Kristelig Medisinerkrets sendte nylig et brev til studiedekan ved Det medisinske fakultet der de redegjorde for at evolusjonsteorien bør bli mer balansert fremstilt i undervisningen.

De ønsker at lærerkreftene ved medisin “ikke bare belyser det som taler for evolusjon, men også det som taler imot.” Kristelig medisinerkrets er en studentorganisasjon ved Det medisinske fakultet ved Universitet i Oslo, og teller i dag rundt 35 medlemmer.

I studentavisen Universitas slår John David Johannessen og Marte Råberg i Kristelig medisinerkrets fast:

- Vi legger kristentroen til grunn for å tvile på evolusjonsteorien, men legger fakta til grunn for å forkaste den.

Til Universitas legger Johannessen til at han er kreasjonist. Det kommer også frem i brevet at studentene i Kristelig medisinerkrets føler seg trakassert av enkelte ansatte og studenter ved Det medisinske fakultet for deres synspunkter.

Usannsynlig

Medlemmer av Kristelig medisinerkrets vil i intervju med forskning.no ikke gå nærmere innpå deres faglige innvendinger mot evolusjonsteorien. I Universitas fremsatte de imidlertid for en uke siden sine hovedankepunkter mot evolusjonsteorien:

1. Ifølge evolusjonsteorien må en mutasjon være umiddelbart gunstig for å kunne overleve gjennom seleksjon. Men mange fenomener som forklares med evolusjon (som for eksempel øyet) innebærer mange små umiddelbart ugunstige mutasjoner som på sikt gir en gunstig effekt.

2. Det finnes ingen (fossile) funn av overgangsformer mellom for eksempel fisk og landdyr eller ape og menneske.

3. Evolusjonen antar at for mange ekstremt usannsynlige begivenheter har skjedd over for kort tid.

Utdatert argumentasjon

Kristelig medisinerkrets’ kritikk av evolusjonsteorien blir tilbakevist av Jarl Giske, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og medforfatter av boken “Evolusjon og økologi - en innføring”.

- Argumentasjonen fra Kristelig medisinerkrets er utdatert og lite nyansert. Alle disse tre innvendingene bør kunne gjøres greie for av en førsteårsstudent i biologi.

Han fortsetter:

- Det finnes idag ingen seriøse utfordrere til evolusjonsteorien. Det som generelt overrasker meg er at kritikere av evolusjonsteorien i liten grad er villig til å forstå hvordan evolusjon faktisk fungerer.

Han mener at medisinerstudentene i større grad bør sette seg inn i evolusjonsteorien.

- En bedre forståelse av evolusjonsteorien kunne hjulpet dem å forstå hvordan kroppen fungerer. De burde derfor ha mer undervisning i evolusjon. Det er for eksempel antakelsen om felles evolusjonært opphav som gjør dyreforsøk relevante for forståelsen av menneskekroppen, og at en gjærcelle kan være modell for en menneskecelle, påpeker Giske.

Han fremhever videre at en hel rekke medisinske problemer og lidelser vil kunne forstås og behandles basert på en evolusjonær forståelse.

- Dette gjelder for eksempel mange infeksjonssykdommer, flere typer av allergier, alderdomsplager, kreft og mange psykiatriske lidelser. Jeg oppfordrer disse studentene til å ta et kurs i evolusjonsteori slik at de kan forstå de grunnleggende prinsippene rundt evolusjon, og heller presse sin studiedekan til å modernisere medisinstudiet på dette feltet, sier Giske.

Underlig

Giske synes det er underlig at kritikken kommer fra kristne medisinere.

- Medisinen er et fag som er preget av såpass mye usikkerhet som heller kunne vært et tema for disse studentene. Alle som ønsker å bidra til å rette søkelys mot svakheter i biologien, er selvsagt velkomne til å bidra. Men medisin er i langt større grad enn evolusjonsteori preget av at viktige sammenhenger er ukjente. Men vi forkaster vel ikke vestlig medisin selv om flere virkningsfulle preparater ennå ikke er forstått biokjemisk, fortsetter han.

Kampen mot Darwin

Evolusjonsteorien har særlig møtt motstand fra kreasjonister i USA. Siden 1960-tallet har kreasjonistene vært opptatt av å bevise skapelsesteorien gjennom egne forskningsprosjekter. Formålet er å vise at skapelsesteorien kan bevises vitenskapelig, og fremstå som et legitimt alternativ til evolusjonslæren.

Ett av målene er å gjeninnføre skapelsesteorien i naturfagstimene i de amerikanske skolene. Kreasjonistene har til nå ikke lyktes med dette til tross for at skapelsesteorien står sterkt i den amerikanske befolkningen.

En annen strategi er ifølge Robert T. Pennock i boken “Tower of Babel” at kreasjonistene siterer forskere som kritiserer ett eller annet element av evolusjonsteorien, for deretter å påstå at hele evolusjonsteorien ikke holder vann.

Giske mener at all kritikk kan potensielt være viktig for vitenskapen generelt og evolusjonsteorien.

- Kritikk gjør det nødvendig å gå teorien nærmere etter i sømmene. Men problemet med mye av kritikken mot evolusjonsteorien som en helhet, er at den er demagogisk og løsrevet fra den vitenskapelige debatt, påpeker han.

Vitenskapskritikk

Giske mener imidlertid at evolusjonslæren kan undervises i et kritisk rammeverk, noe som blir gjort i biologistudiet ved Universitetet i Bergen.

- Evolusjonsteorien kan for eksempel bli satt inn i et vitenskapshistorisk perspektiv, der vi drøfter hvordan selve evolusjonsteorien tok form. Forklaringene av naturen har tross alt forandret seg gjennom tidene.

- I ettertid ser vi at mange har hevdet feilaktige oppfatninger med stor autoritet og frimodighet. Også i dag er det uenighet blant forskere hvordan evolusjon fungerer. Men dette betyr ikke at forskere i dag tviler på evolusjonsteorien, sier han.

- Det er mye vi ikke forstår i vitenskapen. Som forskere er hovedargumentet vårt at vi trenger mer midler til forskning. Hvorfor det? Jo, fordi vi ønsker å forstå bedre det vi ikke vet, avslutter Giske.

De argumentene mot evolusjonsteorien som nevnes i teksten, er imøtegått i denne artikkelen, som er en del av en artikkelserie her på forskning.no som tar for seg kreasjonisme i alle fasonger .