Myanmars elefanter gir forskere unike data

Myanmars militærjunta har gjennom generasjoner brukt elefanter som arbeidskraft til skogdrift. Forskere har fått fatt i data om elefantene som vil hjelpe den truede dyrearten med å få flere unger.

Publisert

Fakta:

Det finnes tre elefantarter: To afrikanske elefantarter (Loxodonta africana og Loxodonta cyclotis) og den asiatiske elefanten, også kjent som den indiske elefanten (Elephas maximus).

Asiatiske elefanter har blitt brukt som arbeidsdyr av mennesket i mer enn 5500 år. De ble tidligere brukt som transportdyr i kriger og til å transportere tømmer ut av skogen.

I dag arbeider det fortsatt omkring 2700 elefanter i Myanmars regjeringsstyrte tømmerindustri. Dette er verdens største bestand av asiatiske arbeidselefanter.

Kilde: Virpi Lummaa og Gyldendals åpne leksikon

Fakta:

Myanmars tømmerindustri fører nøye regnskap med arbeidselefantene sine.

Hver elefant får en tatovering og blir tildelt en loggbok.

I loggboken blir en lang rekke opplysninger om elefantene notert; for eksempel når den ble født (eller fanget), hvem moren er, hvor mange unger den får, opplysninger om helse, dødsårsak og lignende.

Myanmars tømmerindustri har tatt vare på loggbøker fra de siste fem generasjonene av arbeidselefanter, omkring 10.000 individer.

En burmesisk dyrlege som tidligere arbeidet for Burmas tømmerindustri har digitalisert en stor del av loggbøkene. Dermed kan dataene nå brukes til en rekke forskningsformål.

Den burmesiske dyrlegen arbeider nå for Virpi Lummaas forskningsgruppe.

Kilde: Virpi Lummaa

[gallery:1]Det hele begynte med et tilfeldig møte i en taxi i London.

Den finskfødte forskeren og zoologen Virpi Lummaa møtte en burmesisk kvinne som fortalte at hun var dyrlege og tidligere hadde arbeidet for elefantavdelingen under det burmesiske militærdiktaturet.

Møtet endte med at Lummaa fikk tak i et datasett som var større enn det de fleste forskerne tør drømme om.

– I mer enn 100 år har skiftende burmesiske regjeringer hatt omkring 2500 elefanter i arbeid i landets skogdrift. Det har blitt ført nøye regnskap med hver eneste elefant, og det betyr at det har blitt skapt et helt unikt datasett.

– Det var som å vinne 100 års forskning med ett slag, forteller Lummaa, som er leder av en forskningsgruppe ved Sheffield University.

Hun presenterte nylig forskningen sin på en konferanse ved Syddansk Universitet i Odense.

Elefanter sleper tømmer

Burma – eller Myanmar, som landet offisielt heter – bruker i dag omkring 2700 elefanter som arbeidskraft i den regjeringsstyrte skogindustrien, forteller Lummaa.

Elefantene blir brukt til å slepe tømmer, og særlig i kupert terreng er dyrene nyttige, mener forskeren.

De burmesiske elefantene begynner opplæringen fra de er omkring fem år gamle.

– Det er da elefantungene normalt slutter å drikke melk fra moren. Så blir de skilt fra moren og begynner treningen, forteller Lummaa.

Elefantungenes trening styres av en såkalt mahout – hindi for elefantpasser, et ord som brukes over hele Asia.

– Mahouten er normalt en ung gutt på 10–15 år som får tildelt en elefantunge. De begynner å trene sammen, og når elefanten fyller 17 år, begynner de å arbeide. De vil typisk arbeide sammen hele livet og bli gamle sammen, forteller Lummaa.

Loggbøker gir data over elefanter

Hver eneste elefant har en loggbok hvor det noteres opplysninger om hvor og når elefanten blir født, hvem moren er, hvilke sykdommer og behandlinger elefanten får gjennom livet, hvor mange unger den får og lignende.

Den burmesiske tømmerindustrien har tatt vare på loggbøker fra de siste fem generasjonene av elefanter, og dermed har Virpi Lummaa og forskergruppen hennes fått adgang til detaljerte data over ikke mindre enn 10 000 elefanter.

– Det er en svært stor befolkning å arbeide med, og som forsker er det helt fantastisk. Det er samlet inn så mange forskjellige slags data om elefantene, noe man ikke kunne drømme om å oppnå i en vill bestand, sier Lummaa.

Parer seg med ville elefanter

Når elefantene har arbeidet i skogen hele dagen, blir de sluppet ut i det fri. Det betyr at de kan pare seg med ville elefanter – noe de ofte gjør, forteller Lummaa.

– Om natten kan de pare seg med hvem de vil. Det er ikke mennesker som styrer avlen, så ut fra et rent biologisk synspunkt har de en naturlig reproduksjon, og det gjør det ekstra interessant å undersøke disse elefantene, sier Lummaa.

