inkludert ekstremnedbør og hete. Det vil bety 10 centimeter lavere havnivåstigning i 2100, som igjen betyr at 10 millioner færre mennesker blir utsatt for risiko fra havnivåstigning. Det reduserer også risiko for tap og utryddelse av arter på land, og opptil 50 prosent færre mennesker vil oppleve vannmangel.