– Derfor går det dårlig med biene

Kanadiske forskere er bunnsikre på at et plantevernmiddel står bak massiv biedød verden over. Nå vil de totalforby stoffet.

Publisert
Kanadiske forskere vil totalforby et av verdens mest utbredte plantevernmidler, fordi det er svært giftig for bier. (Foto: Microstock)
Kanadiske forskere vil totalforby et av verdens mest utbredte plantevernmidler, fordi det er svært giftig for bier. (Foto: Microstock)

I samarbeid med:

Saken er levert av NRK Viten.


 

En kanadisk forskergruppe la i forrige uke fram en rapport som maler en dyster framtida for verdens bier.

Ifølge rapporten er et svært utbredt plantevernmiddel skyld i massiv biedød i landet, og forskene anbefalte i rapporten først at kanadiske myndigheter forbød bruken av disse midlene, og deretter skulle resten av verden følge etter.

Stoffet kalles neonikotinoid, og det er ifølge rapporten så mye som 10.000 ganger mer giftig for bier enn for lengst utskjelte og utdaterte DDT. Neonikotinoidene skulle ta over etter DDT, og var lenge ansett å være mye tryggere, men ifølge forskerne betyr det katastrofe for landets villbier.

En katastrofe for villbiene vil bety en katastrofe for menneskeheten. Så mye som 75 prosent av grønnsakene og kornet vi spiser er pollinert – befruktet – av bier. Dersom de forsvant, ville vi vært tilbake til enkel steinalderkost.

Rapporten har skapt debatt i Kanada, og sterke markedskrefter har allerede sett seg dypt uenig i konklusjonene. De har heller pekt på en parasitt som tar livet av biene, og de fritar plantevernmidlene for alt ansvar.

Forbud i EU

Frode Ødegaard forsker på bier for Norsk institutt for naturforskning. (Foto: Anniken Sande, NRK)
Frode Ødegaard forsker på bier for Norsk institutt for naturforskning. (Foto: Anniken Sande, NRK)

I Norge og EU er det derimot en del klarere. EU forbød i fjor giftstoffet, og Norge fulgte etter.

Men betyr det at alt er rosenrødt for bienes utvikling? Nei, mener bieforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning. Biene er i hardt vær, også i Norge.

– Vi har 206 arter av villbier i Norge, og av dem er en tredel utrydningstruede. Vi har allerede mistet tolv biearter fra Norge, og det er lite trolig at de kommer tilbake, sier Ødegaard til NRK.no.

– Det er egentlig ganske dramatisk, for det er kanskje den gruppa organismer som er den mest utsatte for skadene fra moderne landbruk, sier han.

I Norge har vi vært heldige lenge. Vi har hatt en sterk bie- og humlebestand, som har gitt norske bønder gratishjelp til å befrukte sine planter. I utlandet er det langt vanligere å bruke tambier.

– Det betyr at det er viktig å legge til rette for villbiene, og det gjør vi i altfor liten grad i dag. Det er mer tilfeldig at det finnes levesteder her og der, sier Ødegaard.

– Hva bør gjøres?

– Vi gjør ikke nok, for det er mange tiltak som trengs. Publikum har våknet, men det er foreløpig bare på begynnerstadiet. Det er store arealer som trengs for å få opp bestanden, og det må skje på politisk nivå. Det krever en landbrukspolitikk der man setter av flere arealer for humlene, for for bøndene er pollinering vel så viktig som gjødsel og vanning, sier han.

Da går det ikke å utnytte alle arealer som kan utnyttes. Det ble spesielt synlig på begynnelsen av 2000-tallet, da lav kaffepris presset bønder i Afrika, Indonesia og Sør-Amerika til å utnytte mer av arealet til planting.

Dermed tok de vekk leveområdene fra biene, og i stedet for økt produksjon ble høsten fattigere enn året før.

I korttekst betyr det at biene er viktige for oss. Svært viktige.

Biene gir bøndene gratishjelp til å befrukte plantene. (Foto: Colourbox)
Biene gir bøndene gratishjelp til å befrukte plantene. (Foto: Colourbox)

Klar beskjed fra EU

Mens kanadierne krangler om årsakene til biedøden som er rapportert verden over de siste fem årene, er EU og Norge temmelig samstemte.

I fjor sendte EFSA – Eus vitenskapskomité ut en tilråding til sine medlemsland. Der la komiteen forholdsmessig stor del av skylda på nettopp neonikotinoidene – og stoffet ble forbudt i to år mens forskere forsøkte å finne ut om det var dette stoffet som hadde skylda.

Ikke uten motstand, for stoffet har vist seg svært virksomt for å stoppe skadedyr.

– Det ser ut som opinionen begynner å våkne, og den ser at det er viktig å ta vare på biene for å bevare hvordan vi lever. Det krever massive tiltak, men at EU fikk til et slikt tiltak i EU-sonen er helt utrolig, med tanke på de massive motstanden i miljøene, sier Ødegaard.

– Vi hører mye om hvor viktige biene er. Hvordan ville vi hatt det uten?

– Vi ville gått mot en økologisk kollaps, og det ville vært ganske vanskelig å opprettholde et befolkningsgrunnlag som vi har i dag. 30 prosent av maten vi spiser stammer fra vekster som er pollinert av bier, sier han.

EU skal granske

I Norge lyttet Mattilsynet til EUs råd, og forbød plantevernmiddelet fra å brukes utendørs.

Tor Erik Jørgensen er seksjonssjef i den avdelingen av Mattilsynet som gir tillatelse til å bruke kjemi på norske jorder. Han forteller at norske myndigheter deltar aktivt i å lage regelverk og retningslinjer for hvordan dette stoffet skal håndteres.

Han forteller at det har vært en del motstand mot forbudet, og argumentene likner på de som nå går i Kanada. Til tross for motargumentene mente EFSA at det hovedsakelig var giftstoffet som var skyld i biedøden.

– Vi har også eksempler i Europa hvor vi mener å kunne forklare stor biedød ved bruk av neonikotinoider. I Slovakia kan vi knyttet bruk av neonikotinoider og bruk av en spesiell såmaskin som genererer støv med ganske alvorlig biedød. Det er en bruk som ikke er tillatt i Norge, sier Jørgensen til NRK.no.

Det betyr ikke at stoffet er den eneste forklaringen for at biene dør over hele verden. Andre forklaringer kan være at vi dyrker for ensidig over store arealer, og at det ødelegger for bier som trenger en variert diett. Eller at biene blir angrepet av midd.
Likevel var EFSA klar i sin anbefaling.

– Nå er det satt i gang en rekke forsøk i Europa for å bekrefte eller avkrefte dette. Det som lå i vedtaket i EU var at man skulle ta dette opp til ny vurdering i 2015, sier han.