Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bestanden av den truete Celebesmakaken har økt i et viktig reservat på Sulawesi i Indonesia. (Foto: Randall Kyes, UW)
Celebesmakakene lever i jungelen på den indonesiske øya Sulawesi og naboøyene.
Den kritisk truete apearten holder blant annet til i naturreservatet Tangkoko nordøst på Sulawesi.
De særegne apene, som har frukt øverst på menyen, har svart pels og en hårkam som stritter til værs når de er opphisset.
Ny studie tyder at en negativ trend er snudd for apene i Tangkoko og at bestanden i løpet av det siste tiåret har tatt seg opp.
Positiv utvikling
- For femten år siden så det ut som om makakebestanden ville fortsette å gå ned og til slutt forsvinne, sier Randall Kyes, professor ved University of Washington, USA, i en pressemelding.
Kyes har gjennomført den nye studien sammen med kollegaer i Indonesia og USA.
I 1999 var det 32,4 aper per kvadratkilometer. I 2005 var tallet økt til 53,8 og i 2011 ble det registrert 61,5 aper per kvadratkilometer.
Flere flokker
Celebesmakakene holder sammen i sosiale flokker og det var også en økning i antall flokker.
Takket være den positive utviklingen kan bestanden nå være oppe på samme nivå som for tjue år siden.
Det er fortsatt et stykke igjen til bestanden er tilbake der den var på 1970-tallet.
Forskerne telte alle celebesmakaker i en fastlagt sektor av reservatet. De hørte ofte mange flere, men tellingen omfatter kun de som faktisk ble sett.
Advarer
- Denne studien betyr ikke at alt er helt i orden nå, og at vi ikke lenger trenger bekymre for oss hva som vil skje med disse dyra. Det er imidlertid gode nyheter sammenlignet med det vi har sett over de siste mer enn 30 år i dette reservatet, sier Kyes i pressemeldingen fra University of Washington.
Celebesmakakene trues av jakt og av at jungelen blir mindre.
Både lokale og internasjonale grupper arbeider for å ta vare på dem.
Forskerne sier at den positive utviklingen for apene nok ikke vil fortsette om den kombinerte innsatsen fra disse gruppene og engasjementet fra lokalbefolkningen faller bort.
