Nano-bling i kreftmedisinen

Å feste vanlige typer cellegift til overflaten på nanodiamanter, kan gjøre at medisiner virker på krefttilfeller som ellers ville vært vanskelige å behandle.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Illustrasjon av partikler som kalles nanodiamanter. De har vist seg effektive som medisinkurérer i kreftsyke mus, og bidratt til mindre svulster og flere overlevende. Om effektene kan bli de samme i menneskekroppen, er foreløpig usikkert. (Foto: © Science/AAAS)
Illustrasjon av partikler som kalles nanodiamanter. De har vist seg effektive som medisinkurérer i kreftsyke mus, og bidratt til mindre svulster og flere overlevende. Om effektene kan bli de samme i menneskekroppen, er foreløpig usikkert. (Foto: © Science/AAAS)

I tillegg kan bivirkningene av cytostatiske medikamenter, ulike former for cellegift, reduseres betraktelig.

Det antyder resultater av nye forsøk på mus, som rapporteres i denne ukens utgave av tidsskriftet Science Translational Medicine.

Forskerne har sett nærmere på hvordan små karbonpartikler, som kalles nanodiamanter, kan være til hjelp ved krefttilfeller der cellegiften må strekke våpen.

Slike partikler har en overflate som gjør at en rekke stoffer kan festes til dem, før denne pakken ekspederes inn i celler i kroppen.

Nanodiamantene forbedrer overføringen av medisinen, slik at virkningen blir mer effektiv.

En av de største hindringene

De lovende resultatene til tross; denne teknikken blir ikke utprøvd på mennesker neste måned.

Ingen har tidligere studert slik overføring med nanodiamanter på kreft som motstår cellegift - og studien er som nevnt utført på mus.

Motivet illustrerer en partikkel som kalles nanodiamant. I beste fall går den en stor framtid i møte som medisinkurér i menneskekroppen. Om det faktisk vil skje, er ennå for tidlig å si sikkert. (Foto: © Science/AAAS)
Motivet illustrerer en partikkel som kalles nanodiamant. I beste fall går den en stor framtid i møte som medisinkurér i menneskekroppen. Om det faktisk vil skje, er ennå for tidlig å si sikkert. (Foto: © Science/AAAS)

- Vi har valgt å studere kjemoresistente kreftilfeller, fordi de står igjen som en av de største hindringene i behandling av kreft, og arbeidet for å øke andelen overlevende. 

Det sier forsker Dean Ho ved Northwestern University i et presseskriv.

Et neste steg for forskerne vil være mer omfattende testing på forsøksdyr. Det er usikkert når slike teknikker kan bli brukt i kreftbehandling av mennesker.

Løse motstandsproblem?

Nanodiamanter har i hvert fall et potensial til å bli gode medisinkurérer i menneskekroppen.

Ikke bare kan det bli lettere å gi større doser uten at man risikerer kraftigere gifteffekter på vev og organer.

Forskerne håper at partiklene kan løse problemet med kjemoresistens, som kan inntreffe når pasienter får forskjellige typer cellegift.

Motstanden handler om at medisiner som må gis i høye doser for å ha tilstrekkelig virkning, sparkes på dør av kreftcellene før de får sjansen til å virke.

Hvis en person har kreft med spredning, vil kjemoresistens gjøre sitt til at behandlingen mislykkes i hele ni av ti tilfeller, ifølge presseskrivet fra Northwestern University.

Dødelige doser til å leve med

Skulle man finne en løsning, kan antall personer som overlever kreft øke vesentlig.

Her er såkalte nanodiamanter (i lysende grønt) på vei til å ta over kreftceller. På dette motivet er de ørsmå karbonpartiklene tilsatt et lysutsendende stoff. (Foto: © Science/AAAS)
Her er såkalte nanodiamanter (i lysende grønt) på vei til å ta over kreftceller. På dette motivet er de ørsmå karbonpartiklene tilsatt et lysutsendende stoff. (Foto: © Science/AAAS)

Dean Ho og kolleger har faktisk tuktet kjemoresistensen hos musene i studien som hadde bryst- og leverkreft.

Musene med brystkreft fikk doxorubicin, som brukes i behandling av denne og andre kreftformer. Dosene var så høye at de normalt ville vært dødelige, men når cellegiften var koblet på nanodiamanter, var innsprøytningen levelig.

Faktisk virket doxorubicinet bedre. Cellegiften ble i musenes blodstrøm opptil ti ganger lengre.

Resultatene viste redusert svulststørrelse, flere overlevende og at friskt vev i mindre grad ble eksponert for medisinen. Antall hvite blodlegemer ble heller ikke påvirket negativt, noe som er en kritisk faktor innen kreftbehandling.

Hvis dette tallet går under et visst nivå, stanses behandlingen på grunn av risiko for alvorlige komplikasjoner.

Referanse:

Nanodiamond Therapeutic Delivery Agents Mediate Enhanced Chemoresistant Tumor Treatment. E.K. Chow; A. Goga; D. Ho, X.-Q. Zhang, M. Chen, R. Lam; E. Robinson, H. Huang, D. Schaffer. E. Osawa. 9 mars 2011, Science Translational Medicine.

Powered by Labrador CMS