Natur og miljø må regnes om til pengeverdier før man kan lage en grønn BNP. (Foto: Nattapol Sritongcom / Shutterstock / NTB scanpix)
Natur og miljø må regnes om til pengeverdier før man kan lage en grønn BNP. (Foto: Nattapol Sritongcom / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere forsøker å lage et miljøvennlig bruttonasjonalprodukt

Men kan man oversette natur og miljø til kroner og øre?

Published

Blomster i alle farger. Summende bier. Duften av frisk luft. Blader som rasler i vinden, og rent vann som fosser ut av springen.

Mangfoldig natur og et sunt miljø er avgjørende for helse, trivsel og overlevelse.

Men det er ikke enkelt å lage et regnskap for biologisk mangfold, luft og vann uten gift og et klima i balanse. Forurensning og tap av natur inngår derfor ikke i det regnskapet som blir brukt til å måle velstanden i et land.

Det vil en gruppe forskere gjøre noe med. Økonomiprofessor Peter Birch Sørensen leder arbeidet med grønt nasjonalregnskap og et bruttonasjonalprodukt (BNP) som tar høyde for miljø og natur.

– Vi vet at den økonomiske utviklingen påvirker miljøet, men vi har ikke et overordnet bilde av dette, sier Sørensen, som er professor ved Københavns Universitet.

– Ved å lage en grønn BNP kan vi overvåke om den økonomiske veksten skjer på bekostning av miljøet, fortsetter han.

Vekst i BNP er forbundet med forurensning

BNP er et estimat av den samlede verdien på et lands produksjon, minus utgifter til råvarer.

Når BNP vokser, er det som regel et tegn på økning i forbruk og eksport. Det gir penger i statskassen. Vekst i BNP skaper velferd, har mantraet vært fra skiftende regjeringer. Det ble populært som et mål tilbake på 1940-tallet.

Men dessverre er det en uheldig sammenheng mellom BNP og forurensning: Land som vokser, har hatt store utslipp av CO2, og mange har drevet rovdrift på naturens ressurser.

Vekst i BNP har for eksempel vært forbundet med:

  • Nitrogenutslipp.
  • CO2-utslipp.
  • Partikkelforurensning.
  • Natur som forsvinner.

Forskere, særlig fra naturvitenskapelige disipliner, har derfor advart om at vekstbesettelsen ødelegger jorda. Det kan du lese om i videnskab.dk-artikkelen Forskere advarer: Økonomisk vækst smadrer vores planet.

Grønn politikk gir vekst i miljøkorrigert BNP

Ved å utarbeide et grønt nasjonalregnskap og en miljøkorrigert BNP vil Peter Birch Sørensen og kollegene hans gi myndigheten et grunnlag for å føre en økonomisk politikk som ikke skader miljøet.

– En miljøkorrigert BNP trekker fra kostnadene ved miljøbelastninger og legger til verdien av miljøgoder, sier Sørensen.

Danmarks grønne nasjonalprodukt

Prosjektet «Danmarks grønne nasjonalprodukt» er støttet av Carlsbergfondet og KR Fond.

Hva koster natur?

Det høres kanskje enkelt ut. Men det er det ikke. For å innføre grønn BNP må forskerne sette en prislapp på natur og miljø.

Og det er den store utfordringen. For hva er verdien av rent drikkevann? Hva koster forurenset luft? Og hva med levende natur? Trafikkstøy? Plast i havene?

Vi vet for eksempel at partikkelforurensning øker risikoen for mange sykdommer. Det gir store utgifter i helsevesenet, men de ligger langt inn i fremtiden, og det er mange ukjente faktorer.

– Det er også veldig stor usikkerhet om prisen på CO2- utslipp. Det er usikkert hvilke skader klimaendringene vil medføre, hva det vil koste å utbedre dem, og det er usikkert hva det koster å redusere CO2-utslippene til bestemte nivåer, sier Sørensen.

– Vi må også vurdere om vi skal se på kostnadene for Danmark eller ta med utfordringene for hele verden.

Huspriser viser verdien av natur

En metode for å sette en prislapp på natur og miljø går ut på å anslå hva det vil koste for samfunnet å utbedre skadene den økonomiske aktiviteten forårsaker.

Forskerne kan for eksempel anslå hva det vil koste å rense opp forurensning, fjerne CO2 fra atmosfæren eller å gjenopprette naturarealer (for eksempel plante skog).

Da kan de beregne verdien på politiske tiltak som forebygger forurensning og naturødeleggelse. Det kan for eksempel være investeringer i fornybar energi eller avgifter på drivstoff.

Man kan også sette en prislapp på natur ut fra estimater av hva folk er villige til å betale for å ha adgang til rekreasjonsområder.

Et par eksempler:

  • Bruksverdien av nasjonalparken Mols bjerge på Djursland i Danmark er mellom fem og åtte millioner kroner, viser beregninger basert på spørreskjemaundersøkelser fra 1990-tallet. Det kan man lese i rapporten «Sæt pris på naturen» utgitt av Institut for Fødevare- og ressourceøkonomi ved Københavns Universitet. Bruksverdien er det samlede beløp dansker er villig til å betale for å ha adgang til naturområdet.
  • Huspriser avspeiler hva folk vil betale for natur: Hus med utsikt til en sjø er i Danmark i gjennomsnitt 125 000 kroner dyrere enn hus uten utsikt, og folk vil gi en signifikant høyere pris for hus som ligger i nærheten av en skog, framgår det blant annet i rapporten «Værdi- og prissætningsmetoder» fra 2004 som er utgitt av Institut for Miljøvurdering.

