Visste du at minken er en fremmed art i Norge? Den kommer egentlig fra Nord-Amerika og ble introdusert i Norge i 1927. Den har hatt en klar negativ effekt i norsk natur, blant annet fordi den spiser sjøfugler og fisk langs kysten. (Foto: Trevor Jones / NTB scanpix)
Visste du at minken er en fremmed art i Norge? Den kommer egentlig fra Nord-Amerika og ble introdusert i Norge i 1927. Den har hatt en klar negativ effekt i norsk natur, blant annet fordi den spiser sjøfugler og fisk langs kysten. (Foto: Trevor Jones / NTB scanpix)

Kronikk: Mer enn 2000 arter hører egentlig ikke hjemme her

De fleste fremmede arter er harmløse, men noen av dem representerer en alvorlig risiko i norsk natur. Vi trenger nå hjelp fra myndigheter, forskningsmiljøer og vanlige folk til å styrke kunnskapen om dem, skriver Ivar Myklebust i denne kronikken.

Publisert

Send inn tips om fremmede arter

Bruk tjenesten Artsobservasjoner på www.artsdatabanken.no for å registrere funn av fremmede arter.

Naturen har igjen våknet til liv her oppe i nord, og titusener av arter er for lengst i gang med vekst og formering. I dette mylder er det også et stort antall arter som ikke hører naturlig hjemme i norsk natur. Faktum er at mer enn 2000 arter i Norge er såkalte fremmede arter, det vil si arter som har kommet hit ved menneskets hjelp og som på den måten har spredt seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde.

De fleste fremmede artene er harmløse, men noen av dem representerer en alvorlig risiko i norsk natur. Det kan dreie seg om alt fra å konkurrere ut en art som allerede er her fra før, til å ødelegge hele økosystemer.  

I løpet av de siste par tiårene har vi satt mer fokus på fremmede arter fordi vi vet stadig mer om hvilken risiko noen av dem innebærer.

Kommer hit på ulike måter

Fremmede arter kommer til Norge på ulike måter, med aktiv eller passiv hjelp fra mennesker. Det kan dreie seg om arter som er satt ut i naturen med viten og vilje, eller som har rømt fra oppdrett. Det kan også være arter som er forvillet fra hager eller som er utilsiktede blindpassasjerer i planteimport. Noen har spredt seg til Norge fra etablerte bestander av fremmede arter i nabolandene våre.

Mer internasjonal handel bidrar også til å øke problemet med fremmede arter i norsk natur, og de pågående klimaendringene bidrar til at flere fremmede arter kan etablere seg i Norge.

Det er viktig å påpeke at introduksjon av fremmede arter ikke kan sies å være en del av den naturlige utviklingen i norsk natur. Det at nye arter etablerer seg ved naturlig spredning, er noe helt annet. Nye arter må ikke forveksles med fremmede arter!

Artsdatabanken har et ansvar

Vi i Artsdatabanken har et spesielt ansvar for å skaffe kunnskap om fremmede arter i Norge. I vårt mandat heter det blant annet at ”Artsdatabanken har ansvar for å vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) og å føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge”.

Stortinget har nylig bedt om at listen over fremmede skadelige organismer blir oppdatert fortløpende, slik at alle artsgrupper blir gjennomgått hvert femte år.

For å presisere: Vi har ansvar for å få fram fakta, mens det er myndighetene som avgjør om en art er ønsket eller ikke, og hvilke tiltak som eventuelt skal settes inn.

For å få til dette er vi helt avhengige av at myndighetene setter krav om at informasjon om fremmede arter skal gjøres tilgjengelig og at forskningsmiljøene engasjerer seg i arbeidet med risikovurderinger.

Svartelista

De fleste fremmede artene fører faktisk en beskjeden tilværelse i norsk natur. Mend det finnes mange unntak, og de skumleste artene står på den såkalte svartelista. Denne omfatter fremmede arter som utgjør en betydelig økologisk risiko i norsk natur.

Av i alt 2320 fremmede arter som er påvist i norsk natur, står 217 på svartelista som omfatter ulike arter i mange slags miljøer. De utgjør cirka ti prosent, og over halvparten er planter. 

Det er to hovedkriterier som vi legger til grunn når vi skal vurdere fremmede arters økologiske risiko. Det ene er artenes evne til å spre og etablere seg, og det andre er den økologiske effekten de har.

Enkelt sagt, dersom en art både har stor evne til å spre seg, og høy evne til å skade økosystemer utgjør den en stor økologisk risiko!

Vi trenger mer kunnskap

Artsdatabanken ga ut den første svartelista i 2007 og den andre i 2012. Vi er nå i gang med en ny revisjon. Men vi trenger mer kunnskap om utbredelse og forekomst av fremmede arter som grunnlag for arbeidet med risikovurderinger.

Her må myndigheter og forskningsmiljøer gjøre sitt. Myndighetene må stimulere til mer forskning på og kartlegging av fremmede arter. Det må også stilles krav om at data som produseres, blir gjort åpent tilgjengelig.

Artsdatabanken trenger også hjelp fra frivillige organisasjoner og vanlige folk for å styrke kunnskapsgrunnlaget. Derfor er det viktig å få inn nye opplysninger fra så mange som mulig, enten det er fra organisasjoner eller privatpersoner. 

Harlekinmarihøne kan bli et alvorlig skadedyr i norske frukthager fordi den avsetter et giftig sekret på flere fruktarter. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Harlekinmarihøne kan bli et alvorlig skadedyr i norske frukthager fordi den avsetter et giftig sekret på flere fruktarter. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Noen fremmede arter som har stor påvirkning

Kongekrabben er både problematisk og delikat. Den kommer opprinnelig fra havområdene i de østlige deler av Sibir, men ble satt ut i Murmanskfjorden på slutten av 1960- tallet. Den har siden spredt seg langs norskekysten til Troms. Den er ettertraktet som mat, men etterlater seg ofte en økologisk ørken”på sin ferd, fordi den er altetende.

Harlekinmarihøne hører opprinnelig hjemme i sentral- og øst-Asia, men ble satt ut i en rekke andre land for å bekjempe skadedyr. Siden 2001 har den spredt seg eksplosivt i Europa og ble første gang påvist i Norge i 2006. For det første kan den konkurrere ut våre hjemlige marihøner, og for det andre kan den bli et alvorlig skadedyr i frukthager fordi den avsetter et giftig sekret på flere fruktarter.

Mink er en nordamerikansk art og ble introdusert i Norge kort tid etter at den første minkfarmen her hjemme ble etablert i 1927. I løpet av en 50- årsperiode koloniserte minken det meste av landet, og den har blant annet hatt en klar negativ effekt i norsk natur, for eksempel på sjøfuglbestandene. Minken er en art som har funnet seg til rette i norsk natur fordi de økologiske forholdene ligner de hvor den kommer fra.

Kjempebjørnekjeks er en skjermplante som ble brukt som prydplante i Norge på slutten av 1800-tallet. Sammen med tromsøpalme er kjempebjørnekjeks av de mest problematiske fremmede plantene i Norge. Begge artene er i rask spredning og danner tette bestander der intet annet kan gro. De kan i tillegg være direkte helseskadelige på grunn av sin giftige plantesaft.