Denne grafen viser selskapsskatten i Norge sammenlignet med nabolandene. Regjeringen foreslår nå å senke den til 25 prosent.  (Illustrasjon: NHO)
Denne grafen viser selskapsskatten i Norge sammenlignet med nabolandene. Regjeringen foreslår nå å senke den til 25 prosent. (Illustrasjon: NHO)

Noen skattekutt virker, mens andre er bortkastet

Regjeringen vil kutte mer i formuesskatten, men det er penger ut av vinduet, ifølge fersk studie. Den reduserte selskaps- og inntektsskatten vil derimot øke produktiviteten, sier NHH-professor.

Som ventet vil regjeringen kutte formuesskatten enda mer. I fjor reduserte Siv Jensen formuesskatten med 4 milliarder kroner. Nå går hun enda lenger.

Bunnfradraget økes nå fra 1,2 millioner kroner til 1,4 millioner kroner. For ektepar blir fradraget det dobbelte.

Dermed slipper flere å betale denne skatten.

Satsen på formuesskatten foreslås også senket litt fra 0,85 prosent i dag, til 0,8 prosent. Men redusert formuesskatt har liten betydning for vellykkede vekstbedrifter, ifølge en fersk studie fra NTNU.

– Eierne tar ut ti ganger mer i utbytte enn de betaler i formuesskatt, noe som tyder på at de ikke lider under kapitalmangel, sier NHH-professor Jarle Møen som veiledet forskerne til VG.  

Mindre selskapsskatt virker

Regjeringen foreslår også å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra 27 til 25 prosent. Dette vil i gjennomsnitt gi en tusenlapp i redusert skatt pr person, inkludert 300 kroner mindre i formuesskatt.

- Kuttet i selskapsskatt virker stimulerende, og forskning viser at det vil motivere bedriftene til å omstille seg, sier professor Gernot Doppelhofer ved NHH.  (Foto: NHH)
- Kuttet i selskapsskatt virker stimulerende, og forskning viser at det vil motivere bedriftene til å omstille seg, sier professor Gernot Doppelhofer ved NHH. (Foto: NHH)

– Dette har mer for seg, sier professor Gernot Doppelhofer ved NHH til forskning.no.

– Lavere skatt på overskudd vil gi økte investeringer fra bedriftene. Dette gjelder spesielt for fremvoksende bedrifter, det vil si gründer- og innovasjonsbedrifter, sier Doppelhofer ved institutt for samfunnsøkonomi.

Regjeringen har også fått kritikk fra forskerhold for ikke å senke selskapsskatten før de kuttet formuesskatten.

– Både økonomisk teori og empiri viser at spesielt redusert selskapsskatt er viktig for å øke investeringer og dermed få mer produktivitetsvekst, sier professoren.

NHO vil ha mer

Fra næringslivet hilses tiltaket velkommen. Ifølge NHO er selskapsskatten den skatten som er mest veksthemmende. Høye arbeidskraftutgifter og selskapsskatt svekker omstillingsevnen. 

– En reduksjon i selskapsskatten er viktig for arbeidstakerne og sysselsettingen i Norge, sier administrerende direktør Kristin Skogen Lund i Næringslivets hovedorganisasjon i en pressemelding. 

Men de hadde forventet en større reduksjon.

– NHO mener selskapsskatten bør reduseres ned til 20 prosent, sier hun. 

Flere vil jobbe

Redusert personbeskatning er også smart fordi det skaper økt insentiv til å jobbe, spesielt for dem med lave inntekter, sier Doppelhofer.

Han mener det er et problem at vi har en stor andel som er utenfor yrkeslivet, i forhold til andre land med dårligere velferdssystem. 

Norge har et velferdssystem som gjør det mindre attraktivt å jobbe slik det er nå, mener professoren, som gjerne hadde sett at regjeringen gjorde mer for å hindre trygdemisbruk.

Viktigere enn før

Redusert inntekts- og selskapsskatt er også i tråd med Skatteutvalgets forslag fordi det vil stimulere investeringer, arbeid og sparing.

– Det er enda viktigere å skape incentiver for vekst nå enn før, når den norske økonomien er svak på grunn av lav oljepris, sier Doppelhofer.

Samtidig økes beskatningen av utbytte noe.

Koster 17 milliarder

Dagens trinn for toppskatten endres, og erstattes av fire trinn. Både lave, middels og høye inntekter får denne trinnskatten, men den øker progressivt slikt at høyere inntekter får høyere trinnskatt.

Hoveddelen av reduksjonen i skatteinntekter fra personer vil bli dekket gjennom innføringen av trinnskatt på personinntekt. Regjeringen anslår at skattelettelsen av redusert sats på alminnelig inntekt vil utgjøre 17,1 milliarder kroner i 2016. Det er inklusive justeringen i skatt på utbytte.

– Økt beskatning av høye inntekter vil nok føre til at de som tjener mye, tar ut verdiene på andre måter, som utbytte eller opsjoner, sier Doppelhofer.

Bra å beskatte bolig mer

Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsen av sekundærboliger som hytter og utleieleiligheter, samt næringseiendom. Finansminister Siv Jensen vil øke disse fra 70 prosent til 80 prosent av beregnet markedsverdi. 

Da vil slike eiendommer slå mer ut på ligningen enn før, og flere kan komme til å måtte betale formuesskatt.

Sammen med redusert formuesskattesats og høyere innslagspunkt, utgjør dette nesten en milliard kroner. 

Økt moms

Samtidig blir enkelte former for forbrukdyrere. Regjeringen foreslår å øke den laveste satsen merverdiavgift fra åtte til ti prosent på tjenester som persontransport, hotellopphold, flyreiser og annen kollektiv transport samt kinobilletter og billetter til sportsarrangement.

Professoren er positiv til begge tiltakene.

– Skattlegging av bolig er et godt virkemiddel. Skjerpet beskatning på bolig nummer to, og på konsum som strengt tatt ikke er nødvendig, er derfor positivt, sier Gernot Doppelhofer.

Han føyer til at regjeringen må hente inn en del av pengene som blir gitt i skattefradrag et sted fra. Da er økt beskatning av bolig og forbruk gode tiltak, mener han.   

Økt merverdiavgift på flybilletter har møtt sterk motstand fra NHO Luftfart. 

Powered by Labrador CMS