Forskerne er spesielt interessert i å se på elefantenes formering fordi den asiatiske elefanten er en alvorlig truet dyreart. Ifølge Verdens naturfond, WWF, har den ville bestanden blitt redusert med omkring 50 prosent i løpet av de siste 60–75 årene, primært på grunn av jakt og innskrenkning av elefantenes levesteder.

Forskning skal føre til flere fødsler

For å få snudd den negative utviklingen, er det viktig å få en forståelse for hvordan elefantenes reproduksjon kan forbedres, mener Lummaa.

– De asiatiske elefantene er alvorlig truet. Man mener at omkring en fjerdedel av bestanden lever i fangenskap, og Myanmar har verdens største samling av elefanter i fangenskap. Denne elefanten står i fare for å bli utryddet hvis man ikke klarer å forbedre fødselsraten, sier Lummaa.

Hun får støtte fra den tyske forskeren Joseph Saragusty. Han forklarer at afrikanske elefanter på ingen måte er like truet.

– De ville asiatiske elefantene har en svært uhyggelig framtid foran seg. Bestanden blir stadig mindre. Vi må finne en måte å beskytte dem på, sier Saragusty, som arbeider ved det tyske Leibniz-instituttet for dyreforskning (IZW).

Bestanden er ikke bærekraftig

I dag blir det ikke født nok arbeidselefanter i Myanmar til at tømmerindustrien kan opprettholde sin store bestand. For å supplere bestanden fanger burmeserne derfor ville elefanter.

– Tidligere fanget de flere hundre i året, men nå er det omkring 50. Det er ikke en massiv fangst, men det tar mange år før en elefant begynner å reprodusere seg, så det kan være nok til at bestanden utryddes.

– Vi håper å få slutt på fangsten gjennom å forbedre fødselsraten, sier Lummaa.

Ekstra ille å fange elefanter

Virpi Lummaas forskning har blant annet vist at det både er lavere fødselsrater og høyere dødelighet blant de arbeidselefantene som har blitt fanget i naturen, sammenlignet med de som fødes i fangenskap.

– Det betyr at det er ekstra ille å fange ville elefanter. Man fjerner ville elefanter som snart ville begynne å reprodusere seg i det fri, og samtidig får de dårligere overlevelsesevne i fangenskap. Nivåer av stresshormoner viser at de fortsetter med å være stresset selv 20 år etter de ble fanget. Så de fortsetter å være ulykkelige, sier Lummaa.

Halvparten av bestanden av arbeidselefanter er født i fangenskap, mens resten er født som ville elefanter. Hun forklarer at fangsten medfører et stort press på dyrene.

– Det er vanskelig for elefantene, for de blir skilt fra familiene sine. Elefanter lever i store familiegrupper, og de har tette bånd til hverandre, sier Lummaa.

Bør arbeidselefanter forbys?

Lummaa påpeker hun at hun i prinsippet ikke er motstander av bruken av elefanter som arbeidsdyr – forutsatt at tømmerindustrien kan opprettholde en selvforsynt bestand.

Hun påpeker blant annet at elefanter er langt mer miljøvennlig enn maskiner.

– Miljømessig er det en mye bedre løsning, særlig i fjellskråninger. Elefantene kan hente tømmeret enkeltvis, slik at de ikke trenger å felle store områder og bygge veier til store maskiner. Når man bygger veier inn i skogene, blir det også lettere for krypskyttere å få adgang til elefantene.

I Thailand er elefantene arbeidsløse

Både forskere og dyreaktivister har kritisert elefantenes arbeids- og leveforhold.

I Thailand ble det forbudt å bruke elefanter som arbeidsdyr i tømmerindustrien i 1989.

Ifølge et notat fra FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO) innebar forbudet at mange av elefantene endte i illegalt skogsarbeid, ble ansatt i turistindustrien eller ble arbeidsløse og streifet rundt i gatene i Bangkok og andre store byer sammen med sin mahout.

– Det er ikke uproblematisk å forby bruken av elefanter i tømmerindustrien. I Thailand fikk de plutselig flere tusen arbeidsløse elefanter på gatene. De hadde ikke noe å ta seg til, og man kan ikke bare slippe dem løs ute i skogen, når de har levd i fangenskap hele livet.

– De vil komme tilbake og søke etter kontakt med mennesker – det er de vant til, sier Virpi Lummaa.

Mange vil sikkert finne det spesielt at du samarbeider med tømmerindustrien, som er ledet av den burmesiske regjeringen. Hvordan er de å arbeide sammen med?

– De er faktisk svært hjelpsomme. De ønsker også å forbedre reproduksjonsraten, men de har ikke de ressursene og forskerne som skal til. Så det er faktisk et godt samarbeid, som alle vinner på, avslutter Virpi Lummaa.

Referanser:

Khyne U. Mar, Mirkka Lahdenperä og Virpi LummaaCauses and Correlates of Calf Mortality in Captive Asian Elephants (Elephas maximus), Plos One (2012), DOI: 10.1371/journal.pone.0032335

Hannah S. Mumby, Alexandre Courtiol, Khyne U. Mar og Virpi LummaaBirth seasonality and calf mortality in a large population of Asian elephants, Ecology and Evolution (2013), DOI: 10.1002/ece3.746

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.