Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne har hatt bange anelser siden 1980-tallet. I løpet av de siste tiårene har det tikket inn stadig flere rapporter om amfibier i knipe. I noen områder har de lokale froskene og paddene forsvunnet, og selv i naturreservatene ser det ut til å ha blitt tynnere i rekkene.
Men er det snakk om lokale problemer eller en global trend? I 2001 startet The Global Amphibian Assessment project, hvor mer enn 500 forskere fra hele kloden undersøkte forholdene i hjemtraktene sine. Nå er resultatene klare, og de er ikke særlig oppløftende.
Utrydningstruet
Nesten en tredjedel av verdens amfibier er utrydningstruet, konkluderer rapporten, som ble publisert i denne ukas utgave av Science. Og situasjonen er vurdert som meget kritisk for 7,4 prosent av alle amfibier, altså 427 arter.
Det betyr at denne gruppa med dyr er i verre trøbbel enn både fugler og pattedyr. Og mønsteret ser ut til å være det samme over hele kloden. Noen av artene har riktignok ganske stabile populasjoner, men for 43 prosent av artene synker antallet dyr stadig. Det er bare 1 prosent av artene som ser ut til å vinne terreng.
Forskerne mener problemene i Europa og Nord-Amerika for det meste skyldes at leveområdene blir stadig mindre. I Asia blir derimot mange av krypene fanget og spist av mennesker. Men hvorfor sliter også amfibiene i Australia og sørlige tropiske strøk? Forskerne aner ikke.
Klima og sopp?
Noen herpetologer tror soppangrep og forandringer av klimaet kan være noe av årsaken. Soppsykdommen chytridiomycose angriper den sårbare huden til amfibiene, eller munnen til rumpetroll, og en del forskere mener klimaendringer har lagt forholdene til rette for uhumskhetene. Dessuten hevder de at vi mennesker har gjort vårt for å spre soppen rundt på kloden. Men andre er uenige, og mener det ikke finnes noen gode beviser for teorien.
Uten noen sikker grunn, er det imidlertid også vanskelig å vite hvordan man kan snu utdøinga. Et annet aspekt er at tilstanden i amfibienes leir kan være en indikator på hva som skjer med resten av dyre og plantelivet.
- Dette kan jo være en slags kanarifugl i gruva, sier forsker Simon Stuart til Nature. Fordi de er så sensitive, forventer vi at amfibiene vil være de første artene som viser alvorlige reaksjoner på klimaendring og nye sykdommer.
Referanse
S. Stuart, et al. Status and Trends of Amphibian Declines and Extinctions Worldwide, Science, Vol. 306, Issue 5695, p. 391, 15 October 2004.
