Opptil 17 millioner danske mink skal avlives fordi Statens Serum Institut har oppdaget at dyrene har smittet minst 12 personer med en ny variant av koronaviruset.
Danske Statens Serum Institut har fortsatt ikke lagt fram sin dokumentasjon, så det er mye vi fortsatt ikke vet om den nye mutasjonen.
Men ut fra den informasjonen som er offentliggjort i en såkalt risikovurdering, forklarer to forskere i denne artikkelen hvordan den nye mutasjonen har oppstått og hvor farlig den kan være.
Alle virus muterer
Den nye varianten av SARS-CoV-2, som har fått tilnavnet cluster 5, har oppstått ved at det opprinnelige koronaviruset, som smitter mellom mennesker, har mutert. Men la oss først slå fast at det slett ikke noe overraskende i at et virus muterer. Tvert imot er det slik et virus oppfører seg.
Et virus fungerer slik at viruspartikler trenger i kroppens celler, der de begynner å ta en masse kopier av seg selv som kan spre seg til enda flere celler. Det kan du lese mer om i denne artikkelen.
Det er her mutasjonene oppstår, for når virus kopierer seg selv, skjer det ofte feil. Feilene ligger typisk i at viruspartikkelens RNA-strenger, som består av lange sekvenser av bokstavene A, U, G, C, endrer seg. Endringen av bokstavrekkefølgen i en RNA-streng er en mutasjon.
– Mange av feilene vil resultere i at virus ikke kan leve lenger, men noen få kan gi virus en fordel, slik at den nye virusvarianten blir flinkere til å smitte enn den opprinnelige, forteller Lars Erik Larsen, professor i veterinær virologi ved Institut for Veterinær- og Husdyrvidenskab ved Københavns Universitet.
– Når et virus smitter fra dyr til dyr eller fra menneske til menneske, er det med andre ord ikke bare ett virus, men en sky av ulike muterte viruspartikler det smittede individet utsettes for. En liten prosentdel av dem kan være litt flinkere til å trenge inn i celler, og da vil de vinne over de andre variantene – det er ren darwinisme – altså «survival of the fittest».
Nytt minkvirus er ikke nødvendigvis mer smittsomt
Det er nettopp det som har skjedd på de danske minkfarmene: Viruset har mutert, og den nye cluster 5-varianten har oppstått.
Den har fortsatt ikke blitt undersøkt i dyr under kontrollerte forhold, men på grunn av den raske smittespredningen på landets minkfarmer, antar man at den er mer smittsom blant minker enn den opprinnelige koronavirusvarianten.
Det er imidlertid ikke ensbetydende med at den nye mutasjonen også sprer seg raskere blant mennesker, understreker Lars Erik Larsen.
– Den nye virusvarianten er ikke nødvendigvis mer smittsom enn den opprinnelige varianten blant mennesker – faktisk burde den bli mindre smittsom for mennesker i takt med at den tilpasses til mink. Den vil altså bli mer smittsom blant mink, men samtidig mindre sykdomsfremkallende. Virus oppfører seg gjerne slik i nye verter, forklarer Larsen.
Mink og mennesker er i tett kontakt
Immunolog Jan Pravsgaard Christensen maner også til besindighet i forhold til minkvariantens smittsomhet:
– Den nye virusvarianten utgjør ikke en ekstra stor smitterisiko for mennesker bare fordi den er ekstremt smittsom i mink, sier han.
Grunnen til at myndighetene tar grep, er at det i Danmark finnes millioner av mink som står tett sammen og ofte er i kontakt med mennesker. Derfor utgjør de en større risiko enn ville dyr.
– Mink som lever i skogen, holder seg for seg selv, sier Christensen, som er professor i immunologi ved Københavns Universitet.
– Poenget er at smitten ser ut til å spre seg raskt blant mink, og minkvarianten har ikke mistet evnen til å smitte mennesker. Derfor ser vi at mennesker også blir smittet med den nye varianten, påpeker Larsen.
