Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

FN diskuterer kloning - igjen

Etter fire års jobbing har FN ikke klart å få til en internasjonal konvensjon som forbyr kloning av mennesker. Saken kan bli utsatt på nytt denne uken.

Kristin Straumsheim Grønli journalist

Publisert 20.10.2004 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Uenigheten dreier seg om hvorvidt man også skal forby terapeutisk kloning til medisinske formål. Fordi landene står så steilt mot hverandre kan det bli en ny utsettelse denne uken.

Det er ingen uenighet om at kloning av menneskebabyer bør forbys. Arbeidet med å få i stand en internasjonal konvensjon brukes imidlertid av enkelte land som en brekkstang for et mer omfattende forbud.

De vil ha i stand et internasjonalt forbud som også omfatter terapeutisk kloning. Dette er kloning til medisinske formål.

Norge kommer etter alt å dømme til å stemme sammen med landene som trenerer forbudet mot å klone menneskebabyer, fordi de er ute etter et bredere forbud mot alle former for kloning med menneskeceller.

Britene har gitt den første tillatelsen

Reproduktiv kloning - kloning av babyer - vurderes som farlig og uetisk av praktisk talt alle. Meningene er derimot svært delte om terapeutisk kloning - bruken av klonede embryoer til innhøsting av stamceller til medisinsk bruk.

Svært mange forskere mener at kloning i forskningsøyemed, der noen få dager gamle klonede menneskelige embryoer kan brukes til å produsere embryoniske stamceller, kan være meget nyttig i medisin.

Inter Academy Panel, en paraplyorganisasjon for nasjonale vitenskapsakademier, har presset hardt på i støtte for forslaget som åpner for terapeutisk kloning. Det norske vitenskapsakademiet gir også sin støtte til dette forslaget.

Flere land har allerede åpnet for terapeutisk kloning under streng regulering. Forskere ved University of Newcastle fikk den første europeiske tillatelsen til denne typen kloning i august i år. Britene går nå i klinsj med amerikanerne, som driver kraftig lobbyvirksomhet for å få til et altomfattende forbud.

Sakens gang

I 2001 ble saken første gang tatt opp av FNs generalforsamling etter forslag fra Frankrike og Tyskland. Forslaget ble lagt frem etter at den italienske legen Severino Antinori hadde annonsert at han ville begynne å klone mennesker.

I begynnelsen var dette et forslag til et raskt forbud mot reproduktiv kloning, og en utsettelse av et eventuelt forbud mot terapeutisk kloning. Forslaget om et begrenset forbud hadde, og har fremdeles støtte fra de fleste av verdens vitenskapelige organisasjoner.

En gruppe land med Costa Rica og USA i spissen klarte å stoppe forbudet mot menneskekloning fordi de mente det var for smalt. Costa Rica la frem et annet forslag som innebar et forbud mot kloning av menneskelige embryo til ethvert bruk.

Flere utsettelser

Diplomatene fra Frankrike og Tyskland fikk rett i sine argumenter om at det ville bli vanskelig å få utbredt støtte for et bredt forbud av denne typen. Det ble bestemt at saken skulle tas opp igjen høsten 2003.

I den aktuelle FN-komiteen sitter 191 medlemsland. Da diskusjonen nærmet seg hadde USA og Costa Rica med seg 43 nasjoner på en resolusjon om et totalforbud. En mindre gruppe på 14 land ville ha et begrenset forbud, og støttet et forslag som var lagt frem av Belgia.

Til slutt la Iran, på vegne av medlemslandene i Organization of the Islamic Conference, fram et forslag om å utsette avgjørelsen igjen, og dette ble vedtatt med 80 mot 79 stemmer i FN-komiteen. Vedtaket var å utsette avgjørelsen i to år - til 2005, men dette ble senere endret til en utsettelse på ett år - til 2004.

- Håper å unngå avstemning

- Dette har blitt en så følelsesladet sak, at jeg håper å unngå en avstemning i år, sier den marokkanske FN-ambassadøren Mohamed Bennouna til nyhetsbyrået Reuters.

Bennouna leder FN-komiteen som skal behandle forslagene denne uka; 21. og 22. oktober.

Kloning og stamceller har blitt sentrale tema i den amerikanske valgkampen. President George W. Bush er imot å gi offentlige midler til forskning som involverer menneskelige embryo. Hans demokratiske opponent, senator John Kerry, sier han vil fremme denne typen forskning.

Landene som støtter forbudet mot alle former for kloning med menneskeceller, mener terapeutisk kloning er det samme som å ta menneskeliv.

Landene som støtter det begrensede forbudet, fremhever at teknikken gir håp for flere hundre millioner mennesker med sykdommer som Alzheimers, kreft eller diabetes.

- Ingen mulighet

Det britiske nasjonale vitenskapsakademiet, Royal Society, anklager amerikanerne for å utnytte FN til indrepolitiske formål.

- USA bør få bestemme selv om terapeutisk kloning skal forbys innenfor landets egne grenser. Men andre land, inkludert Storbritannia, har nå vedtatt lovgivning som tillater en nøye regulert terapeutisk kloning samtidig med at den forbyr reproduktiv kloning, sier Lord May of Oxford, som leder Royal Society.

- Følgelig er det ingen mulighet for at disse landene kan gi sin støtte til det altomfattende forbudet som president Bush er talsmann for. Mange andre land har også indikert at de ikke vil signere en slik konvensjon, sier Lord May.

- Ikke klart å forby reproduktiv kloning selv

- Tilnærmingen den amerikanske regjeringen har i FN, synes å være designet for å påvirke landets indre lovgivning, hvor forsøk på å få til et totalforbud så langt har feilet. Dette på bekostning av et fungerende internasjonalt forbud mot reproduktiv kloning.

- Faktisk har ikke amerikanerne selv klart å forby reproduktiv kloning, sier Lord May.

Britene argumenterer med at den øverste prioriteringen for FN burde være å forby kloning av menneskebarn så raskt som mulig, og overlate det til de enkelte lands styresmakter å bestemme om, og eventuelt hvordan, de vil regulere terapeutisk kloning.

Usikkert

Så langt er det ingen som har turt å spå hva som kommer til å skje i FN-komiteen på torsdag og fredag. Blir saken utsatt igjen, eller vil det bli foretatt en avstemning?

Det kan se ut som de muslimske landene, som fikk utsatt avstemmingen forrige gang, på nytt kommer til å spille en viktig rolle.

Det er ingen konsensus om dette temaet i den muslimske delen av verden, og den største usikkerheten synes å ligge hos de arabiske statene.

Må godkjennes av generalforsamlingen

En annen mulighet er at de to sidene blir enige om å være uenige, og dermed gir opp forsøket på å få til en internasjonal konvensjon. Dersom dette blir tilfelle, må landene selv bestemme hvordan de skal regulere menneskekloning - slik de gjør i dag.

Selv om det skulle bli vedtatt et altomfattende forbud, vil det ta flere år å gjøre dette juridisk bindende for landene i FN. Først må FNs generalforsamling godkjenne forslaget, så må konvensjonen forfattes og signeres av nok medlemsland.

Selv da virker det usannsynlig at land som Storbritannia vil endre sine forsknigsprogrammer.