Orangutangen tar en spasertur

Kamerafeller viser at de store apene er nede fra trærne oftere enn hittil antatt.

Orangutangen er perfekt tilpasset et liv høyt oppe i trærne, men selv den tar en tur ned på bakken iblant. (Foto: Brent Loken)
Orangutangen er perfekt tilpasset et liv høyt oppe i trærne, men selv den tar en tur ned på bakken iblant. (Foto: Brent Loken)

Orangutangen er sjefen blant menneskeapene når det gjelder å svinge seg fra tre til tre.

Den er perfekt tilpasset et liv høyt oppe i tretoppene i jungelen og både spiser og sover i høyden.

Men av og til tar den seg en tur ned på bakken.

Nye bilder fra øya Borneo i Indonesia viser at disse truede apene klatrer ned fra trærne oftere enn noen hittil har visst om.

Det betyr at de kan være noe mindre utsatt for hogst av regnskogen og annen påvirkning fra mennesker enn fryktet.

Spasertur

Ved hjelp av selvutløsende foto ble orangutangene fanget av kamera mens de var ute på spasertur på flatmark. Både hanner og hunner - og eldre og yngre - ble festet til minnebrikkene.

[gallery:1]

Forskerne Brent Loken fra kanadiske Simon Fraser University, Stephanie Spehar fra University of Wisconsin, USA, og Yaya Rayadin fra indonesiske Mulawarman University står bak studien.

Den er publisert i tidsskriftet American Journal of Primatology.

43 stasjoner med til sammen 68 kameraer ble satt opp i et orangutangområde i Wehea-skogen nordøst på Borneo.

Mellom mars og oktober 2012 sikret forskerne seg unike bilder av de fredsommelige apene i uvante omgivelser. Totalt ble det 658 bilder av minst 15 individer.

Ned fra trærne

Orangutanger har vært sett nede på bakken før, men det som nå legges fram utgjør solide data på at dette er en atferd som ikke er uvanlig hos disse dyra.

Data fra bildene er supplert med kunnskap om orangutangene og andre arter i området.

- Til sammen tyder dataene våre på at opphold på bakken er relativt vanlig for orangutanger i Wehea-skogen, skriver forskerne i sin artikkel.

Man antar at de menneskelignende skapningene kommer ned på bakken for å få tak i mat eller når de legger ut på tur fra ett område til et annet.

Skogsbilveier

Kameraene var satt opp på steder der forskerne antok at orangutangene kunne tenkes å klatre ned fra trærne.

Wehea-skogen er et område der det tidligere har vært drevet hogst, og det finnes mange delvis gjengrodde skogsbilveier i området.

Når disse veiene skal krysses kan det være enklere for apene å bevege seg langs bakken enn fra tre til tre.

Kameraer var blant annet satt opp ved disse veiene, samt ved stier og ved to naturlige mineralrike kilder, kjent som sepan. Man vet at aper kan oppsøke slike for å få i seg vann rikt på salter.

Studien er gjort i Indonesia, i Wehea-skogen i det nordøstlige Borneo. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no))
Studien er gjort i Indonesia, i Wehea-skogen i det nordøstlige Borneo. (Foto: (Kart: Google Maps/tilpasset forskning.no))

Det var ikke satt opp lokkemat i form av frukt eller lignende ved kameraene.

Ikke tvunget

Forskerne var spesielt interessert i å finne ut om orangutangene bare kommer ned fra trærne der det er helt nødvendig, for eksempel fordi det er hogd en bred vei gjennom skogen.

De vil normalt bevege seg fra tre til tre oppe i trekronene, men av og til kan det være for langt mellom trærne.

Resultatene tyder imidlertid på at orangutangene også kommer ned på bakken når de strengt kunne valgt en rute gjennom trærne.

Det betyr at de er nede på bakken også når de ikke er tvunget til det.

Godt nytt

Siden regnskogen i Indonesia trues av hogst, plantasjer og gruver, står de jungelområdene der orangutangene holder til i fare for å bli splittet opp.

Denne og andre studier tyder på at apene ikke er fullt så avhengige av store, helt uberørte områder som mange forskere trodde tidligere. Kanskje er de bedre i stand til å flytte seg fra et område til et annet enn man har fryktet.

- Vår studie, som viser utstrakt bruk av bakken hos orangutanger i Wehea-skogen, tyder på at Borneo-orangutanger kan være i stand til å vise større økologisk fleksibilitet enn tidligere antatt, skriver forskerne.

Det betyr ikke at orangutangene kan vandre rett ut av et skogsområde og over til et annet om trærne de lever i hogges ned. Og de vil uansett trenge urørt skog for mat og soveplasser.

Smil til fotografen! Navnet orangutang skal komme fra lokalt språk og bety skogmenneske. Apen er da også svært menneskelignende. (Foto: Brent Loken)
Smil til fotografen! Navnet orangutang skal komme fra lokalt språk og bety skogmenneske. Apen er da også svært menneskelignende. (Foto: Brent Loken)

Wehea-skogen er delvis beskyttet av et midlertidig forbud fra den indonesiske regjeringen mot hogst, og forskerne sier i en pressemelding at de håper at vernet blir gjort permanent.

Ikke rovdyr

Det finnes to arter av orangutanger, én på Borneo og én på naboøya Sumatra. Den ferske studien gjelder en underart av Borneo-orangutangen Pongo pygmeaus.

På naboøya Sumatra finnes arten Pongo abelli. Det er slettes ikke sikkert at resultatene fra Borneo også er gyldige for Sumatra.

Sumatra-orangutangen føler seg neppe like trygg nede på bakken som slektningene på Borneo. Sumatra er nemlig også hjem for sumatratigeren. Den kan fort jafse i seg en orangutgang om den får sjansen.

Borneo har ingen tigre.

Truet

Ifølge den internasjonale naturvernunionen IUCNs nettsider var bestanden av Borneo-orangutanger mellom 45 000 og 69 000 individer rundt år 2000. Mens Borneo-orangutangen regnes som truet, er Sumatra-orangutangen kritisk truet.

Hogst og andre inngrep i leveområdene, samt ulovlig jakt og handel i kjæledyr, truer begge.

Evolusjonsmessig er orangutangene blant menneskenes aller nærmeste slektninger. Bare sjimpanser og gorillaer står oss nærmere på slektstreet.

Referanse:

Bernt Loken, Stephanie Spehar og Yaya Rayadin: ”Terrestriality in the Bornean Orangutan (Pongo pygmaeus morio) and Implications for Their Ecology and Conservation,” American Journal of Primatology, 19. juni 2013.

Powered by Labrador CMS