Krangler om hvor håpløs eller fantastisk en musikksjanger er, kan måtte legges på hylla. Personen som ikke liker musikken som er oppe til diskusjon har bare seg selv å takke.

En studie gjort av australske forskere ved University of Melbourne tyder nemlig på at hva vi oppfatter som harmonisk og fint er et resultat av trening, og ikke naturlige forutsetninger, som tidligere antatt.

– Vår studie viser at musikalsk harmoni kan læres, og at det handler om å trene hjernen til å høre lydene, forteller førsteamanuensis, Neil McLachland fra Melbourne School of Psychological Sciences.

– Så hvis du synes jazz eller musikk fra en eksotisk kultur høres ut som hylende katter, er det rett og slett fordi du ikke har lært deg å høre i henhold til deres regler.

Ukjent var ubehagelig

Forskerne brukte en gruppe på 66 frivillige, alle med forskjellig musikalsk trening, og testet deres evne til å høre sammensetninger av toner for å se om forsøkspersonene syntes tonene var kjente eller behagelige.

De oppdaget at folk var avhengige av å kjenne til lyden av akkordene før de kunne fange opp de individuelle tonene. Og hvis de ikke fanget opp de individuelle tonene syntes de kombinasjonene var uharmoniske eller ubehagelige.

– Undersøkelsen er interessant, og er helt i tråd med hva jeg selv har erfart, forteller Hallgjerd Aksnes ved Institutt for Musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Vi ser at det finnes visse musikkarter som mange opplever som plagsomme, og samtidig subkulturer hvor man tilegner seg en smak. Jeg har selv gjennom arbeidet med samtidsmusikk lært meg å sette pris på dette, og har dermed utvidet musikksmaken min gjennom en prosess, fortsetter hun.

For å bekrefte funnene sine utførte de australske forskerne nok et eksperiment. De tok 19 frivillige, helt uten musikalsk trening, og lærte dem opp til å finne tonehøyden i et tilfeldig utvalg vestlige akkorder.

Etter ti korte sesjoner økte forsøkspersonenes evne til å høre tonene betraktelig. I tillegg kunne de rapportere at akkordene de hadde lært hørtes mer behagelige ut – uavhengig av hvordan akkordene var satt opp.

• Les også: Musikk åpner dører inn til oss selv

Ifølge en pressemelding fra universitetet der studien ble gjort snur disse funnene opp-ned på hva man tidligere har trodd -  at det er fysiske kvaliteter i øregangene som bestemmer hva vi oppfatter som harmonisk.

Den pentatoniske makten

De nye funnene gir dermed grobunn for nye spørsmål. Hvis all musikalsk verdsettelse er tillært, hvorfor har det seg da slik at enkelte skalaer og tonearter forekommer igjen og igjen uavhengig av kultur og tid?

Ta for eksempel den pentatoniske skalaen. Hvor viktig og innebygd den er i vestlig kultur blir godt demonstrert av musikeren Bob Ferrin under et foredrag på World Science Fare i 2009 (se video).

Her hopper han frem og tilbake på tenkte tangenter på scenen og får publikum til å synge pentatoniske toner etter hvert som han beveger seg opp og ned på skalaen.

Ferrin demonstrerer at publikum ikke en gang trenger å høre tonen først for å synge den likt, hver og én vet allerede nøyaktig hvilken tone som følger naturlig.

– Det er ikke bare i vestlig kultur den pentatoniske skalaen er viktig. Også i Østen og i resten av verden ser vi at den har stor innflytelse, forklarer Aksnes.

– Den pentatoniske skalaen blir gjerne sett på som enkel og naturlig da den ikke har noen halvtoner. Og man finner den igjen i naturlige ting som barns lek – for eksempel ertingen «na nana na na». Men hva som er kultur og hva som er biologi er umulig å si, vi hører jo igjennom mors mage også.

Stemmen vår er et instrument

Så hvor går egentlig grensen mellom det naturlige og det tillærte? Forskning.no har tidligere skrevet om hvordan to vidt forskjellige kulturer knyttet følelser opp mot de samme musikalske komponentene - rytme og tonerekke. 

• Les også: Lik musikk i alle hjerner

Det er også påfallende hvordan man ifølge enkelte forskere har delt inn oktavene i tolv halvtoner på tvers av kulturer og tid. Hvilke deler av musikalsk forståelse er tillært og hvilke er iboende i oss?

Aksnes mener at våre overlevelsmekanismer kan gi en pekepinn.

– Vi har en iboende overlevelsesmekanisme som er knyttet opp mot lyd, og kan skille mellom lyder som er grunnleggende gode eller farlige, slik som dyrebrøl og skrik, forteller hun.

I 2009 fant forskere ved Duke University i USA fant ut at de tolv toneintervallene i en oktav gjenspeiler lyden av menneskelig tale og ligger gjemt i vokalene våre.

Samspillet mellom strupehodet og leppene, tungen og munnen fungerer rett og slett som et fleksibelt instrument, som altså spiller tonene vi anser som de vanligste, forteller undersøkelsen, som analyserte både engelsk og mandarin, to vidt forskjellige språk.

Kilder:

Neil McLachlan, David Marco, Maria Light, Sarah Wilson. Consonance and Pitch.. Journal of Experimental Psychology: General, 2013

Ross, Choi and Purves. 2007. Musical intervals in sounds . PNAS 104: 9852-9857.