Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskerne gir ledetråder til hva som skjer i hjernen når vi liker musikk. (Illustrasjonsfoto: iStockhoto)
Mange av oss har kjent på følelsen som kommer når et spesielt parti i et musikkstykke når sitt crescendo og gir oss en godfølelse langt inn i ryggmargen.
At musikk kan øke velvære er kjent, men det er ikke så mange av oss som tenker over hvordan det har seg at toner og rytmer på et eller annet vis klarer å få hårene til å reise seg.
Musikk er et av flere abstrakte konsepter som trigger mekanismer vi mennesker har utviklet for å overleve. Spesielt er det belønningssystemet i hjernen vår som trekkes frem i studier om musikkglede.
Det store mysteriet er hvorfor musikk trigger dette belønningssystemet, som egentlig skal hjelpe oss med å få i oss mat, formere oss og motivere oss til å arbeide og utvikle oss.
Det er vanskelig å sette fingeren på hva slags overlevelsesmekanismer en sammensatt rekke av lyder kan fremme, men forskerne har en hovedmistenkt: Forventning.
Byr med egne penger
Forskere fra Canada og Nederland tatt et dypdykk inn i hjernen i en studie nylig publisert i tidsskriftet Science.
Ved å la en gruppe deltakere høre på musikk de aldri hadde hørt før, og deretter by med egne penger på musikken de ville høre igjen, lagde forskerne et mål for hvor godt deltakerne likte musikken.
Dette kombinerte de med en fMRI-scanning av deltakernes hjerner mens de hørte på musikken. En fMRI-scanner måler blodgjennomstrømninger i hjernen, og ser hvor det er mest aktivitet til enhver tid.
Ved å sammenlikne blodgjennomstrømningene i hjernen med deltakernes bud på musikken, klarte de å resonnere seg frem til et mønster som viser hvilke deler av hjernen som girer opp når musikken vi hører på gir oss en god følelse.
Forskerne brukte deltakernes egne penger for å måle eksternt hvor godt de likte musikken. (Foto: Colourbox)
Forskerne tok utgangspunkt i teorien om at belønningssystemet setter i gang når vi hører på musikk vi liker. De tror også at når vi hører musikk vi liker, så blir vi sittende med en forventning om hva som skal komme. Når denne forventningen blir innfridd får vi belønning i form av frigitt dopamin i hjernen.
Denne forventningen kan både komme av at vi har hørt musikken før og vet hva som kommer, eller at vi gjennom musikken vi har hørt tidligere har en kunnskapsbank som gir oss en liknende forventning om hva som bør komme første gangen vi hører ny musikk.
For å luke ut forventningene deltakerne hadde til musikk de allerede hadde hørt før, fikk de bare høre på ny musikk. Musikken ble valgt med tanke på hva slags musikalske preferanser deltakerne hadde fra før.
Kommunikasjon mellom regioner
Under forsøkene var det en tydelig økning i aktivitet i områder i hjernen som blir assosiert med hukommelse, følelser og avgjørelser, men disse ga ingen god indikasjon på om deltakerne likte musikken eller ikke.
Aktiviteten i disse områdene var mer eller mindre konstant uansett om deltakerne bød høyt, lavt eller ingenting på musikken de hørte.
Derimot skilte et område i hjernen kalt nucleus accumben (NAcc) seg tydelig ut i tilfellene hvor deltakerne var villige til å betale mye penger for å høre musikken igjen. Dette hjerneområdet spiller en viktig rolle for velvære, og får en del av æren for latter, nytelse og belønning, så vel som avhengighet.
Annonse
Ikke bare fyret området opp når deltakerne likte musikken, det hev seg også på de andre områdene i hjernen som allerede var aktive – de som styrte hukommelse, følelser og avgjørelser – og kommuniserte med dem.
Et MRI-bilde viser hvor i hjernen Nucleus accumbens, et senter viktig for velvære, sitter. (Foto: Wikimedia commons)
For å si det på en annen måte: Området i hjernen som arbeider med hukommelse sier til belønningssenteret at «dette stemmer knallbra med forventningene våre». Belønningssenteret plukker deretter opp røret og forteller avgjørelsessenteret om å «kjøpe, kjøpe, kjøpe!» – eventuelt «dette er bra!».
Nettet snøres
I forsøkene hvor deltakerne ikke var interessert i å kaste penger etter forskerne, holdt belønningssenteret seg i ro. For å følge forskernes teori kan vi da si at hukommelsesområdet ikke hadde noen verdens ting å melde da NAcc lurte på hvordan det gikk.
Forskerne konkluderer i studien med at resultatene som helhet tyder på tre faktorer som gjør at vi liker og setter pris på musikk vi ikke har hørt før.
En individuell oppsamling av kunnskap i delen av hjernen som behandler lyd, basert på tidligere lytteopplevelser.
De tilhørende forventningene som kommer fra en underbevisst forståelse av musikkstrukturer og sannsynligheten for at disse forventede musikalske elementene skal dukke opp.
De positive overraskelsene som kommer når disse forventningene blir innfridd på en uventet måte.
Denne konklusjonen stemmer ifølge forskerne godt overens med tidligere teorier som legger vekt på forventinger som grunn til at vi blir påvirket av musikk.
Nettet er dermed i ferd med å snøre seg rundt den hovedmistenkte i spørsmålet om hva det er som trigger belønningssystemet vårt når vi hører på musikk.
Forventning, innfrielse av forventningene og positive brudd på forventningene –og belønningene dette gir – er viktige komponenter i læring og utvikling. Så mysteriet om hvilken evolusjonær fordel musikk gir oss kan være ett steg nærmere å få et svar.
