Strandrydding har blitt en aktivitet som samler folk over hele verden. Du får en følelse av å være del av noe større enn deg selv, mener forsker.(Foto: Phil Noble/Reuters/NTB)
Det må ryddes opp i strandryddingen, mener forsker
Det folkelige engasjementet for å rydde plast fra strendene er enormt. Men med dette har det oppstått et kaos som det også må ryddes opp i, ifølge forsker.
Vinteren 2017 strandet en hval på Sotra utenfor Bergen. Den var syk. Da den skulle avlives viste det seg at den hadde spist mer enn 30 plastposer.
Historien om hvalen rørte og engasjerte hele Norge.
– Vi har drevet med strandrydding i Norge før, men denne hvalen ble utslagsgivende for det store engasjementet for å plukke plast langs strendene våre, sier forsker Eugene Guribye.
Prøver å finne løsninger
Han er forsker ved NORCE Norwegian Research Centre og har ledet et aksjonsforskningsprosjekt. Det betyr at forskeren selv har deltatt aktivt i rydding av plast.
Prosjektet skal bunne ut i forslag til løsninger på hvordan man best kan tilrettelegge for lokalsamfunnsengasjementet rundt opprydding av marin plastforsøpling.
Eugene Guribye ble så engasjert i strandrydding da han begynte å forske på det, at han selv ble en aktiv rydder.(Foto: Fredrik Opheim)
Guribye har ryddet og vært deltakende observatør i opprydningsaksjoner rundt Raet nasjonalpark i Arendal fra 2016 til 2020.
I tillegg har han gjort en rekke intervjuer med sentrale personer, blant annet i Arendal kommune og Agder fylkeskommune og andre steder i landet.
I en særstilling
Forskeren har tidligere forsket mye på frivillighet.
Han mener at strandrydding er i en særstilling når det kommer til folkelig engasjement.
– Det er mye snakk om aktivt medborgerskap og hvordan man skal få lokalbefolkningen engasjert i omgivelsene sine. Som oftest handler det om at det offentlige har ambisjoner på vegne av frivilligheten.
Det spesielle med engasjementet rundt strandrydding at det kommer både ovenfra og nedenfra, mener han.
– Folk selv er engasjert, og ikke bare gjennom frivillige organisasjoner. Det er mange enkeltpersoner som står bak.
Å tilrettelegge og støtte opp under den type engasjement er derfor veldig viktig, sier Guribye.
– Jeg kan ikke tenke meg et bedre eksempel på aktivt medborgerskap i vår tid enn dette.
Mye kaos
Men nå er det for mye kaos i strandryddingen, mener forskeren.
Annonse
– Kaoset dukker opp fordi det er så fragmentert.
Det er et høyt antall instanser som har delansvar for noe av arbeidet, men ikke alt. Det gjør det vanskelig.
Fylkesmannen har fått ansvaret for å koordinere arbeidet. Men det er ikke spesifisert noe sted hvordan det skal koordineres. Det er ikke fulgt noen nye midler med det heller.
Kan bli politianmeldt
Derfor går uerfarne rundt og rydder på de samme strendene, mens andre steder blir det ikke ryddet.
Noen har blitt politianmeldt fordi de har ryddet på feil sted på feil tid. Enten fordi de er inne på privat område eller at de beveger seg inn i vernesoner.
Lovverket er komplisert. Derfor er det veldig vanskelig for en enkelt innbygger å holde oversikt regelverk som kan være aktuelt når man plukker plast, mener forskeren.
Og det er i praksis en omfattende oppgave for ansatte hos Fylkesmannen å holde oversikt over hvem som gjør hva, hvor det ryddes og hvor behovet er.
Sårbart
I praksis er det de som er ute og rydder som prøver å holde litt oversikt over dette. Det er ofte små organisasjoner som tar lederskapet i den lokale oppryddingen. Det er ugunstig og svært sårbart at de skal ha dette ansvaret, mener Guribye.
Prinsippet er i dag at den som forurenser, skal betale for oppryddingen.
– Også dette er det veldig vanskelig å følge opp i praksis. Det krever mye ressurser å finne ut hvem som eier plastsøppelet og hvordan det skal betales for dette arbeidet.
Annonse
Må rydde opp i kaoset
Kunnskapen som kommer ut av prosjektet skal styrke og forbedre lokalsamfunnets engasjement for å rydde marint søppel.
Forskeren har noen konkrete forslag til løsninger.
Blant annet foreslår han en nasjonal strategi mot marin plastforsøpling, og å gjøre et klart skille mellom det arbeidet frivillige skal gjøre og det som bør overlates til profesjonelle.
Fare for at engasjementet daler
Opprydding i krevende områder er nok best tjent med å bli satt ut til profesjonelle, mener han.
Det kan for eksempel være veldig krevendefor frivillige i den ytre delen av kysten i Nord-Norge, der du må ut med båt og der det er enorme mengder plast enkelte steder.
Her er forskerens hovedanbefalinger:
• Utvikle en nasjonal strategi mot marin plastforsøpling
Undersøk mulighetene for å legge inn transport av marint plastavfall fra frivillige oppryddinger som en del av rammeavtalene med avfallsselskapene
Gjør et klarere skille mellom profesjonelt og frivillig oppryddingsarbeid.
