Du har helt sikkert sett bilder av denne ikoniske sommerfuglen. Monarkene er store og knall oransje med et gjenkjennelig svart og hvitt mønster. De er vanligst i Nord-Amerika. De vandrer over lange distanser og overvintrer i Mexico og California. Her sitter de tett i tett slik at hele trær dekkes av tusenvis med vinger.

Nå har en forskergruppe i Florida avsluttet en 37 år lang studie av arten. Forskere fant ut at det har blitt færre og færre av dem siden 1985. Mest dramatisk har bestanden sunket de siste årene. Siden 2005 har det blitt 80 prosent færre monarksommerfugler i Florida og på overvintringsplassen i Mexico.

– Dette er alarmerende, sier Jaret Daniels som jobber ved Florida Museum of Natural History, i en pressemelding.

Det positive er at forskerne samtidig har lært mye om monarkens levevis og hva den trenger for å overleve.

Henger sammen med økt bruk av sprøytemiddel

Monarksommerfuglene trenger tilgang til silkeurt, en plante i gravmyrtfamilien. Sommerfuglene legger nemlig eggene sine på planten, og larvene er helt avhengig av disse for næring. Siden 2005 har det blitt mye mindre silkeurt i Florida. Dette har sammenheng med økt bruk av plantevernmiddel med glyfosat, virkestoffet i Roundup, ifølge forskerne.

Dersom man lar flere områder med naturlig vegetasjon vokse i fred, vil det være bra for silkeurten og dermed monarkene, ifølge forskerne.

Men flere farer truer. Tropisk silkeurt, som er populært å ha i hagen i deler av USA, kan forvirre sommerfuglene. Forskerne fant også ut at sommerfuglene har et tidsrom på omtrent 3 uker hvor de må vandre fra overvintringsplassene sine og legge egg. Om de legger egg for tidlig eller sent risikerer de at svært få av ungene overlever. Denne balansen kan bli forstyrret av global oppvarming.

– Siden timingen er såpass trang, vil det være katastrofalt for monarkene, sier en av forskerne bak studien, Ernest Williams.

Hovedforskeren bak den nye studien døde rett før den skulle publiseres. Lincoln Brower begynte å studere monarker i 1950-årene. I 1980 jobbet han blant annet sammen med regjeringen i Mexico for å beskytte monarkenes vinterhabitat mot avskoging.

– Ingen har gjort mer for monarkene, sier Williams.

– Det beste vi kan gjøre er å fortsette hans oppdrag, og fortsette og studere og arbeide for å bevare monarkene. Det tror jeg han ville vært stolt av, sier Daniels.

Endrede landskap

Situasjonen for monarkene er et eksempel på hvordan ting i naturen henger tett sammen.

Det er nemlig ikke bare monarker som har problemer i insektriket. En mye omtalt studie fra i fjor viste at 70 prosent av insektene i et tysk naturreservat hadde forsvunnet på 25 år. Det skrev blant annet Aftenposten om. Tidligere har det vært kjent at bier og humler sliter. Det har også blitt færre sommerfugler generelt.

• Les også: Vi vet for lite om hvilke insekter som forsvinner
• Les også: Hvor viktig er bier i naturen?

– Sommerfuglene er i tilbakegang også i Europa, sier Leif Aarvik til forskning.no. Han er overingeniør ved Naturhistorisk museum og har sommerfugler som et spesielt ansvarsområde.

Les også

Oppdager nye sommerfuglarter i Norge hvert år

Han forteller at problemet i stor grad handler om hvordan vi bruker landområder.

– Vi har fått store arealer med monokulturer. Det dyrkes én plante på områder hvor det tidligere var masse forskjellig busker, blomster og trær.

Kanskje synes du å huske at det var flere sommerfugler å se om sommeren når du var barn? Det er det mange som sier, forteller Aarvik.

– Før var det beitedyr overalt slik at det ble lysninger i skogen, og man hadde enger som ikke ble gjødslet. Med en gang du begynner å gjødsle engene så får du bare gress, og alle blomstene forsvinner, da forsvinner også de fleste insektene. Du får landskaper som består av enten tett granskog, åker eller gress.

Trenger blomsterengene

I dag står 459 sommerfugltyper på den norske rødlista, mens 319 er truet. Artene som lever i skogen er ikke like truet som arter som lever i åpent landskap. Men det er nyanser. Arter som trenger gammel skog er i tilbakegang.

Det er gjøres en del arbeid for å bevare blomsterenger og dermed artsmangfold noen steder. Men Aarvik tror ikke det gjøres nok i dag.

– Det er klart det er veldig viktig å ta vare på variert landskap. Vi taper masse hvis en stor del av floraen og faunaen vår blir borte.

– Hvor viktig er forskning for å bevare artsmangfoldet?

- Forskning er viktig, men jeg tror ikke det største problemet er mangel på kunnskap. Vi vet allerede veldig mye om hvorfor arter blir borte. Problemet er viljen og evnen til å gjøre noe med det, til å ta vare på nok natur.

– Det er et voldsomt press fra økonomiske interesser. Det ser vi også i Norge. Vi har næringsinteresser i skogbruk og landbruk som gjør at man ikke alltid klarer å ta vare på det man ønsker.

Referanse:

Lincoln P. Brower m. fl: "A long-term survey of spring monarch butterflies in north-central Florida". Journal of natural history. September 2018. Sammendrag