– Vindmøller skaper mye støy, som kan gi stress og søvnproblemer, og på den måten kan man absolutt ikke avvise at det også er skadelig, konstaterer Henrik Møller.

Han er professor ved avdelingen for akustikk under Institut for Elektroniske Systemer på Aalborg universitet, og ekspert på området.

Møller får faktisk «mange» henvendelser fra mennesker som har fått seg noe av en overraskelse når en ny mølle har begynt å snurre i deres nabolag.

Lavfrekvent støy høres tre kilometer unna

Når vi snakker store vindmøller, er det ofte støy fra lave frekvensområder som er mest plagsomt, fordi den lavfrekvente rumlingen brer over større områder og trenger lettere inn i hus.

Den er blitt sammenlignet med den følelsen man får i kroppen fra en lastebil som står på tomgang, og lyden skal være som en brumming som fra et fly som letter utenfor avgangshallen eller fra en skurtresker som hele tiden høster på jordet ved siden av.

Støyen blir verre jo større møllen er, og det sier seg selv at en slik rumling er irriterende.

Henrik Møller anslår at hvis man vil være helt sikker på å unngå støy fra store vindmøller, bør man bo minst 1400 meter unna, eller helst 3500 meter hvis det er snakk om veldig store vindmøller.

Irritasjon kommer an på både møllen og øret

Men som vanlig: Ingen tommelfingerregler uten unntak. Det er forskjell på vindmøller, og selv møller av samme størrelse fra samme produsent kan ifølge Møller ha ulike støynivåer.

Det er heller ikke alle mennesker som føler seg like plaget av lavfrekvent støy.

– Det handler ikke bare om å være følsom for støy eller ikke, som mange tror, men også om at folk har ulike hørsel. Går du til hørselslegen, må du kanskje ha skrudd lyden godt opp før du hører den, mens andre hører den mye tidligere, forklarer Møller.

Infralyd er sjelden et problem

Professoren legger til at når det er problemer med de dype lydene, skyldes det nesten alltid hørbar, lavfrekvent støy – i frekvensområdet fra 20-200 svingninger i sekundet (Hertz).

Bare svært sjelden stammer støyen fra infralyd, altså de aller dypeste lydene, i området under 20 Hertz.

Denne infralyden føler man på kroppen mer enn man hører den. Den har imidlertid vært anklaget for å skape et vell av plager.

– Man kan høre infralyd hvis den er kraftig nok, og noen tror at den kan få de indre organene til å vibrere eller ødelegge hjerne- eller hjertefrekvenser. Men så mye bråk kommer det ikke fra vindmøller, og slett ikke fra infralyd, forteller Møller.

Jo større vindmølle, jo mer støy

Møller er en av de få forskerne i verden som har utført detaljerte analyser av lavfrekvent støy og infralyd fra et vell av vindmøller.

Målinger fra 65 vindmøller viser at jo større en mølle er, jo mer støy skaper den i lave frekvenser. Konklusjonen er at særlig lavfrekvent støy plager naboene fordi høyere toner dempes raskt underveis.

Hvor mye støy man blir utsatt for i hjemmet sitt, er avhengig av hvor stor møllen er, hvordan huset er isolert og hvor oppholdsrommet ligger i forhold til vindmøllen.

«Disse konklusjoner er basert på data for møller i området 2,3-3,6 mW nominell elektrisk effekt. Problemene med lavfrekvent støy må forventes å bli større med enda større møller,» skriver Møller og medforfatter Christian Sejer Pedersen i rapporten Lavfrekvent støj fra store vindmøller.

Vindmølleprodusenter arbeider i dag med vindmøller med helt opp til 10 mW.

Dyr kan venne seg til vindmøller

Støyen fra vindmøller kan altså være både irriterende og potensielt farlig for mennesker.

Men hva med ville dyr? Blir de påvirket?

Biolog Jan Gruwier Larsen mener at det er det svært usannsynlig at dyrene skulle bli plaget av støyen eller av vibrasjoner fra tårnet.

Hvis for eksempel hjort likevel skulle bli det, kan de bare løpe av gårde til et annet sted, hvor det ikke bråker så mye.

– Det finnes ikke noen gode undersøkelser å støtte seg til, men selve byggingen og den økte trafikken vil i en periode sjenere mye hjortevilt. Det gjelder alt anleggsarbeid.

– Men det viktige er at når møllene først står der, så er det mest sannsynlige at viltet venner seg til det. Det gjelder antagelig også dyrene under bakken, men sikre kan vi ikke være, konstaterer Larsen, som arbeider ved Naturhistorisk Museum i Århus.

Man kan til gjengjeld være sikker på at vindmølleprodusenter og forskere gjør det de kan for å få vindmøllene til å vibrere så lite som mulig. Seniorforsker Mac Gaunaa fra det danske nasjonallaboratoriet for bærekraftig energi, Risø DTU, forteller at «vibrasjoner reduserer levetiden av en mølle, så det vil vi gjøre alt for å unngå».

Fugler flytter, fisker strømmer til

Mens vindmøller ser ut til å påvirke fuglenes liv, er de sjelden direkte livsfarlige. Rapporter fra forskjellige deler av verden antyder at høyspentledninger er mye farligere for fugler enn vindmøller.

Likevel unngår fuglene å få unger nær vindmøller.

Vindmøller til havs ser faktisk ut til å være fint for fisker og små sjødyr.

Jan Gruwier Larsen forteller at vindmøllefundament er gode steder å yngle og gjemme seg.

– Harde overflater etablert i forbindelse med vindmøller er et gode for mange dyr – også for små fisker som yngler i et slikt miljø: Torskefisk, horngjel og mange små fisker som blir mat for større fisker, sier Larsen.

Hull i fundamentet ville hjelpe fiskene enda mer

Larsen peker på at man kunne gjøre enda mer for dyrene når man anlegger vindmølleparker til havs.

Flere steder i verden lager man kunstige rev for å holde fiskebestanden oppe, og det kunne man la seg inspirere av, for eksempel ved å sørge for å gjøre vindmøllefundament hule med forskjellige strukturer som fiskene kan gjemme seg i.

– Det ville selvfølgelig koste litt ekstra, men med den kunnskapen vi har om biologi, ville det også være fint for både større fisker og bunndyr som sjøanemoner, sjøstjerner og mindre krepsdyr. Her er vibrasjoner fullstendig likegyldige. De gir ingen problemer for dyrene, forteller Larsen.

I spørsmålet om skadelige effekter av vindmøller startet vi altså med en nedtur og slutter med en opptur, helt i vindmøllevingenes ånd.

Referanse og lenker

Henrik Møllers profil (AAU)

Kort referat av forskernes siste undersøkelse av lavfrekvent støy (AAU)

Sammendrag av «dyreundersøkelser» fra Danmarks Vindmølleforening (blant annet eiere av vindmøller) (pdf)