Jørgen Klein har akkurat blitt prorektor for forskning på Høgskolen i Hedmark. Og hva gjør en prorektor?

– Jeg startet 1. september, så det lurer jeg også på, svarer Klein – men har egentlig svaret:

– Jeg har ansvaret for forskningen på hele høgskolen.

Den skal han vise fram utad, for eksempel til Kunnskapsdepartementet. Innad skal han holde orden på forskningsprosjektene, få inn ekstern finansiering, utvikle doktorgradsprogrammer og fordele stipender og ressurser.

– Og så blir det jo litt snorklipping med kappe, sier Klein.

Han er samfunnsgeograf, og tok doktorgraden på avskogingen på Madagaskar. Siden har han holdt til på Hamar, med undervisning i geografi, samfunnsfag, globalisering og utvikling.

Hva er den beste fagboka du har lest?

En bok har hatt mest innflytelse på hans eget faglige arbeid, og en annen bok liker han aller best.

Boka Land degaradation and society fra 1987, redigert av Piers Blaikie og Harold Brookfield definerte fagfeltet hans, politisk økologi, gjennom å legge et kritisk og tverrfaglig perspektiv på miljøproblemene.

Klein leste boka da han studerte geografi, og den gjorde faget anvendbart og relevant for å forstå de store utfordringene i verden.

– Boka introduserer en helhetlig tilnærming til miljøproblematikken. Forfatterne viser at om vi skal gjøre noe med miljøproblemer i sør, må vi gå til de underliggende årsakene. Vi må gjøre noe med fordeling og urettferdighet, sier Klein.

Enkelt sagt ble miljøproblemer i fattige land på 70-tallet forklart slik: befolkningen vokser, derfor hugger de trær. Fra 1987 da boka til Blaikie og Brookfield kom, stilte forskere nye spørsmål: hvorfor er de fattige, hvorfor må de hugge trær?

Den aller beste fagboka Klein har lest, bygger på den første: Misreading the African Landscape fra 1996 av James Fairhead og Melissa Leach.

– De tar for seg avskogingen i et område i Guinea, som er en mosaikk av skogklynger og savanne. Den dominerende historien som både myndigheter og donorer forteller er at området gradvis har blitt avskoget i takt med befolkningsøkningen. Forfatterne ville studere dette nærmere. De brukte en rekke kilder, både historiske dokumenter fra kolonitiden, intervjuer med eldre folk, flyfoto og satellittbilder, og fant ut at det slett ikke har foregått noen avskoging i området. De har heller blitt mer skog de siste hundre årene, som følge av økt befolkning.

– Folkene som bor der, har plantet trær rundt sine landsbyer som de bruker til alle mulige nytteformål, fra høsting av frukt til skygge. Disse trærne har så spredd seg naturlig slik at det nå er mer skog i dette området enn det var for 100 år siden. Stikk i strid med det dominerende synet som er blitt bruk for å begrense lokalbefolkningens bruk av skogområdene.

– Måten denne historien fortelles på er glimrende, det er rett og slett spennende lesning!

Hvilken bok vil du anbefale for en som har lyst til å sette seg inn i faget ditt?

– Jeg vil trekke fram boka Politisk økologi – miljø, mennesker og makt av Tor Benjaminsen og Hanne Svarstad fra 2010. De tar utgangspunkt i hvordan maktforhold er grunnleggende for å forstå miljøproblemer, i tråd med arven fra Blaike og Brookfield.

– Boka er riktig så pedagogisk oppbygd og bruker blant annet filmen Avatar som en inngang til å forstå interessekonflikter knyttet til miljø og ressursutnyttelse.

Hvilken fagbok vil du ikke anbefale?

Klein synes det er vanskelig å ikke anbefale bøker, for han mener at også dårlige bøker, eller bøker han er dypt uenig i, kan sette i gang tanker og refleksjoner som er verdifulle.

– Jeg hadde en lærer en gang på praktisk-pedagogisk utdanning som sa at den beste læreboka er en dårlig lærebok. Dette fordi en dårlig lærebok inspirerer studenter til å finne ut av hvordan ting egentlig henger sammen og vil inspirere en lærer til å lage sitt eget undervisningsmateriale.

– Men jeg slet mye med Modern Physical Geography av Arthur N. Strahler og Alan H. Strahler. Dette er en murstein av en bok, skrevet på teknisk engelsk, som tok bort motivasjonen til å lære naturgeografi fra mang en grunnfagsstudent på geografi. Som fersk student prøvde jeg å lese boka fram mot eksamen og det var en sann lidelse. I ettertid har jeg innsett at boka er grundig og bra på mange måter, men egner seg bedre som et oppslagsverk innenfor konkrete tema, enn som en bok man leser fra perm til perm som blodfersk student.

Hva er ditt favorittnettsted for faglig inspirasjon?

– Jeg har ingen åpenbare favoritter, men jeg må si, uten at det blir for ryggslikkende, at forsking.no er veldig bra. Har finner jeg alltid mye av interesse. Jeg vil også nevne at khrono.no er blitt en veldig god nettavis for det som rører seg i UH-sektoren. Ellers får jeg mange gode faglige tips på twitter.