Slik Carl von Linné systematiserte dyre- og planteriket på midten av 1700-tallet, arbeider nå forskere med å utvikle et system for å beskrive og kartlegge alle naturtyper som fins i vårt langstrakte land. (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)
Slik Carl von Linné systematiserte dyre- og planteriket på midten av 1700-tallet, arbeider nå forskere med å utvikle et system for å beskrive og kartlegge alle naturtyper som fins i vårt langstrakte land. (Foto: Gorm Kallestad, NTB Scanpix)

Derfor kartlegger forskere norsk natur

Har norske biologer vært for opptatt med å forske på vakker og tiltalende natur?

Published

I samarbeid med forskningsmagasinet Apollon

Naturtyper

Definert slik i naturmangfoldloven: «Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.»

Det norske systemet for beskrivelse av naturvariasjon og naturtyper har fått navnet «Natur i Norge» (NiN). NiN eies av Artsdatabanken, som også finansierer arbeidet med å utvikle systemet. 

Arbeidet med å utvikle NiN startet i 2005, og første versjon av systemet ble offentliggjort i 2009, samme år som naturmangfoldloven ble vedtatt. 

I 2015 ble versjon 2 av NiN ferdig, og da ble det også politisk bestemt at NiN-systemet skal legges til grunn for all offentlig finansiert naturkartlegging i Norge.    

Særegne norske naturtyper

Isinnfrysingsmark er åpen fastmark med hei- eller engpreg i eller nær bunnen av forsenkninger i terrenget (fortrinnsvis dødisgroper), som i perioder kan dekkes av stagnerende vann og iblant fryse inn i is om vinteren.

 Arktisk steppe omfatter jorddekt fastmark i klart kontinentale områder på Svalbard – kjent fra Wijdefjorden med sidefjorder. Kjennetegnes av særpregete samfunn dominert av grasaktige arter. Arktisk steppe mangler bunnsjiktet av moser og lav som er karakteristisk for fjellhei, leside og tundra, dominerende natursystem-hovedtype i omkringliggende, mindre kontinentale områder.

Ekstrem-kildesnøleie er snøleier på permanent overrislet mark i fjellet. Typen finnes nedenfor store snøfonner og tilføres smeltevann fra disse gjennom store deler av vekstsesongen. Ekstrem-kildesnøleier tilføres vann med svake til temmelig sterke kildeegenskaper, dvs. permanent tilførsel av friskt, oksygenrikt vann med jevn temperatur og kjemisk sammensetning.

(Kilde: Artsdatabanken)

Mens verdens – fortsatt – sprudlende, biologiske mangfold finnes i såkalte nøkkelbiotoper og spesielle verneområder, er det hverdagsnaturen rundt oss som produserer mesteparten av de viktige naturgodene vi mennesker er så avhengige av: Rent vann, flom- og rassikring, god og produktiv jord til matdyrking og pollinerende insekter til frukt og grønnsaker. 

–  Forskere liker å studere natur der det er mange arter til stede som påvirker hverandre på intrikate måter. Dette gjør at vi biologer har en tendens til å legge forskningsprosjektene våre til villmarka, langt fra folk. Vi vet ikke hvordan det står til med den norske naturen som helhet. Det må vi forskere ta litt på vår kappe, sier biologiprofessor Vigdis Vandvik ved Universitetet i Bergen (UiB).

Dette er en av grunnene til at forskere over hele Norge har begynt kartleggingen av den økologiske tilstanden til all natur i vårt ganske land.      

Moderne Carl von Linné-er

Arbeidet med å fastslå den økologiske tilstanden til den norske naturen, ledsages av en kartlegging av de ulike typene natur som omgir oss. 

Slik Carl von Linné systematiserte dyre- og planteriket på midten av 1700-tallet, arbeider nå den norske Artsdatabanken og en gruppe forskere fra Universitetet i Oslo og UiB, i samarbeid med mange andre fagmiljøer, med å utvikle et system for å beskrive og kartlegge alle naturtyper som fins i vårt langstrakte land.

Naturmangfoldloven definerer en naturtype som følger: 

– Norsk natur har fantastisk variasjon: fra fjord til fjell og sør til nord, sier professor Vigdis Vandvik ved UiB. Hun ønsker å skape «helsedata» for norsk natur. (Foto: UiB)
– Norsk natur har fantastisk variasjon: fra fjord til fjell og sør til nord, sier professor Vigdis Vandvik ved UiB. Hun ønsker å skape «helsedata» for norsk natur. (Foto: UiB)

Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.