• Opprett stillinger for regionale koordinatorer samfinansiert av offentlig og privat sektor
• Sett av ressurser til å følge opp og utvikle kompetanse om bedre ivaretagelse av forurenser betaler prinsippet
Bruker vi frivillige til slike oppgaver, risikerer vi å få et veldig instrumentelt syn på frivillighet, tror han.
– Vi vet dette gjennom erfaring fra annet frivillig arbeid, sier Guribye. Han sammenlikner med det enorme engasjementet under flyktningkrisen i 2015. Da dro mange fra Norge til øya Lesbos i Hellas for å hjelpe til. Det førte til litt mye kaos og et behov for system.
Da forsvant en god del av engasjementet. Blant annet fordi folk følte at de ble satt til å gjøre en ordinær jobb, ikke å hjelpe til.
Det er viktig å beholde det lokale engasjementet i dette arbeidet, mener Guribye.
Derfor mener han at det bør legges til rette for et system hvor de frivillige selv kan organisere arbeidet.
Annonse
Digitale ordninger
En oppryddingsaksjon kan være overraskende komplekse å organisere, har forskeren oppdaget.
For eksempel må det finnes tilgjengelig utstyr for å rydde og ordninger for levering og bortkjøring av søppelet.
Gjennom gode digitale løsninger kan privatpersoner, frivillige organisasjoner, bedrifter og offentlige virksomheter få den oversikten de trenger, mener han.
– Legges det godt til rette, så trenger man ikke å bruke så stor innsats på å koordinere denne type engasjement, mener Guribye.
Åpnet portal
Det finnes allerede en kartløsning som heter Rydde. Den ble lansert i april i år. Den skal gjøre det mulig for folk å rapportere der de ser det er behov for rydding og rapportere der de selv har ryddet. Den vil også gjøre det mulig å finne ut hvor du kan finne ryddeutstyr, hvilke steder som er adoptert av bedrifter og organisasjoner som selv sørger for rydding.
Men da portalen ble åpnet var ikke funksjonene for dette på plass.
– Hvis dette kommer ordentlig i bruk kan derfor Fylkesmannen få bedre oversikt og man kan identifisere steder der det ryddes lite, mener forskeren.
Støtter anbefalingene
Naturvernforbundet støtter anbefalingene i rapporten, skriver fagrådgiver Joakim Gulliksen i en epost til forskning.no.
– Selv om frivillig opprydning er viktig, kan man ikke fortsette å legge størstedelen av ansvaret på frivilligheten. Det kreves mer ressurser og økt profesjonalisering samtidig som man opprettholder støtten og legger til rette for frivilligheten.
Samarbeid mellom kommuner, avfallsselskaper og lokale miljøorganisasjoner er viktig, mener Gulliksen.
Annonse
– For en nasjonal plan for opprydning kunne vi sett for oss et prioriteringssystem ala det man har for miljøgifter med fargekoder slik at man kan prioritere de mest forsøplede stedene med størst risiko for dyrelivet.
Naturvernforbundet mener også at rapporten viser et stort behov for bedre beredskap og mer midler til oppfølging av forsøplingssaker slik at prinsippet om at forurenser betaler også gjelder i praksis.
Et Kinderegg
En meningsmåling utført av Universitetet i Bergen i 2019 viser at 9 av 10 nordmenn er bekymret for plast i havet. Til sammenlikning er bare litt i overkant av 5 av 10 bekymret for drivhuseffektene.
Guribye mener at årsaken til det store folkelige engasjementet rundt strandrydding er enkelt å forklare.
– Dette er veldig konkret. Det ligger plast og flyter synlig i havet og på strender. Alle ser problemet, og det er mulig å gjøre noe på kort tid. Klimasaken er mer abstrakt og den splitter folk politisk på en helt annen måte.
Det handler også om det sosiale aspektet.
– Det er en fin sosial aktivitet du kan gjøre sammen med familie, venner eller et dugnadslag. I tillegg gir det deg fine naturopplevelser og god trening. Det kan være tungt arbeid å rydde søppel i fjæresteinene en hel dag.
– Og ikke minst får du en opplevelse av å være en del av noe som er større enn deg selv, mener forskeren.
Det nytter!
Å plukke plast på strendene kan nok av og til føles som om ta en dråpe ut av havet for den som rydder strender, år etter år.
Nytter det egentlig?
Det har en forskere ved den uavhengige kompetansebedriften SALT undersøkt i en studie. De har analysert mengden søppel på strendene i Lofoten fra 2011 til 2018.
– Konklusjonen er at det nytter å rydde. Studien gir gode bevis på at strandsøppel er i moderat nedgang i Lofoten-regionen, sier Marthe Larsen Haarr ved SALT i Svolvær til NRK.
Den totale mengden søppel som kommer inn per 100 meter strand har blitt redusert med 25 kilo i løpet av de åtte årene, sier Haarr. Dataene er samlet inn av vanlige folk som rydder strendene der.
I studien kommer det fram at frivillige i snitt har ryddet litt under 1 prosent av kystlinjen i Norge årlig. I Lofoten har blitt ryddet rundt 5 prosent av kystlinja årlig.