Ny virusvariasjon har tilpasset seg til mink
Som du sikkert har hørt, er den danske regjeringens begrunnelse for å avlive minkene at den nye mutasjonen er så annerledes enn det opprinnelige SARS-CoV-viruset at de vaksinene som er under utvikling, kanskje har liten eller ingen effekt på den.
Minkvarianten skiller seg fra det vanlige koronaviruset på fem punkter. Viruset har blant annet mistet en del av genomet, mener Lars Erik Larsen.
Endringene kan få betydning for virkningen av en vaksine fordi de har skjedd på det såkalte spikeproteinet.
Spikeprotein låser opp kroppens celler
Spikeproteinene er de karakteristiske små «sugekoppene» som stikker ut av de runde koronaviruspartiklene. Det er det proteinet viruset bruker til å trenge inn i kroppens celler.
– Det fungerer litt som en nøkkel og en lås. Spikeproteinet er som en nøkkel som koronaviruset bruker til å låse opp cellene, men det krever at den finner en lås som passer, forklarer Lars Erik Larsen.
I det vanlige koronaviruset passer spikeproteinets nøkkel godt inn i låsen til menneskeceller: reseptorproteinet ACE2. Men viruset har mutert fordi mink har en lås som ikke passer inn i det opprinnelige virusets nøkkel.
Iblant kan viruset klare å låse opp en feil nøkkel, og på samme måte har det kunne fått gjort for det opprinnelige koronaviruset å angripe mink. For å gjøre viruset enda mer levedyktig i den nye arten, har viruset mutert – nøkkelen har altså blitt endret slik at den passer bedre til minkenes lås, forteller Larsen.
Koronaantistoffer beskytter ikke effektivt mot nye virus
Endringene på minkvarianten har skjedd reseptorbindingsstedet (RBS) på spikeproteinet. Det er derfor en vaksine kanskje ikke har noen effekt på den nye varianten.
RBS er det stedet på proteinet der viruset interagerer med kroppens celler. Det er også her vaksinene som er under utvikling, binder seg.
Mer detaljert betyr det at antistoffer dannet mot vaksinen vil sette seg fast på RBS-delen av spikeproteinet og dermed forhindre at virus kommer i kontakt med cellens reseptor (lås).
– Når RBS endrer seg i minken, kan de antistoffene som virker i vaksinen, miste evnen til å nøytralisere virusvarianten, forklarer Larsen.
SSI har undersøkt viruset i et laboratorium
Den teorien har Statens Serum Institut undersøkt i et laboratorieforsøk som omtales i en risikovurdering 3. november.
I forsøket undersøkte forskere fra SSI om mennesker som har blitt smittet med det opprinnelige koronaviruset og har dannet antistoffer mot det, også har beskyttelse mot minkvarianten.
Her viser det seg at antistoffene ikke beskytter like effektivt mot det nye viruset.
Det er imidlertid viktig å framheve at et laboratorieforsøk med en cellekultur dyrket i en petriskål aldri kan forutsi hvordan virus og antistoffer faktisk vil oppføre seg i mennesker og dyr, understreker Larsen.
Slik har SSI undersøkt den nye virusvarianten
Dansk Statens Serum Institut har undersøkt dette ved å bruke blod fra mennesker som har blitt smittet med den vanlige koronavirusvarianten, og dermed dannet antistoffer.
De har blandet blodet med den nye virusvarianten for å se i hvor høy grad antistoffene kan hindre at virus kan komme inn i celler fra et reagensrør.
Det viste seg at antistoffene har en begrenset effekt på den nye virusvarianten. Disse tidlige resultatene indikerer at det kanskje kan være nedsatt effekt av vaksinen, men det er viktig å framheve at et laboratorieforsøk med en cellekultur dyrket i en petriskål aldri kan forutsi hvordan virus og antistoffer faktisk vil oppføre seg i mennesker og dyr, understreker Lars Erik Larsen.
I en artikkel fra Politiken etterlyser professor Jens Lundgren dessuten at datagrunnlaget for SSIs studier blir offentliggjort. Vi vet derfor ikke akkurat hvilke resultater som ligger til grunn for studiene.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