Professor Olav Skarpaas ved geoøkologisk forskningsgruppe på Universitetet i Oslo er en av forskerne som nå jobber å systematisere norske naturtyper.

– Det fins enormt med naturvariasjon på ulike nivåer, fra små livsmiljøer til store landskap, som de fleste av oss bare har vage ideer om, mener Skarpaas.

Når norske forskere har satt seg ned for å definere, kategorisere og systematisere alle typer natur i Norge, er det for å fremme videre forskning og god naturforvaltning.

– Fram til nå har vi manglet standardiserte kategorier og språk for å snakke om naturtypene på tvers av fag og sektorer i forvaltningen. Dette forsøker vi å gjøre noe med.

Systemet brukes nå i forskning ved flere universiteter og forskningsinstitutter, og til praktisk kartlegging i ulike sektorer, for eksempel miljø, landbruk, skogbruk og samferdsel.

Marin kartlegging er også under utvikling, forteller Skarpaas. 

Systemet som nå utvikles er norsk, men prinsippene er overførbare til klassifisering av natur andre steder i verden.

– Denne metoden kan brukes internasjonalt, selv om det finnes mange typer norsk natur som antakelig ikke er så vanlig mange andre steder, sier Skarpaas. 

– Hva slags natur er det?

– Det mest kjente er vel kanskje fjordlandskapene, men vi har også for eksempel isinnfrysingsmark, kildesnøleier og arktisk steppe, forklarer Skarpaas (se egen faktaramme).

I løpet av de siste ti årene er begrepet rødliste blitt en del av det offentlige ordforrådet. Men da handler det nesten alltid om truete dyre- og plantearter. Det som er mindre kjent er at det også fins en rødliste for naturtyper.

Naturtypene i rødlista er plassert i én av følgende seks kategorier:

  • Nær truet 
  • Sårbar 
  • Sterkt truet 
  • Kritisk truet 
  • Forsvunnet 
  • Datamangel

Mange typer natur havner i den siste kategorien. Dette tyder på at verken forskere eller forvaltning vet nok om hvordan det står til med naturen vår. 

– Vi vet forbausende lite, sier biologiprofessor Vandvik ved UiB.

– Men vi ser bekymringsfulle tendenser, som for eksempel en tyske studie fra i fjor som viser at så mye som 75 prosent av insektene hadde forsvunnet de siste tiårene.

Det mest skremmende ved dette resultatet er at nedgangen er i insekter inne i verneområder, altså natur som forskere trodde var beskyttet mot inngrep og skade. 

– Problemet er at disse områdene ikke har tette grenser. Det som skjer utenfor verneområdene, som forurensing, arealendringer og tap av leveområder, gjødsling og oppdyrking, påvirkning fra fremmede arter, og ikke minst klimaendringene, stopper ikke ved grensa til verneområdet. Derfor taper vi naturverdier også der. Men mesteparten av naturen, de fleste planter og dyr, finnes utenfor verneområdene, sier Vandvik.

De norske forskerne lager nå et system der de kan spørre naturen: «Hvordan står det til med deg»?     

– Kartleggingen av økologisk tilstand blir et termometer der vi kan undersøke om norsk natur har feber, eller om den har det bra, forteller Vandvik.

Artsdatabanken har begynt arbeidet med en ny rødliste for naturtyper basert på det nye typesystemet for natur.

Forskjellen fra økosystem

Begrepet økosystem er mer innarbeidet både i forskning og ikke minst i offentligheten når man omtaler samspillet mellom flere dyre- og plantearter og miljøet de lever i. 

– Hva er forskjellen mellom naturtype og økosystem, Skarpaas?

– Vi bruker ordet natursystem fremfor økosystem, fordi økosystembegrepet har så mange ulike tolkninger og anvendelser. Begrepet naturtype sier noe om én type natur, en bestemt variant av natursystemet. Vi ønsker å kunne beskrive alle typer av vanlig og spesiell, sjelden natur, og bygge opp kunnskap om natur fra hav til fjell, sier Skarpaas.