Peter Birch Sørensen og kollegene hans bruker slike metoder til å lage matematiske modeller for:

  • Hvordan ulike politiske tiltak på natur- og miljøområdet – for eksempel miljøavgifter – påvirker økonomien.
  • Hva politikerne kan gjøre for å få grønn BNP til å vokse.

Hvis alt går etter planen, er prosjektet ferdig om et par år.

Verdisetting er usikker

Men verdisetningen av natur og miljø blir en enorm utfordring, mener en forsker som ikke er involvert i prosjektet.

De verdiene Peter Birch Sørensen og kollegene hans kommer fram til, vil være estimater, og mange natur- og miljøgoder vil ikke inngå fordi det er umulige å anslå verdien, sier Jesper Jespersen, som er professor i økonomi ved Roskilde Universitet.

– Jeg har stor respekt for Peter Birch Sørensen, og på dette feltet er han den største kapasiteten vi har i Danmark. Jeg er helt enig i at dette er et viktig prosjekt, sier Jespersen.

– Men kunnskapsgrunnlaget vårt er for svakt for å sette en prislapp på natur og miljø. Det vil aldri bli helt dekkende, mener han.

Arter som dør ut er et eksempel noe som ikke kan omsettes til kroner og øre, mener Jespersen, som har diskutert spørsmålet i boken Miljøøkonomi.

Kritiker: Umulig å sette en prislapp på naturen

Inge Røpke, Danmarks eneste professor økologisk økonomi, avviser ideen om en miljøkorrigert BNP.

Det er ikke mulig å sette en prislapp på miljø og natur, og det gir ingen mening å forsøke, mener hun.

– Innen mainstream økonomisk teori finnes det ulike metoder for å sette en prislapp på økosystemtjenester – for eksempel bienes bestøvning av planter. Etter min mening er det galskap, sier Røpke, som er professor ved Aalborg Universitet.

Prissettingen er et uttrykk for at samfunnet blir styrt på økonomiens premisser, ikke naturens og miljøets premisser, sier Røpke:

– Jeg kan godt forstå at man prøver å påvirke utviklingen innen rammene av det systemet vi har i dag, og jeg er ikke i tvil om at Peter Birch Sørensen anser situasjonen som like alvorlig som jeg, sier Røpke.

– Men når man snakker pengenes språk for å få politikernes oppmerksomhet, går man inn på feil premisser. For meg gir det ikke mening å snakke om natur og miljø på slike premisser.

BNP bør avskaffes

Et annet problem med prosjektet er at miljøproblemer – for eksempel klimaendringene – rammer hele verden, mens BNP er et mål for økonomien til et enkelt land.

Det er nærmest umulig å korrigere BNP for miljøbelastningene på globalt plan.

I stedet bør vi avskaffe BNP som et mål for velstand, mener Inge Røpke.

– Jeg tror det vil være veldig smart å kvitte seg med BNP, for jeg tror ikke man kan modifisere det på en relevant måte, sier hun.

I stedet bør politikerne undersøke hvordan naturen, miljøet og menneskene har det, mener Røpke.

– Vi må begynne å snakke om hvordan vi kan styre økonomien vår for å holde oss innen jordens biofysiske spillerom, sier hun.

– Det er en grense for hvor mye CO2 vi kan slippe ut. Hvis vi vil bevare biologisk mangfoldet, er det en grense for hvor store arealer vi kan dyrke opp.

Økonomien undergraver egne livsbetingelser

Røpke ser på samfunnsøkonomien som en organisme som bruker naturens ressurser til å opprettholde seg selv og kanskje vokse. Økonomien krever for eksempel råstoffer, energi og plass.

Som andre organismer påvirker samfunnsøkonomien omgivelsene, altså naturen og miljøet.

Jo mer økonomisk vekst vi har, desto større er risikoen for at organismen (samfunnsøkonomien) undergraver sine egne livsbetingelser, og at livsnødvendige økologiske systemer endres på måter som gjør at kloden blir uegnet for mennesker, mener Røpke.

– Problemet er at samfunnsøkonomiens metabolske organisme har blitt for stor, skriver hun i introduksjonen til Økologisk Økonomi.

Vi trenger fortsatt vekst

Peter Birch Sørensen er enig i at det er en grense for hvor mye økonomien kan vokse, men han er ikke enig i at det innebærer at vi bør avskaffe BNP.

Særlig i fattige deler av verden, der folk lever på et eksistensminimum, er det behov for vekst.

– Økonomien kan ikke fortsette å vokse slik den har gjort, men det betyr ikke at vi skal avskaffe BNP eller stanse veksten, sier professoren.

BNP må gjøres om slik at det ikke bare er et mål for et lands produksjon – det må også være et mål for om produksjonen er bærekraftig.

Selv om verdisettingen av natur og miljø er forbundet med stor usikkerhet, vil en grønn BNP være et skritt i riktig retning, mener professoren.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.