Kritiserer hets mot fremmede arter

Vi vet for lite om den opprinnelige naturen til å skjelne mellom innfødte og fremmede arter. Derfor bør vi la fredelige innvandrere som den svarte svanen være i fred, mener miljøhistoriker.  

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Invasive arter

Skov- og Naturstyrelsen definerer invasive arter som «dyr- og plantearter som av mennesket er blitt flyttet fra en del av verden til en annen og som påvirker hjemlige arter negativt».

Biologers kamp for å bevare den opprinnelige naturen er grunnleggende problematisk, mener den skotske miljøhistorikeren Christopher Smout, som er grunnlegger av Institute of Environmental History ved University of St Andrews.

Han har studert menneskers forhold til såkalte invasive arter, og han har nylig fått en del oppmerksomhet i Storbritannia for boken «Exploring Environmental History», hvor han retter skarp kritikk mot fiendtligheten overfor arter fra andre land, som svartsvane og stivhaleand.

Ved den første verdenskongressen for miljøhistorie, arrangert i forrige uke i København, av Roskilde Universitet og Malmø Högskola, langet Smout igjen ut mot biologenes fokus på hvilke dyr og planter som er innfødte, og hvilke som er fremmede.

Vi vet nemlig for lite om hvordan den opprinnelige naturen egentlig så ut, mener han.

Svalen er kanskje ikke dansk

– Problemet er å definere opprinnelig natur. Det er ganske vanskelig, sier Smout og henviser til at man i Storbritannia som en tommelfingerregel definerer naturen for 10 000 år siden som den opprinnelige.

– Hva kunne være mer dansk enn en svale? Hvis man tenker på hvor mange svaler det var i Danmark for 10 000 år siden, så må man spørre:

– Hvor skulle de ha bygget rede? De må ha bygget reder i klipper eller noe slikt? Steder som de nå ikke lenger bygger rede i, sier Smout og sår tvil ved om svalen opprinnelig er dansk, hvis man skulle følge den britiske definisjonen.

– Kanskje kom svalene for 8000 år siden, da folk begynte å bygge skikkelige hus. Kanskje kom de med de første menneskene som bygget staller. I så fall er de ikke en del av opprinnelig dansk natur. Vi vet ingenting om det, men vi liker dem så mye at vi helt sikkert ville forsvare svalene, sier den skotske historikeren.

Han poengterer at kulturelle verdier spiller en stor rolle i å definere hva som hører hjemme eller ikke.

25 dyr og 18 planter figurerer på Skov- og Naturstyrelsens liste over invasive arter.

– Ideen om innfødte og fremmede arter er et temmelig moderne begrep. For hundre år siden ville folk normalt ikke ha brukt slike begreper. De ville ha snakket om venner og fiender i naturen.

– Vennene dine var arter som svarttroster, de som var uskadelige for bonden. Fiendene dine var arter som skogsduen, som spiste av kornet, forklarer Smout, som på mange måter foretrekker den gamle tankegangen om nytte- og skadedyr.

Sørgelig å utrydde fredelig innvandrerfugl

Han er enig med de fleste biologene i at man bør bekjempe invasive arter som mordersnegler og bisamrotter, fordi de har en beviselig skadelig effekt på naturen. Men hvis fremmede dyr slår ned seg og lever i harmoni med naturen, mener Smout at man bør la dem være.

Derfor bekymrer det ham at vår hjemlige svanes australske fetter, sortsvanen, er blitt stemplet som «uønsket» i den danske naturen.

Skov- og Naturstyrelsen, som har opprettet en liste over invasive arter som bør bekjempes, vil forhindre den fremmede fuglen i å slå ned seg i Danmark fordi den er kommet hit med hjelp fra mennesker.

– En svart svane - er den virkelig til skade for noen? Den hvite svanen er utrolig vanlig i Danmark og blir mer og mer vanlig, så hvorfor ikke ha noen få svarte, spør han.

– Noen få svarte svaner og litt hvite svaner - det ville ikke bekymre meg noe særlig, sier historikeren.

Smout mener ikke at det er grunn til å utrydde fuglen. Det er nemlig ingen bevis for at de svarte svanene skader den danske naturen.

– Jeg synes det er temmelig sørgelig hvis det er det man vil gjøre, for de virker ikke som de gjør noen skade. Bare fordi de ikke er danske, skal man ikke gå rundt og ta livet av dem, mener Smout, som også langer ut etter jakten på stivhaleanden.

Arters seksuelle preferanser

Skov- og Naturstyrelsen oppfordrer til at landets jegere holder geværet rettet mot stivhaleanden og bekjemper fuglen som «skadevoldende vilt», på tross av at andens levemåte ikke er skadelig for dansk natur.

