Bildetekst: Når Adele synger toner som ikke burde være menneskelig mulig å lage eller når gitarsoloen går amok, kan det fremkalle gåsehud hos mange. Det finnes en evolusjonær forklaring på dette, mener forskerne. (Foto: Reuters/Mario Anzuoni/Files/NTB Scanpix)
Bildetekst: Når Adele synger toner som ikke burde være menneskelig mulig å lage eller når gitarsoloen går amok, kan det fremkalle gåsehud hos mange. Det finnes en evolusjonær forklaring på dette, mener forskerne. (Foto: Reuters/Mario Anzuoni/Files/NTB Scanpix)

Spør en forsker: Hvorfor får jeg gåsehud av god musikk?

Det kan være en hårreisende fin opplevelse å lytte til god musikk. Men hvorfor? 

Published

Hårene på armen kan reise seg i takt med Adeles stigende toneleie, men hvordan kan musikk gi en slik synlig kroppslig reaksjon?

Det lurer en leser på, og han er ikke den eneste som har spurt videnskab.dk-redaksjonen om dette.

Professor Peter Vuust har forsket på hva musikk gjør med hjernen vår. Han kan fortelle at gåsehuden er en fryktreaksjon og at musikk kan gjøre mye mer enn bare å gi oss den hårreisende opplevelsen.

– Som når katten reiser bust

Frysninger eller gåsehud som et resultat av musikk er ikke en opplevelse som videnskab.dk-leseren er alene om å ha. Faktisk er fenomenet så anerkjent at det har fått et vitenskapelig navn: musical chills.

– Den responsen der hårene reiser seg på armene, og du får frysninger tror vi er en slags fryktrespons. Det er det samme typen respons katten har når den reiser bust, sier Vuust.

Han jobber på Institut for Klinisk Medicin – Center for Music in the Brain på Aarhus Universitet.

Men da melder et nytt spørsmål seg: Hvorfor er det ikke ubehagelig å få gåsehud av vakker musikk hvis reaksjonen er et uttrykk for frykt? Det finnes det også en forklaring på. Forskere har nemlig funnet ut at hjernen skiller ut belønningsstoffet dopamin når vi opplever såkalte musical chills.

– Når vi hører på musikk, bygger vi opp en forventning til de store stedet i musikkstykket der det skjer en hel masse som prinsipielt sett overlevelsesmessig kunne føles litt truende. Men fordi vi vet at det ikke er det spor farlig, responderer vi med velbehag. Akkurat som når vi ser en grøsserfilm, sier Vuust.

Hår reiser seg for å skremme fienden

Vi følger grøsserfilmsporet videre og spør monster- og uhyggeforsker Mathias Clasen ved Institut for Kommunikation og Kultur på Aarhus Universitet.

Ifølge ham kan forklaringene på frysningene finnes hos våre tidlige forfedre og formødre.

– Teorien er at det er en etterlevning fra en fjern fortid da vi fremdeles hadde pels og gåsehud fikk pelsen til å stritte for at vedkommende skulle se mer faretruende ut. Det var en forsvarsmekanisme, sier han.

– Selv om arten vår har mistet pelsen, har vi fremdeles mekanismen som får pelsen til å stritte i forsvar for å skremme vekk angripere.

Kakaduer de eneste dyrene som har rytme

Forsøk har vist at musikk ikke betyr stort for dyr, ifølge professor Peter Vuust.

Men det er ett dyr som utmerker seg som musikkengasjert. Det er en papegøyeart: kakaduen.

En video fanget rytmetalentet til en slik fugl ved navn Snowball som svinger seg til 1990-tallshiten Everybody av Backstreet Boys.

Forskerne forklarer det den gjør med at dette er en fugl som i likhet med mennesker kan etterligne språk. Som mennesket altså oversette noe den hører til bevegelse.

Tilsvarende oversetter vi også lyd til motorikk når vi hører på musikk og vipper med foten i takt med det vi hører.

– Det eneste dyret som man gjennom vitenskapelige undersøkelser vet at kan bevege seg i takt med musikk er kakaduen. Den er ikke spesielt god til det og slett ikke i nærheten av hva mennesker kan.

© Videnskab.dk.