Den norske katastrofefilmen «Bølgen» fra 2012 tok for seg noe som kan bli en realitet. Raser hele fjellpartiet Åkneset vil en bølge på 70 meter kunne ramme tettstedet Geiranger. Hellesylt kan bli truffet av en 85 meter høy bølge.  (Foto/Copyright: Fantefilm Fiksjon)
Den norske katastrofefilmen «Bølgen» fra 2012 tok for seg noe som kan bli en realitet. Raser hele fjellpartiet Åkneset vil en bølge på 70 meter kunne ramme tettstedet Geiranger. Hellesylt kan bli truffet av en 85 meter høy bølge. (Foto/Copyright: Fantefilm Fiksjon)

Landets farligste fjell har fått bedre overvåkning

Faller fjellpartiet Åkneset i Møre og Romsdal vil en enorm flodbølge kunne ramme bygdene Geiranger, Hellesylt og Stranda. Nå har forskere plassert måleutstyret sitt mye lenger nede i berget. 

Published

Åkneset er i flere år blitt fulgt tett opp av eksperter og ulike typer måleutstyr.

Det nye seismiske måleutstyret som jordskjelvforskere fra NORSAR har fått på plass, skal gi enda bedre overvåkning.

Utstyret er plassert i et borehull som går ned gjennom fjellpartiets glideplan – drøyt 50 meter under overflaten på fjellet. Nå kan forskere ta pulsen på berget helt nede der gigantskredet kan komme til å løsne.

Langt nede i berget er det nesten ikke støy fra andre kilder. Hører forskerne noe, så er det berget som beveger på seg.

Det røde området er fjellpartiet som kan rase ut. Tidligere er flere seismologiske apparater plassert ut. Det nye nå er at åtte seismometre er blitt senket ned i ett av borehullene, omtrent midt i det røde området. Forskerne har blant annet som mål å kunne fortelle hvordan hele det enorme fjellpartiet flytter på seg. (llustrasjon: NORSAR)
Det røde området er fjellpartiet som kan rase ut. Tidligere er flere seismologiske apparater plassert ut. Det nye nå er at åtte seismometre er blitt senket ned i ett av borehullene, omtrent midt i det røde området. Forskerne har blant annet som mål å kunne fortelle hvordan hele det enorme fjellpartiet flytter på seg. (llustrasjon: NORSAR)

Måler langt nede i berget

– Våre seismiske instrumenter kan gi et ekstra tidlig varsel dersom en mer dramatisk hendelse begynner, sier<br>Dominik Lang, forsker ved NORSAR. (Foto: Privat)
– Våre seismiske instrumenter kan gi et ekstra tidlig varsel dersom en mer dramatisk hendelse begynner, sier
Dominik Lang, forsker ved NORSAR. (Foto: Privat)

– Nå får vi seismiske data av mye høyere kvalitet enn hva vi får fra de instrumentene som er plassert på overflaten, forteller Dominik Lang, seismolog ved forskningsinstituttet NORSAR på Kjeller utenfor Oslo.

Forskerne kan nå fortelle hvor dypt bevegelsene i Åkneset opptrer og eksakt når de skjer. 

– Vi kan også hjelpe Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) med å bygge opp en modell av glideplanet i tre dimensjoner. Slik kan vi lage en bedre visualisering av hva som egentlig skjer inne i fjellet, sier Lang til forskning.no

Overflatedata er mer utsatt for støy enn data fra et borehull. Dypt nede i et borehull blir ikke signalene forstyrret av verken vind, steinsprang eller lyder fra mennesker. 

Se hva forskerne oppdaget 62,5 meter nede i berget! Du forstår tydelig hvorfor Åkneset er så farlig. Nå er nytt måleutstyr på plass her nede i berget. (Videoen er fra NVE)

Borehullet du ser på videoen over går faktisk helt ned til 200 meter. Men hadde seismologene strukket kablene til instrumentene forbi glideplanet, ville de ha blitt kappet av om noen måneder eller år. Fordi berget beveger seg så mye.

Overvåker mye mer

— Når det skjer bevegelser i berget, så skapes det mikrojordskjelv. Med de nye instrumentene kan vi kartlegge hvor inne i fjellet slike mikrojordskjelv utløses, forteller Lang.

NORSAR-forskerne er altså ikke de eneste som jobber med å overvåke Åkneset. Flere institusjoner bidrar med ulike teknologier med tilhørende instrumenter.

– Sammenliknet med de fleste andre teknologier, er seismiske instrumenter ikke avhengig av sikt, vær, vegetasjon, eller om det ligger snø, forteller Lang.

I tillegg kan seismiske instrumenter overvåke et større område. Låsermålere og ekstensometere (instrumenter som måler små forskyvninger) kan bare måle bergets bevegelser på ett punkt.

I april 1934 gikk et ras i Tafjord på Sunnmøre. Tre millioner kubikkmeter stein raste ut fra fjellet. På motsatt side av fjorden skyllet bølgen 64 meter opp. Bygda Tafjord ble truffet av en 16 meter høy bølge. 76 hus ble knust og 40 personer mistet livet. Vi kan forvente to eller tre slike hendelser hvert århundre i Norge. Mest utsatt er Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. (Bilde fra Astor Furseths fotoarkiv)
I april 1934 gikk et ras i Tafjord på Sunnmøre. Tre millioner kubikkmeter stein raste ut fra fjellet. På motsatt side av fjorden skyllet bølgen 64 meter opp. Bygda Tafjord ble truffet av en 16 meter høy bølge. 76 hus ble knust og 40 personer mistet livet. Vi kan forvente to eller tre slike hendelser hvert århundre i Norge. Mest utsatt er Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. (Bilde fra Astor Furseths fotoarkiv)

Jordskjelvutstyr til veiovervåking?

Seismologen hos NORSAR ser for seg at seismisk måling av fjellområder, basert på teknologi som tidligere er blitt brukt til å overvåke jordskjelv, kan vise seg nyttig også andre steder i Norge.

Kanskje kan seismisk måleutstyr for eksempel varsle veimyndighetene om steinsprang som kan treffe veier.

I mer enn 20 år har NORSAR på Kjeller tilbudt jordskjelvekspertise til land i Sentral-Amerika, Sentral-Asia, Pakistan og India. Nå kommer kompetansen både fra dette arbeidet og overvåkning av skredutsatte områder andre steder til nytte i Møre og Romsdal.

Kilder:

 Nettstedet geoforskning.no

«Det har skjedd før. Det vil skje igjen.» Artikkel av førsteamanuensis i geovitenskap ved UiB, Mathilde B. Sørensen, i Bergens Tidende 27. sept. 2015