Problemet er at stivhaleanden har krysset Atlanterhavet ved menneskehjelp, og at den iblant flyr sørover til Spania, hvor den parer seg med den svært sjeldne hvithodeanden. Det skaper faunaforurensning og tynner ut bestanden av de rene hvithodeendene.

Men det er ikke en god nok grunn til å skyte stivhaleanden, mener Smout.

– Jeg synes det er å gå for langt med menneskelig intervensjon. Hvis en art har lyst til pare seg med en annen, så kan jeg virkelig ikke se hvorfor de ikke skulle få lov til det. Å blande seg inn i andre arters seksuelle preferanser virker upassende for meg, sier skotten.

Han foreslår i stedet at man lar endene være og naturen gå sin gang – selv om spanjolene risikerer å miste sin sjeldne hvithodeand.

– Men det er ikke et problem for arten, er det vel? Det er kanskje et problem for spanjolene, men det er ikke et problem for arten. Den slags arter parer seg med hverandre og produserer en hybrid.

– Den hybriden er enten bedre til å greie seg i det lokale miljøet, noe som gjør at den vil blomstre opp – og i evolusjonære termer skulle man tro at det var en fordel for arten – eller så vil den dø ut, og da har den rene hvithodeanden antagelig en fordel overfor hybriden, sier Smout.

Staten: – Bedre å forebygge enn å helbrede

Skov- og Naturstyrelsen fastlegger i samarbeid med internasjonale organisasjoner den danske politikken ovenfor fremmede arter.

Biologen Hans Erik Svart fra Skov- og Naturstyrelsen avviser at man med jakten på stivhaleanden vil legge seg opp i dyrenes paringsvaner. Motivet er å holde endene fra hverandre, slik at man kan bevare bestanden av de rene hvithodeendene i Spania.

– Hvis du ikke vil at den ene hybridisere ut, så bør du sørge for at de ikke kommer i nærheten av hverandre. Hvis du tillater at de kommer i nærheten av hverandre, så tillater du også at den ene arten kommer på listen over utryddete arter, sier Svart.

Skov- og Naturstyrelsen skjelner mellom hjemlige og fremmede arter ut fra hvor de har sin naturlige utbredelse.

Det avgjørende er ifølge Svart at stivhaleanden ikke har krysset Atlanterhavet av seg selv. Anden er blitt importert til Europa av mennesker, og derfor har menneskene et ansvar.

– Hvis mennesker har flyttet på noe og skapt ubalanse, så bør vi prøve å gjøre det godt igjen, sier Svart.

Han medgir at det ikke er bevis for at den lille bestanden av svarte svaner gjør skade på naturen i Danmark. Men bestanden av svarte svaner kan vokse, og konsekvensen av en stor bestand svarte svaner er ukjent.

Derfor er fuglen på listen over uvelkomne arter ut fra et forsiktighetsprinsipp om at det er bedre å forebygge enn å helbrede.

– Vi vil heller ha dem vekk før de lager en ulykke. Det er billigere og mer effektivt. Hvis vi hadde tatt de første 2-3 mordersneglene og drept dem, ville mange mennesker ha vært glade. Hvis vi venter for lenge, mister vi sjansen, forklarer biologen.

Minner om rasisme

Men argumentet om å «la tvilen komme naturen til gode», som Svart uttrykker det, og utrydde de svarte svanene i Danmark fordi de muligens kan forrykke den naturlige balansen, er ikke godt nok, mener den skotske miljøhistorikeren.

Han er blitt kjent i Storbritannia for å mene at det grenser til rasisme å jakte på arter bare fordi de stammer fra et annet land.

– Hvis man sier at noe ikke er velkomment her fordi det ikke er autentisk britisk, så er det kvasi-rasistisk. Hvis det er begrunnelsen, så svarer det til en rasistisk melding, sier Smout og legger til:

– Jeg har en dypfølt innvending mot folk som utrydder dyr fordi disse dyrene ønsker å pare seg med andre arter. Hvis det er den eneste grunnen, så virker det også kvasi-rasistisk for meg, sier han.

Smout går videre og advarer mot at innvandrere kan føle seg støtt av den fiendtlige innstillingen overfor dyr fra fremmede land.

– Jeg føler meg støtt, og jeg kjenner folk i Storbritannia som er blitt fornærmet over den slags holdninger, sier Smout.

Hans Erik Svart fra Skov- og Naturstyrelsen avviser at man kan sammenligne mennesker og dyr på den måten.

– Dette med å rote sammen dyr og mennesker – det er ikke det det handler om her. Det handler om å bevare en del av naturen og forsvare noen arter fra å dø ut, sier han.

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker

Om Christopher Smout (Wikipedia)

Skov- og Naturstyrelsens liste over invasive arter

 

Powered by Labrador CMS