Toalettpapir og innpakning stiller det papirløse samfunnet utenfor rekkevidde. Men på kontoret kan vi få det til, og industrien kan få mer ut av hvert tre, mener norsk forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Her er det store muligheter for forbedringer, sier David Vaaler, og sikter til muligheten for å få mer papir ut av hver tømmerstokk.
Vaaler er prosessingeniør ved papirfabrikken Södra Cell Tofte, og har skrevet sin doktoravhandling om bedre utnyttelse og høyere kvalitet i papirproduksjonen.
Innen rekkevidde
For mange av oss er det papirløse kontoret nesten innen rekkevidde.
Utvikling av elektronisk papir og bedre skjermer har gjort papiret overflødig i sammenhenger hvor det før var sentralt.
Ethvert forlag med respekt for seg selv gir ut e-bøker i en eller annen form, og for de fleste mediebedrifter er det utenkelig å ikke være på nett.
Vaaler mener at papirbransjen er vant til konkurranse fra elektroniske medier, men at papiret ikke kommer til å forsvinne av den grunn- snarere tvert imot.
"Vaaler sier til forskning.no at kravene til høyere kvalitet og lavere vekt tvinger papirbransjen til økt forskning og utvikling. Illustrasjonsfoto: www.clipart.com"
- Vanskelig å erstatte
For selv om vi beveger oss vekk fra bruk av papir i kontorer og til avislesing, så øker bruk av emballasje verden over.
Vaaler minner om at det også er heller usannsynlig at vi vil gå bort fra toalettpapir her i den vestlige verden.
- Med økt globalisering sender vi mer varer rundt i verden, og vi i papirbransjen ser ingen tegn til noen nedgang i bruk av papp og papir til emballasje, sier han.
- Overgangen til papirløst et stykke unna
Espen Andersen er førsteamanuensis ved Institutt for strategi og logistikk ved BI. Han mener vi er godt på vei mot det papirløse kontoret og samfunnet allerede, men at det kommer til å ta lengre tid enn vi trodde.
Han mener papir er på vei ut som lagring- og kommunikasjonsmedium. I stedet er papir mer et displaymedium, og kommunikasjonen flytter seg mot internett.
Men en fullstendig overgang til skjerm kan ta svært lang tid.
- Folk skrev fortsatt for hånd lenge etter at trykkekunsten kom, og det er fremdeles mennesker som driver med kalligrafi. Vi kommer til å ha bøker om hundre år også, sier Andersen.
- Må kvitte oss med papirmetaforen
Annonse
Andersen mener at for å få papirløse kontorer, må vi slutte å tenke å tenke på elektronisk lagring og kommunikasjon som en erstatning for papir.
- En overgang til papirløse kontorer krever at vi kvitter oss med papirmetaforen, sier han.
Andersen peker på at mange av de papirløse tjenestene i dag fungerer som papir – som for eksempel e-post. Han mener dette bare er en erstatning for memoer, nettaviser og magasiner, hvor formater fra papirutgaver fortsatt lever i beste velgående.
"Papir som lagrings- og kommunikasjonsmedium er på vei ut, mener Espen Andersen ved BI. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
- E-post er en metafor for papir. Dette med at man “sender hverandre noe” henger fortsatt igjen. Men så fort man kommuniserer med wikier, Facebook og chatting så har man sluppet taket fra denne metaforen, sier han.
- For mange unge i dag er papirmetaforen i ferd med å forsvinne, både når det gjelder kommunikasjon og dokumentasjon, sier Andersen.
Press på industrien
Økt miljøfokus og endring av vaner legger press på papirindustrien. Hva slags trær de bruker, hvor trærne er fra, og ikke minst hvor mye trær som brukes, er viktigere og viktigere spørsmål for de som kjøper papir.
Dessuten går kvalitet selvfølgelig aldri av moten.
Vaaler sier at vi i dag ikke har noen reelle alternativer til papir og papp når vi skal pakke inn varer. Med økt miljøfokus er det lite sannsynlig at vi vil bruke mer plast.
- Papir er tross alt er en fornybar ressurs, sier han.
Emballasje blir også et mer og mer krevende produkt å produsere, mener Vaaler. Råvarene blir bare dyrere og dyrere, og kravene til høy kvalitet og lav vekt tvinger papirbransjen til forskning og utvikling.
Annonse
Produksjon av papir
Papir kan lages på to måter:
Den første går ut på å bruke mekanisk energi for å male opp fibrene. Da har man nesten 100 prosent utbytte, og man bruker så og si hele tømmerstokken for å lage papirmasse.
Men da blir fiberne ganske svake og papiret blir av dårligere kvalitet.
"Mens kontorer her i Norden bruker mindre papir blir det, på verdensbasis, mer og mer behov for kvalitetspapp og papir til emballasje, sier Vaaler. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Den andre metoden er å bruke kjemikalier slik at man koker papirmasse. Den mest vanlige av disse metodene er å koke vedflis sammen med natriumhydroksid og natriumsulfid.
Men bruk av disse kjemikaliene gjør at man mister omtrent halvparten av tømmerstokken.
Avfallet brenner man igjen for å få energi tilbake, men dyrere råvarer gjør at dette ikke alltid er lønnsomt.
Hvis man kan gjøre om natriumsulfidet til polysulfid, slik at effektiviteten blir bedre, kan man få en mer skånsom og selektiv prosess, sier Vaaler.
- Med mer polysulfider endres også den kjemiske sammensetningen på massen. Og da øker andelen hemicellulose, som gjør at papiret blir sterkere og lettere, sier han.
- Nanoteknologi er fremtiden
Han forklarer også at nanoteknologi på sikt kommer til å bli brukt i papirbransjen. Når man kommer ned i nanostørrelse kan man skape veldig sterkt papir.
Annonse
Svenske forskere ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) har allerede laget papir som er sterkere enn stål.
- Det er ikke kommersielt i dag, og sikkert ikke om ti år heller. Men det er mye forskningsaktivitet på disse områdene.
- Hvor det ender det er ikke godt å si, men det er klart vi i fremtiden kommer til å bruke papir til ting vi i dag ikke engang har tenkt på, sier Vaaler.
Kilder:
David Vaaler; Yield-increasing additives in kraft pulping: Effect on carbohydrate retention, composition and handsheet properties
