I 1998 prøvde Duncan Watts og Steve Stogatz ved Cornell University å finne svaret på en matematisk gåte som den amerikanske psykologen Stanley Milgram introduserte i 1967. Milgram gjorde et forsøk der han sendte ut brev til tilfeldig utvalgte personer i Nebraska og Kansas, og ba dem videresende dem til en venn han hadde i Boston, Massachussetts. Ingen av mottagerne kjente Milgrams venn, og det bor millioner av mennesker i disse statene. Likevel kom nesten alle brevene fram til mottakeren. Hvordan var det mulig?

Noe som gjorde eksperimentet enda merkeligere, var at de fleste brevene i gjennomsnitt bare hadde gått via seks ledd - inkludert mottakeren. Av dette ble begrepet “six degrees of separation” utledet - en frase som har blitt ensbetydende med vårt eget utsagn om at “det er en liten verden”. For vi kjenner jo alle til hvordan det er å møte en ukjent person et eller annet sted, og så begynner man å prate sammen, og jammen kjenner vi ikke samme person på Kløfta!

Watts og Stogatz fant ut at det var mulig å kartlegge slike tilfeldigheter med matematisk presisjon. I en slags fusjon av kaosteori og matematisk logikk, er det mulig å forutse hvor mange ledd det vil være mellom to punkter i ethvert nettverk. Selv om det er seks milliarder mennesker på jorda, kan det illustreres hvordan samtlige av oss har en eller annen forbindelse - og at det faktisk er umulig å unngå å være forbundet med alle andre mennesker til en viss grad.

Kevin Bacon-spillet

Et godt eksempel på at dette ikke bare er teori er det etterhvert ganske kjente Kevin Bacon-spillet. Det er en side på Internett der du kan taste inn navnet på en skuespiller, så viser siden deg hvordan skuespilleren kan knyttes opp mot skuespilleren Kevin Bacon (tips: prøv Leif Juster, Per Kristian Ellefsen eller Sven Nordin - de har alle en “Kevin Bacon-faktor” på 3).

Hvordan kan slike ting fungere? Og hvordan er det mulig at noe så tilfeldig som et sosialt nettverk i det hele tatt kan måles?

I boka “Nexus: Small Worlds and the Groundbreaking Science of Networks” skriver Mark Buchanan at det er nettopp tilfeldighetene i nettverkene som gjør at antallet ledd mellom to kontaktpunkter er så små. Og det var dette som var Watts og Stogatz store oppdagelse. Når forskerne begynte å se på reglene for slike nettverk, oppdaget de at ved å legge inn tilfeldige kontakter mellom noder i et nettverk, så beskrev modellen ikke bare sosiale nettverk, men alle mulige nettverk: økosystemer, økonomi, galakser, molekyler - ja, til og med fordelingen av rikdom i verden.

Økosystemer som tilfeldige, komplekse nettverk

Buchanan er en god formidler, og han er flink til å eksemplifisere problemstillingene. Et eksempel som nevnes i boka, og som gjør det hele strålende aktuelt, er seler utenfor den Sør-Afrikanske kysten. Fiskere i området ønsker å bli kvitt selene, for de spiser fisken og ødelegger fangsten. Logikken er enkel:

• Sel spiser fisk.
• Bli kvitt sel.
• Det blir mer fisk å fange.

Men en nærmere analyse av situasjonen (og en litt større porsjon logikk enn ovenfor) viser at det slett ikke er så enkelt. For:

• Sel spiser ikke bare fisk.
• De spiser i alle fall ikke bare den fisken som fiskerne vil ha.
• Dessuten er antallet fisk som selene spiser, langt mindre enn det antallet som fanges.
• Det er ikke bare sel som spiser fisk.
• Det er noen som spiser sel også.
• Og så videre…

Eksemplet illustreres med en tegning av et nettverk som ser omtrent slik ut: Hvert eneste element i sjøen der selene befinner seg, er noder i nettverket. Det betyr alt fra mikroorganismer til store fisker, fra reker til fugler som stuper ned og spiser fisk. I dette nettverket utgjør selene bare en bitteliten del av helheten. Og her kommer poenget: dersom du reduserer antallet seler, er det umulig å fastslå hvilken konsekvens det vil få for fiskebestanden. Den kan enten øke, bli mindre - eller fortsette å være det samme som i dag. For tilfeldighetene i et nettverk gjør variablene så komplekse at det er umulig å forutsi konsekvensene av å fjerne et element.

Penger og makt i sosiale nettverk

Buchanan har også mer problematiserende materiale. Ta for eksempel fordelingen av rikdom. Rundt om i verden kan vi observere at det er en svært begrenset andel av menneskeheten som besitter enorme ressurser, mens de aller fleste i verden sitter med en forsvinnende liten andel av rikdommen.

Buchanan trekker fram forskningsresultater som viser at statistikken er den samme nesten uansett hvor du bor, og uavhengig av styresett i landet ditt: rikdom har en tendens til å samle seg i visse deler av det sosiale nettverket. Og det gjør det med slående like andeler verden rundt.

Men fortsatt står mange spørsmål ubesvart: Hvorfor er det sånn? Hvilke mekanismer ligger bak nettverkene? Det er det ingen som har svaret på enda. Men at det er sånn, det er faktisk ikke til å komme vekk fra, hvis vi skal tro på teoretikerne.

Buchanans bok gir ingen konkret forklaring på hvordan eller hvorfor slike nettverk oppstår. Til det har forskerne hatt for lite tid. Men faktum er at i løpet av fem år har forskningen ført til helt nye måter å tenke på innen svært mange fagfelt, fra økonomi til økologi, fra molekyler til kosmologi, logistikk og markedsføring (for selvsagt ser næringslivet et par muligheter i å utnytte dette til sitt eget beste).

Dette er en svært interessant, godt skrevet og ikke minst lesbar bok. Forfatteren åpenbarer en helt ny måte å tenke på: at alt er avhengig av omgivelsene sine, men på en måte som gir deterministene noe å tenke på. Og hvem vet - kanskje kjenner du naboen til postmannen til frisøren til svigerinnen til forfatteren? Det er mer sannsynlig enn du tror.

Nexus - Small Worlds and the Groundbreaking Science of Networks
Mark Buchanan
W.W. Norton & Company, 2002
250 sider
ISBN: 0393041530