Fra sitt skjulested blant præriens forvitrede busker trekker Christina Hansen fram kikkerten sin. Hun ser et lille pelskledd rovdyret komme fram fra boet sitt under jorden og snuse nysgjerrig på en oransj bøtte. Hansen noterer reaksjonen omhyggelig på en liten notisblokk. Deretter fortsetter hun observasjonen.

Slik er de fleste dagene for en dansk student som har brukt mye tid på en prærie i det nordøstlige Colorado. Her har hun sett på personlighet blant forskjellige individer av reven Vulpes velox.

Hun vil vise at arbeid for å verne truede dyrearter bør ta i bruk atferdsbiologi.

– Personlighet hos dyr har en klar effekt på evnen de har til å overleve og finne mat i en verden som endrer seg raskt.

- Ved å kartlegge de individuelle dyrenes personlighet kan vi skape et klarere bilde av mulighetene for konserveringsarbeidet, forteller cand.scient. Hansen, som studerer revenes atferd ved Københavns Universitet.

Modighetens fordel og ulempe

I dag er fragmentering av leveområder en stor trussel for mange arter, og derfor er det nødvendig å vite hvordan de individuelle dyrene reagerer.

– Man kan forestille seg at noen personligheter er bedre tilpasset til et mindre hjem. Modige individer er bedre rustet til å utforske omgivelsene og finne et annet sted å bo.

– På den andre siden er eventyrlystne dyr mer disponert for å havne i problemer. Dette kan man undersøke hvis man kjenner til dyrenes personlighet, forteller Hansen.

Ga rever oransje bøtter

Hun har sittet med en kikkert og studert revenes atferd når de ble presentert for en ukjent gjenstand – i dette tilfellet en oransj bøtte som ble plassert foran inngangen til hulen deres.

Her noterte hun over 25 forskjellige reaksjoner, for eksempel nysgjerrighet, frykt eller likegyldighet. Observasjonene ble lagret i en datamaskin som fant sammenhenger mellom reaksjonene.

– Dataprogrammet samlet atferdsuttrykkene i grupper av karaktertrekk, for eksempel modighet eller aktivitet.

- Dermed kunne revenes individuelle personlighet plasseres i forhold til hverandres langs en modig/ sky-akse og en aktiv/ ikke aktiv-akse, forklarer Hansen.

To møter

Resultatetene ble sammenlignet med en atferdsstudie av revenes reaksjon på å bli fanget når de skulle utstyres med et radiohalsbånd.

De revene som var modige i møtet med bøtta, var også modige i møtet med halsbåndet. Derfor kunne Hansen konkludere med at det var et virkelig personlighetstrekk, ikke bare en vilkårlig reaksjon.

Dermed kunne hun begynne å teoretisere over betydningen.

– I teorien er de modige revene mer tilbøyelige til å spre seg i området og dermed utbre bestanden. Men de har også en større tendens til å dø tidlig.

- En art trenger både er modige og forsiktige individer slik at de kan tilpasse seg alle mulige utfall av et menneskeskapt, omskiftelig miljø, sier Hansen.

Skal overføres til leoparder

Mulighetene i personlighetsstudier gjelder ikke bare for rever i Colorado.

Christina Hansens neste prosjekt er en ph.d.-avhandling i Sør-Afrika, hvor hun vil se på leoparders personlighet og på den bakgrunnen lage en plan for leoparder og deres kontakt med mennesker.

– I takt med at vi gjør leopardenes territorium mindre, kommer det flere og flere kontakter mellom dem og oss. Mange av de kontaktene er reelle konflikter, og det skal vi forsøke å unngå ved å lære mer om leopardenes personlighet, forteller Hansen.

For øyeblikket er hun i Danmark etter et halvt års opphold i en nasjonalpark i Sør-Afrika.

Forskningsområde i vekst

Tidligere var dyrenes personlighet et perifert forskningsområde. De siste 20 årene er det imidlertid blitt større interesse for mulighetene slike studer har.

Hansens tilnærming hører dermed til en trend innenfor området.

– Man er begynt å bruke kunnskap om dyrs personlighet i en rekke nye sammenhenger, blant annet innen husdyrhold.

- Personlighetsstudier på forskjellige aperarter har kommet ganske langt. Ideen om å bruke dyrenes personlighet i konserveringsarbeid er absolutt ikke urealistisk, forteller Björn Forkman, som er professor ved Institut for Produktionsdyr og Hester ved Københavns Universitet, og som selv forsker i dyreatferd.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no