Etterlyser nye tiltak for truede arter

Idéen om urørt natur og store bestander av arter uten kontakt med mennesker er uoppnåelig, mener forsker.

Publisert
Kondoren Gymnogyps californianus er utrydningstruet, men har blitt reintrodusert i sitt naturlige habitat. (Foto: Wikimedia commons/U.S. fish and wildlife service)
Kondoren Gymnogyps californianus er utrydningstruet, men har blitt reintrodusert i sitt naturlige habitat. (Foto: Wikimedia commons/U.S. fish and wildlife service)

Vi er inne i det som kalles den sjette utrdyningsbølgen. En periode hvor flerfoldige arter forsvinner fra jordas overflate - for godt.

Selv om det ikke finnes noen nøyaktige tall på hvor mange arter som allerede er utryddet, anslås det å være minst 900 dyr, planter, leddyr og fugler som allerede har gått tapt i løpet av denne perioden.

Behov for nye metoder

Årsakene for denne masseutryddelsen er mange; kanskje aller verst er menneskenes påvirkning av artenes omgivelser.

Flere tiltak er allerede satt i gang for å forsøke å forhindre at jordas artsmangfold tynnes ut. Men i en kronikk publisert i Science, trekker internasjonale forskere flere av tiltakene i tvil.

De ønsker mer intensive, og kanskje mer risikable metoder for å redde utrydningstruede arter i tide.

- Vi må finne muligheter hvor artene kan leve i områder sammen med mennesker, både for vår og for deres del, sier Philip Seddon, én av forfatterne bak kronikken i en epost til forskning.no.

Tradisjon er ikke nok

Den vanligste fremgangsmåten for å bevare en utrydningstruet bestand, er å verne området de lever i og forby jakt eller høsting.

En annen mulighet er å reintrodusere artene tilbake i sitt naturlige habitat for å styrke bestanden. 

Ulven og resten av de store rovdyrene er utrydningstruet i Norge. (Foto: iStockphoto)
Ulven og resten av de store rovdyrene er utrydningstruet i Norge. (Foto: iStockphoto)

Men ifølge Seddon vil ikke dette være nok for å sikre artenes overlevelse.

- Avhengigheten av fredete områder har hatt en begrenset suksess fordi trusler som tap av habitat, for mye jakt og høsting, andre arter, forurensning og klimaforandringer bare blir større etterhvert som verdens befolkning blir større, skriver han.

Kontroversiell metode

Men Seddon vil ta i bruk andre, mer kontroversielle tiltak. I stedet for å gjeninnføre utrydningstruede arter tilbake i de gamle leveområdene deres, foreslår Seddon at man flytter dem til områder hvor de ikke utsettes for de samme farene som sørget for at bestanden deres ble truet.

I områder hvor arter allerede er utdødde, ønsker Seddon mer praktiske løsninger. Blant annet etterlyser han muligheten til å opprettholde et allerede eksisterende økosystem, hvor én art erstatter rollen til en annen, utryddet art.

Utfordringen blir å finne fram til løsninger med minimalt med uforutsette konsekvenser, mener Seddon.

Ingen fasit

Seddon understreker likevel at det ikke finnes én enkelt løsning for å bevare en utrydningstruet art. Han vil på ingen måte avvikle de tradisjonelle metodene, men heller bruke flere ulike fremgangsmåter for å oppnå bedre resultater.

- Det handler om å forstå hva som er riskikoene og truslene, for så å komme opp med passende løsninger. Og disse løsningene innebærer mest sannsynlig en hel rekke ulike handlinger, fra å utdanne befolkningen til å verne naturområder til nye metoder, forteller han.

Strenge regler

I Norge finnes det 2398 truede arter hvor 872 er sterkt truet. Men å bruke Seddons forslag til andre metoder enn de vi bruker i dag, er ikke nødvendigvis så enkelt her til lands.

- I Norge har vi et uformelt regelverk som sier at man ikke får sette inn en planteart som man ikke kan bevise at har vært der fra før, sier Kristina Bjureke.

Hun jobber blant annet med bevaringen av truede plantearter ved Naturhistorisk museum.

Kristina Bjureke jobber aktivt for å bevare norske plantearter. Foto: Eli Grete Nisja
Kristina Bjureke jobber aktivt for å bevare norske plantearter. Foto: Eli Grete Nisja

Ifølge regelverket fra Miljødirektoratet, kan man altså ikke hente frø fra én del av landet og plante dem et annet sted, selv om det kunne vært gunstig for planteartens overlevelse. Planten kan kun reintroduseres i det samme området som frøene ble hentet fra.

- Man må tenke nøye gjennom hvordan man skal reintrodusere arter. Det er viktig å sette inn krefter for å forsterke populuasjoner før de forsvinner. Men man burde ikke spre genetikken for mye. Da mister vi oversikten over artshistorien, påpeker Bjureke.

Men å gjenoppbygge økosystem ved å erstatte én art med en annen, synes Bjureke kan være en god fremgangsmåte.

Mulighet for overlevelse

Petter Bøckman (Foto: NHM)
Petter Bøckman (Foto: NHM)

Petter Bøckman, zoolog ved Naturhistorisk museum tror Seddons forslag om å flytte arter til andre områder hvor de har en større mulighet for å overleve, kunne vært en god løsning.

- Disse metodene har fått større gehør i nyere tid. Arter har ikke like lett for å flytte seg til andre områder, fordi vi mennesker ligger i veien for dem, sier han til forskning.no.

Men Bøckman påpeker likevel at det finnes flere grunner til å holde seg til de tradisjonelle metodene.

- Man kan jo ikke sette ut dyr i omgivelser der de ikke burde være. Dersom man skal flytte grupper til andre områder, må man også vite at de har en mulighet for å overleve.

Bøckman trekker blant annet frem at det å finne riktige, nye områder for artene, ikke nødvendigvis er så enkelt. Områdene må ha riktig miljø for arten, noe som innebærer flere, kompliserte faktorer.

Dersom man ikke finner slike områder, er sannsynligheten liten for at arten vil klare seg.

Referanse:

Seddon et.al (2014) Reversing defaunation: Restoring species in a changing world. Science, vol. 345