Dagens dommedag: Fra nanokrøll til kjempeproblemer

Nanoteknologi er det nye skuddet på teknologistammen, og selv om resultatene har latt vente på seg, forventer forskerne store nyvinninger. Noen forutser også gedigne problemer.

Publisert

Nanoteknologi dreier seg om å bygge opp materialer og maskiner av ett og ett molekyl, og forskerne tror det kan gi oss en god del fantastiske oppfinnelser i framtida. En av dem er nanoboter.

Fikser alt

Det er en slags supersmå roboter som for eksempel kan suse rundt inni kroppen og pelle fett fra blodåreveggene, frese omkring på tennene på jakt etter bakterier, eller bygge materialer for industrien, molekyl for molekyl.

Nanobotene er så bitte små at man ikke kan se dem, og det vil trenges temmelig mange av dem for å ta seg av en oppgave. Planen er derfor at minihjelperne skal kunne plukke opp atomer fra omgivelsene, og lage kopier seg selv når de trenger flere i troppen.

Og det er jo fint så lenge alt fungerer som det skal. Men hva skjer hvis en av dem klikker litt, og begynner å kopiere seg selv uhemmet?

Grå gugge

Den lille maskinen begynner å bygge nye nanomaskiner av alt den kan finne i nærheten, og selv om roboten ikke er større enn en bakterie kan den lage uante mengder trøbbel. Bygger den for eksempel sin egen feil inn i alle kopiene, begynner de også å forvandle nabolaget til maskiner.

Vi mennesker kommer ikke til å merke så mye, før det plutselig dukker opp små hauger med grå gugge rundt omkring. Der har nanomaskinene altså gjort om trær og stein og andre saker til - ja akkurat - nanomaskiner. Og herfra blir det bare verre.

De grå dungene vokser og vokser, etter hvert som mer og mer av verden blir forvandlet. Siden nanobotene er så små spres de lett med vinden, og setter opp nye nanobotfabrikker der de måtte lande. Kanskje er det plukk umulig å stanse dem, før hele kloden er forvandlet til grå gugge?

Særlig sannsynlig?

Ekspertene tviler litt. Antagelig vil nanobotene være avhengig av spesielle miljøer for å kunne kopiere seg selv, og sjansene for at noen av dem skal løpe så løpsk at de ikke er til å stoppe, er minimale. Derimot kan man godt tenke litt mer på hva som kan skje hvis noen bestemmer seg for å misbruke nanoteknologien, påpeker de.

Og midt oppi nanobothysteriet blir kanskje de virkelige farene med nanoteknologien glemt. Hva vil skje når for eksempel nanopartikler fra moderne solkremer trenger igjennom celleveggene i kroppen? Og er det sant at nanorør ikke brytes ned i naturen, og har de samme egenskapene som asbest?

Vel. Det kjedelige med disse sakene er at de bare gjør oss litt sjuke, i stedet for å utslette hele kloden. Ikke akkurat føde for sci-fi-thrillere, med andre ord.

Kilde:

Powell, Corey S.; 20 ways the world could end; Discover Vol 21 No. 10 (October 2000)