I skrivende stund finnes det 350 699 kjente plantearter på jorda, ifølge The Plant List.

Mange av disse klarer seg fint på egen hånd, men det er også mange som er truet av utryddelse eller som allerede er borte.

Forskere ville derfor finne ut hvor mange av verdens planter som har en sikkerhetskopi i en botanisk hage.

– Hvis vi ikke tar vare på plantemangfoldet, vil menneskeheten slite med å løse de globale utfordringene med blant annet sikker tilgang på mat og brennstoff, sier Samuel Brockington ved Universitetet i Cambridge i en pressemelding.

Etter å ha sjekket en tredjedel av verdens over 1000 botaniske hager opp mot naturens eget register, viste det seg at de botaniske hagene har en reserveløsning for over 30 prosent av dem.

Blant de truede artene er dekningen enda bedre. 41 prosent av disse passes på i en botanisk hage.

Det betyr ikke nødvendigvis at de har en plante stående ute i bedet i hagen eller i veksthuset.

– Det kan også være frø i en frøbank eller DNA i en genbank, sier universitetslektor Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Best å hjelpe dem der de bor

Ifølge Artsdatabanken finnes det 4458 ville plantearter i Norge.

– 52 prosent av planteartene på den norske rødlista er bevart på en av de botaniske hagene i Norge, enten i Tromsø, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand eller Oslo, sier Bjureke til forskning.no.

Hun understreker at det beste er å ta vare på plantene der de vokser fritt.

• Les også: Eldgammelt DNA viser hvordan vikingene påvirket dyr og planter

– Det viktigste er å beholde artene på stedet – å ha en levende bestand i naturen.

– De botaniske hagene kan ta vare på plantene utenfor den vanlige vokseplassen. Men det er en siste løsning, sier Bjureke til forskning.no.

Tropisk skjevhet

De fleste av planteartene på jorda finnes i tropiske strøk. De fleste botaniske hagene finnes i tempererte strøk i Europa, Nord-Amerika og Australia.

Dette fører til en ubalanse i bevaringen.

Omtrent 60 prosent av de tempererte planteartene er representert i botaniske hager, men bare 25 prosent av de tropiske artene, skriver Brockington og kollegaene hans i tidsskriftet Nature Plants.

– De botaniske hagene skal først og fremst ta vare på biodiversiteten i eget land. Deretter fra andre land, sier Bjureke.

En enkelt hage kan ikke redde verden alene.

Brockington og Co. mener at det er nødvendig med internasjonalt koordinerte tiltak for å ta hånd om enda flere av de truede artene, særlig de som vokser i tropene.

Er det så farlig?

Arter forsvinner og arter kommer til. Slik har det vært i millioner av år. Er det så nøye om noen planter blir borte?

For Bjureke er det det.

– For meg handler det først og fremst det om etikk. Vi får ikke sette oss på så høye hester at vi får lov til å utrydde andre arter.

Men hun har også et nytteperspektiv på denne problemstillingen.

– For hundre år siden brukte vi noen planter. I dag bruker vi andre, sier Bjureke.

• Les også: Da Kristina Bjureke reddet den truede dvergtistelen (en artikkel fra Universitetet i Oslo)

Hvilke vi kan få bruk for i fremtiden, vet vi foreløpig ikke.

– Det kan være lurt å bevare noe vi kan få nytte av senere. Det kan være at vi kan lage nye hybrider av kornslag eller det kan være planter som plutselig blir nyttige som medisin, sier Bjureke til forskning.no.

Hvem kunne for eksempel se for seg at penicillinsoppen skulle være noe å ta vare på? spør Bjureke. Før den plutselig – og ved en tilfeldighet – gikk til angrep på stafylokokkbakteriene på kontoret til Alexander Fleming i 1928.

Referanse:

Mounce, Smith og Brockington: Ex situ conservation of plant diversity in the world’s botanic gardens. Nature Plants, september 2017, doi: 10.1038/s41477-017-0019-3. Sammendrag