Verdens hav har en svært viktig funksjon i å fange opp CO2 fra atmosfæren. Havet tar opp omlag halvparten av karbondioksidet som slippes ut i lufta.

Når vi vrir om nøkkelen i bilen, setter oss på et fly til Syden eller skrur på oljefyren for å få varme i huset, bidrar vi dermed til å øke opptaket av CO2 i havet.

Skader livet i havet

Dette har lenge bekymret mange forskere. Når karbondioksid kommer i kontakt med vann, omdannes den nemlig til karbonsyre.

Karbonsyren har den effekten at den gjøre havet surere, noe som igjen kan påvirke og skade livet i havet.

Nå viser det seg at denne forsuringen skjer mye raskere enn hittil antatt, ifølge studien som er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).

Klar tendens

Studien av forsuringen av havet skal være en av de første som er basert på empiri eller målinger.

Forskerne kan vise til nesten 25 000 vannprøver tatt ved Tatoosh-øyene i Stillehavet, over et tidsrom på åtte år.

Studiens konklusjon er helt klar: I løpet av denne perioden har havet blitt stadig surere. 

Ti ganger raskere

- Forsuringen skjer ti ganger raskere enn det klimamodeller og tidligere studier har forutsagt, sier professor J. Timothy Wootton ved Universitetet i Chicago i USA, i en kommentar til studien.

Han frykter for konsekvensene av en stadig lavere pH-verdi i havet.

- Forsuringen vil ha direkte følger for marine arter, og påvirke næringskjedene. Problemstillingen rundt et stadig surere hav kan være mye mer alvorlig enn vi hittil har trodd, sier professor Wootton, som har ledet studien.

Gir mennesker skylda

Nok en gang er det vi mennesker som får skylda for endringer i naturen.

Forskerne knytter forsuringen til økt innhold av karbondioksid i atmosfæren, som følge av menneskelig aktivitet.

Siden førindustriell tid har CO2-innholdet i atmosfæren økt med omlag 30 prosent, og utgjør nå omlag 0.038 prosent av atmosfæren.

Det viktigste menneskeskapte bidraget til utslipp av CO2 er bruk av fossilt brensel.

Hummer og blåskjell

I første omgang er det skalldyrene som regnes som mest utsatte for et surere hav.

Arter som hummer, krabbe, blåskjell og østers får problemer med å bygge de kalkholdige skjellene hvis pH-verdien i vannet blir for lav.

Tidligere studier har for eksempel advart om at verdens korallrev går en dyster framtid i møte ved økende innhold av karbonsyre.

Lider allerede

Nå hevder forskerne bak den nye studien at de kan dokumentere hvordan mange skalldyr allerede lider under det som skjer.

I løpet av de åtte årene som er gått, har de gjort en omfattende overvåking av en rekke marine arter.

Forskerne kan dokumentere tydelig redusert størrelse og utbredelse av blant annet muslinger og blåskjell, i takt med forsuringen som har foregått.

Samtidig registrerte de en oppblomstring av arter som ikke er sårbare for lavere pH-verdier, som forskjellige algearter.

- Bedre forståelse

- Vi har påvist en klar dynamikk mellom arter som lever i randsonen og pH-verdien i havet, fastslår professor Wootton.

Han forventer store omveltninger i økosystemene i havet i framtiden, både ved direkte virkninger som følge av surere vann, og ved indirekte virkninger fordi næringskjedene endres.

- Innholdet av karbondioksid i atmosfæren vil øke i årene framover. Derfor er det viktig med en bedre forståelse av vil bety for livet i havet, sier J. Timothy Wootton ien  presseomtale av studien.

Lenke:

Les presseomtalen av studien på hjemmesiden til University of Chicago

Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences

Referanse:

Dynamic patterns and ecological impacts of declining ocean pH in a high-resolution multi-year dataset: J. Timothy Wootton, Catherine A. Pfister, James D. Forester: Received for review August 8, 2008: Pulished by Proceedings of the National Academy of Sciences: 24.11.08.