Høyoppløselig fjernsyn kalles også HDTV, og kan blåses opp til femdobbelt størrelse av vanlig fjernsyn uten at skarpheten lider. Særlig spillefilm og naturprogrammer vil tjene på de store, skarpe bildene i bredformat 16:9. Teknologien finnes, men ennå er programtilbudet begrenset.

Ny generasjon fjernsynsapparater

På radio- og fjernsynsmessen IFA i Berlin viste produsentene nye apparater som er klargjort for HDTV. Bransjeorganisasjonen EICTA har lansert en HD Ready-merking av fjernsynsapparater som sikrer at de oppfyller standardiserte minimumskrav. HD Ready-fjernsyn finner du allerede i butikkene.

For å merkes HD Ready, må apparatet kunne vise minst 720 bildepunkter i høyden. Dette tilsvarer den dårligste av de aktuelle HDTV-standardene. Apparatet må også kunne klare å ta imot signaler med høyere oppløsning, selv om de ikke kan utnytte dem fullt ut. Endelig må apparatet ha inngang for kodede digitale signaler, altså ikke bare den gammeldagse SCART-pluggen.

Begrenset programtilbud

Allerede i dag overføres HDTV-kanaler via satellitt. Canal Digital sender filmkanalen C More Film i beste HDTV-kvalitet. Filmbransjen er redd for piratkopiering, så signalene er digitalt kodede. Du må ha en ny satellittmottaker med kodet digitalutgang for å se film i HDTV. Få har det i dag.

Det kan lønne seg å vente litt med å kjøpe ny satellittmottaker. I løpet av neste år vil trolig satellittselskapene ta i bruk et nytt og mer effektivt system for overføring, MPEG-4. Dagens mottakere kan ikke ta imot MPEG-4. Programtilbudet vil også bli større, med blant annet Champions League og VM i fotball i 2006 som høydepunkter.

Norsk TV2 har ingen HDTV-planer, og heller ingen produksjonsanlegg for HDTV, i følge transmisjonssjef John Kjellevold.

NRK derimot vil innføre HDTV gradvis i sine vanlige kanaler NRK1 og NRK2, kan teknologidirektør Arild Hellgren fortelle. Det betyr at HDTV-programmer vil dukke opp fra tid til annen, både via satellitt og de nye digitale bakkesenderne.

Timeplanen er foreløpig usikker, men MPEG-4 vil være standard i første generasjons mottakere for bakkesendinger.

Fotball-VM fra Sverige?

Christina Jutterström fra Sveriges Televisjon har gått friskt ut og lovet overføring av VM i fotball fra Berlin sommeren 2006 via bakkenettet. Dette blir i så fall en verdenspremiere for bakkesendt HDTV. Senderselskapet Teracom får ansvaret for disse overføringene, og informasjonsdirektør Christer Lundin er vag om tekniske løsninger. Et forsøksprosjekt er i gang, men valg av mottakertype er ikke avklart.

Trolig har SVT lovet i overkant av hva Teracom kan holde. Resultatet kan bli at sendingene går i HDTV uten at særlig mange har mottakere til å se dem. Uansett viser utspillet at public service-selskapene er interessert i HDTV.

BBC planlegger en fullstendig omlegging til HDTV rundt 2010, men sliter foreløpig med å finne ledige frekvenser. En midlertidig nødløsning kan være å la seerne laste ned HDTV-programmer i langsomt tempo til harddisk om natta, slik at de er klare for avspilling neste dag.

Hjemmekino på super-DVD

En ny generasjon DVD-spillere kommer snart i butikkene, men foreløpig er det krig mellom to ulike formater. Begge kan vise HDTV.

Bak Blu-Ray-DVD står blant andre Philips og Sony samt filmselskapene Columbia Tri-Star, Fox og Buena Vista. Konkurrenten HD DVD er utviklet av Toshiba og NEC, med støtte fra filmselskapene Warner Bros, Universal og Paramount.

Begge systemer bruker en blå laserstråle for å avlese et mye mer tettpakket datamønster enn på en vanlig DVD. Derfor kan super-DVD lagre opp til 64 Gigabyte med data, mer enn nok for en spillefilm i HDTV.

I første omgang vil nye PCer bli utstyrt med spillere som også kan brenne super-DVD-plater. Philips viste på IFA-messen i Berlin en Blu-Ray-skriver som kommer på markedet allerede i høst.

Da begge parter vet at en formatkrig demper kjøpelysten, er forhandlinger i gang for å lage en fellesløsning. Slikt tar tid.

Filmselskapene er nervøse for piratkopiering og holder også igjen. Det kan ennå drøye før spillefilmer i høy oppløsning finner veien til butikkhyllene, tross febrilske pressemeldinger fra konkurrentene om det motsatte.

HDTV for det store lerret

Bare i stort format kan HDTV-bildet vise hva det er godt for. Derfor er video-prosjektører som skapt for HDTV. De fleste av dagens modeller kan ikke vise HDTV med full skarphet, men nye modeller kommer.

De første prosjektørene med full HDTV-oppløsning var utstilt på IFA-messen. De vil få HD Ready-merking, akkurat som fjernsynsapparater.

Seint - men godt

Utenfor Europa har HDTV vært i salg lenge. Japan var først ute med et analogt (ikke-digitalt) system allerede på 1990-tallet. Systemet er fortsatt i drift! Mottakerne er dyre og eksklusive.

Japan har også sitt eget digitale HDTV-system for bakkenett som har vært i drift siden 2003.

I USA begynte flere kringkastingsselskaper å sende digitalt HDTV over satellitt i 2002 og gjennom kabel i 2003. I dag har USA det største HDTV-markedet, med sitt eget digitale sendersystem.

EU-kommisjonen utarbeidet en standard for HDTV på 1980-tallet som var delvis analog, delvis digital. Denne HD-MAC-standarden ble aldri utbredt, fordi den tok for stor plass i frekvensbåndet. Dermed kom HDTV i bakleksa i Europa.

Først nå er teknologien moden for et nytt forsøk. Digital kringkasting og nye måter å spare plass i frekvensbåndene har gitt Europa det mest framtidsrettede HDTV-systemet i verden. Europa kommer seint, men godt!

Les mer:

Nordisk nettsted for HDTV - foreløpig svensk-dominert, blant annet med produktinformasjon og kortfattet beskrivelse av HD Ready-standarden.

Internasjonalt nettsted med nyheter om super-DVD - både Blu-Ray og HD DVD.