Doktor Hip Hop

Paal Fagerheim har med utgangspunkt i Tungtvanns musikk og historie skrevet doktorgradsavhandlingen “Nordnorsk faenskap”.

Publisert
Paal Fagerheim på Høgskolen i Nesna. (Foto: Halvor Hilmersen)
Paal Fagerheim på Høgskolen i Nesna. (Foto: Halvor Hilmersen)

- Jeg har lagt hardcore energi fra periferien under lupen, ler Paal Fagerheim, som påstår at hans ynglingslåt av Tungtvann er “Gir meg nu faen”. Hans avhandling på 304 sider om rapmusikk viser at det gjør doktoranden ikke.

Avhandlingen til er preget av Tungtvanns tilnærming til både nord-norsk kultur og språk, og det gir i en akademisk sammenheng et ganske saftig språk

– Jeg har ønsket å gjøre et vitenskapelig arbeid som er tro mot et ganske hipt materiale, og valgte en direkte tilnærming både på tittel og innhold og språk, sier Fagerheim.

Han har dyp kjennskap til miljøet gjennom sin egen virksomhet som musikant, og er i oppgaven klar på at det ikke har vært helt enkelt å skille mellom feltarbeid og det en kan kalle feltpraksis, det vil si hans eget arbeid som musiker.

– Det er på sett og vis problematisk å forske på noe en er en del av selv, men det er også en del av idealet i moderne antropologi å ha et refleksivt blikk på seg selv som subjekt i forskningssituasjon, sier han.

Fagerheims avhandling har større fokus på kultur enn på musikk, og den teoretiske tilnærmingen skjer gjennom sosiologi og antropologi heller enn musikkteori.

Musikkinteressen

- Helt siden jeg tok i et instrument, en trompet, i fem-årsalderen har det gått slag i slag. Paal Fagerheim griper om kaffekoppen.

- Jeg gikk løypa med fiolin på musikkskolen i Rana, korps i Mosjøen, elektrisk gitar i band, piano og kirkeorgel. Jeg har vært interessert i alt, forteller han.

- Jeg hadde foreldre som støtta opp om musikken, de kjørte meg og søstera mi overalt for at vi skulle øve, og godtok heftige bandøvelser i kjelleren når den tiden kom.

Fagerheim behersker i dag en rekke instrument, men vil ikke kalle seg musiker.

– Jeg liker bedre uttrykket musikant. Jeg har aldri drømt om å perfeksjonere meg på ett instrument, og bli utøvende musiker. Derimot er jeg fascinert av mange slags instrumenter og kanskje aller mest av folk.

Forskning

Fagerheim har sitt daglige virke i musikkseksjonen på Høgskolen i Nesna, og Senter for nord-norsk musikkforskning.

– Jeg har lett etter norsk forskning på rap og reggae, men det finnes ingenting på emnet, sier han.

Tungtvann

Starten på prosjektet kom som resultat av at Fagerheim booket Tungtvann til en konsert på Nesna, og fikk gutta til å holde en slags session hvor de fortalte om rap, hip hop og egen musikk.

De spilte også plater for musikkstudenter på Høyskolen i Nesna for å understreke og underbygge det de hadde å si. Hendelsen fikk nasjonal mediedekning, og Fagerheim fikk blod på tann. Han begynte på sin doktorgrad samme år.

  - Jeg har i stor grad konsentrert forskningsoppgaven rundt bandet Tungtvann, som jeg mener er absolutte pionerer på sjangeren rap på norsk og definitivt tro mot røttene for musikksjangeren, sier han.

(Foto: Halvor Hilmersen)
(Foto: Halvor Hilmersen)

Nord

- Tungtvann, ved Lars Audun Sandnes, også kjent som Poppa Lars, bygger sine beats sjøl og han blander inn lydsamples fra nord-norsk film, ord fra nord- norske forfattere, opptak fra fester og gata i Bodø, forklarer Fagerheim.

Også tekstene og språkdrakten er lokal.

- Jørgen Nordeng, kjent som Jørg-1 i Tungtvann og nå Joddski, skrev og skriver sine tekster på klingende Meløy-dialekt, men er også tro mot sjangeren i forhold til motivkretser rundt opposisjon til bransjen, festing, drikking og en generell avvisning av det konforme samfunnet og streitinger, sier Fagerheim.

Glokal

Gjennom disse elementene hvor musikken til Tungtvann bygger på et rikt tilfang av impulser og inspirasjon fra hele verden, mens tekstene og enkelte lydelement er ultralokale, oppstår det et begrep som i kulturforskning blir kalt “glokal”, en skjønn blanding av det lokale og det globale.

– Det er etter min mening et paradoks at rap som blir oppfattet som en importert, fremmed og rar musikkform, er kanskje noe av det mest lokale og det mest tilgjengelige vi har, mens musikk vi tradisjonelt jobber for å bevare, nemlig folkemusikken som oftest er veldig perifer og utilgjengelig, mener Fagerheim.

Parallell

Rappen startet i hovedsak i New York, hvor jamaicanske Djs “toasta”, det vil si snakket oppå rytmer fra reggea og dancehallmusikk.

Denne DJ-kulturen ble brakt videre av artister som Grandmaster Flash, som smelta sammen samples til helhetlige beats og loops og la tekst oppå.

Hip hop og rap ble en musikksjanger, mote, livsstil, dans, graffiti og opprør mot den etablerte musikken og samfunnet som helhet.

– Hvis du tar for deg en del av Tungtvanns tekster og musikk, kan du finne hele denne prosessen bare omskapt og uttrykt på norsk, utøvd av tre karer som kanskje ikke passer helt inn, sier Fagerheim som ikke kan unngå å skryte av bandet

- Jeg synes at Jørgen Nordeng er en veldig dyktig rapper. Han har jobba hardt og seriøst med håndverket sitt, og er av få i Norge som har tatt steget og utvikla teknikken. Han er helt distinkt, har en egen signatur, sier Fagerheim.