Norges geologi

"Landet blir til - Norges geologi" er noe av det råeste jeg har sett. Ved hjelp av et hav av fotografier, illustrasjoner, kart og diagrammer leder forfatterne oss gjennom Norges geologiske historie, fra urtid til nåtid.

Publisert

Det er mye geologi i Norge. Man kan selvsagt innvende at det skal godt gjøres å finne et land uten geologi, men poenget mitt er vel egentlig at ikke alle land har en like dramatisk og spennende geologi som vårt.

I tillegg har vi en geologi som er viktig for nasjonalbudsjettet. Ikke bare har vi olje, men landets utseende i seg selv er jo også en inntektskilde.

Hvor utrolig vakkert og spennende Norge er, det kommer fram i godt mon i denne fantastiske bokutgivelsen som “Landet blir til - Norges geologi” må sies å være. Dette er en bok du kan sitte og bla i, i dagevis. Og når du har nytt alle de fantastiske illustrasjonene til fulle, da kan du jo lese de 608 sidene med tekst som også følger med.

Jeg har ikke lest dem alle. Og jeg er ikke geolog. Jeg har, når sant skal sies, nokså lite kompetanse innen feltet. Og dermed er jeg muligens godt rustet til å vurdere dette første samleverk om norsk geologi på nesten femti år, skrevet, som det står på omslaget “for alle interesserte”.

For interessert, det er jeg.

Lakmustesten blir derfor om jeg, som interessert amatør, klarer å få med meg handlingen.

“Landet blir til” er en fortelling i 17 kapitler, skrevet på dugnad av norske fagfolk. Slike bøker vil med nødvendighet slite litt med språket. Noen forfattere er, rett og slett bedre fortellere enn andre. Jeg gikk inn i teksten på flere, ikke helt tilfeldig valgte steder (noen geologiske perioder er jo kulere enn andre?), uten å finne horrible eksempler.

Ok, det dukker enkelte steder opp noen kanskje litt unødvendige fagord, og enkelte forfattere har en tendens til å legge poengene bakerst i setningene, slik de gjør på tysk. Men i det store og hele, er teksten fullt lesbar også for den interesserte amatør.

Den interesserte fagmann vil nok også ha mye å hente her. Vi snakker om en historie som strekker seg over tre milliarder år, og boka gir til overmål ganske mye mer enn et lett sveip. Jeg tviler med andre ord på om det finnes folk som har så mye oversikt at de ikke finner noe nytt mellom permene.

Dermed er det bare å gå tilbake til nytelsen: Som sagt, “Landet blir til” er noe av det vakeste jeg har sett. Papirkvaliteten, bildekvaliteten, formatet, tykkelsen, vekta, lukta, bare det å ta og føle på den får bokelskeren i meg til å sitre. Det er en slik bok jeg i mine drømmer vil ha liggende på et lavt bord, ved siden av en dyp lenestol i mitt ennå ikke oppførte bibliotek. Hadde jeg røkt, skulle det vært et rundt røkebord og med en pipe i et askebeger. Og sola skulle falle lavt inn fra den vestvendte glassveggen ned mot sjøen?

En bok for fetisjister, med andre ord, på mange måter mer en gjenstand enn en bok, hvilket selvsagt ikke bare er enkelt. “Landet blir til” er faktisk så stor og tung at den krysser grensen til “møbel”. Ikke noe du tar med deg på do eller i badekaret, knapt noe du orker å ha i fanget og slett ikke noe du sleper med deg på toget.

Jeg avstår fra morsomheter spunnet rundt assosiasjoner med stein og geologi, eller steintavler, for den saks skyld, men stiller et lite spørsmålstegn med hvem utgiverne mener skal lese den, og hvor og når.

Jeg er redd det helst bør bli ved det lave bordet i det vestvendte biblioteket.

Landet blir til - Norges geologi
Av Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni og Arvid Nøttvedt (red.)
Norsk Geologisk forening, 2006
608 sider