UiO-professor Olav Skarpaas er en av forskerne som nå definerer, kategoriserer og systematiserer alle typer natur i Norge for å fremme videre forskning og god naturforvaltning. (Foto: UiO)
UiO-professor Olav Skarpaas er en av forskerne som nå definerer, kategoriserer og systematiserer alle typer natur i Norge for å fremme videre forskning og god naturforvaltning. (Foto: UiO)

Felles inndeling av naturen og felles terminologi, vil gjøre det lettere for alle forskere å studere naturen, men det vil også gjøre at brukere slipper å forholde seg til ulike systemer og varierende navnsetting.

– En stor fordel med et naturtypesystem som dekker all natur, er at det blir mulig å definere «sjeldenhet» og «vanlighet», og dermed bedre vurdere hvilke naturtypeforekomster som bør tas vare på, forteller professoren.

Stortinget vedtok våren 2016 en handlingsplan for naturmangfold. I den heter det at «for arealforvaltningen er det viktig særlig å prioritere kartlegging av naturverdier som det trengs kunnskap om i de daglige beslutninger som skal tas om arealbruk og andre påvirkningsfaktorer.»    Skarpaas tror nybrottsarbeidet med naturtyper kan spille en rolle. Dette vil derfor kunne forme politikk og forvaltning.    

– Å få bedre oversikt over hvilke typer vi har av norsk natur, er nyttig og viktig. Enda bedre vil det være om vi kunne fått gode estimater av naturtypenes utbredelse i Norge, helst gjennom en systematisk utvalgskartlegging. Blant annet vil det da bli lettere å vurdere konsekvenser av samferdsels- og energitiltak, og å drive effektiv og kunnskapsbasert arealplanlegging.

Startet på null

UiBs Vigdis Vandvik forsker blant annet på det eldste norske kulturlandskapet, kystlyngheiene.

– Vi fikk spørsmålet fra prosjektlederen ved UiO: Fins egentlig kystlynghei? Da må jeg si jeg ble litt satt ut. Det hadde jeg aldri tenkt på før, forteller Vandvik.

– Hva fant dere ut?

– Spørsmålet var jo om kystlynghei fins som egen naturtype. Og det var jo egentlig et artig spørsmål å bryne seg på.  For å kunne svare på dette måtte vi gi en beskrivelse av det som karakteriserer kystlyngheia, og skiller den fra andre naturtyper. Da fikk vi god bruk for forskningen vår. 

Forskerne slo fast at kystlynghei er en naturtype som oppstod for rundt 6000 år siden, og at dette skjedde ved at de tidlige vestlandsbøndene brente ned skog for å skaffe godt beiteland til dyra sine, og de fortsatte å brenne med jevne mellomrom for å holde skogen borte. 

– Under påvirkningen fra mennesker ble et nytt økosystem skapt. Brann og beite forekommer jo naturlig i større eller mindre grad i de aller fleste økosystemer på jorda. Forskjellen er at i kystlyngheia er det mennesket som bestemmer brann- og beitesystemene. Noen arter av alle de ville plantene og dyrene klarte seg bra, og likte seg riktig godt, under påvirkning av brann og beite. Disse ble dominerende arter i det nye systemet, forteller Vandvik. 

Noen av disse artene tilpasset seg til og med de nye menneskeskapte økologiske prosessene; mange arter i kystlyngheia har for eksempel frø som spirer bedre når de utsettes for røyk.

– Kystlyngheia har altså sine helt spesielle økologiske prosesser, sammensetning av arter og evolusjonære tilpasninger som ingen andre naturtyper har. Så da fikk vi gjennomslag for at joda, kystlynghei skal regnes som en egen naturtype også i det nye systemet.

Inspirert av helsedata

Norge er verdenskjent for sin systematisering av helsedata. For eksempel brukes helsedataene for hele årskull gjennom flere tiår til å kartlegge befolkningens helse som helhet, og disse dataene er en viktig ressurs for norsk og internasjonal befolkningshelseforskning.

– Hvorfor ikke gjøre det samme med naturen og forsøke å oppnå den samme statusen der? spør Vandvik. 

– Norsk natur har fantastisk variasjon: fra fjord til fjell og sør til nord. Og vi har en unik infrastruktur for innsamling og forvaltning av naturdata i Artsdatabanken, som er en internasjonalt ledende databank for informasjon om arter. Vi ønsker å utvide kunnskapsgrunnlaget gjennom å skape helsedata for naturen, og bli en stormakt innenfor dette kunnskapsområdet også, sier Vandvik.