Bob Dylan opptrer i Drammenshallen i 1981. Det er ikke umulig at noen i publikum den gangen er blitt forskere. Vil de sitere Dylan, tro?   (Foto: NTB Scanpix)
Bob Dylan opptrer i Drammenshallen i 1981. Det er ikke umulig at noen i publikum den gangen er blitt forskere. Vil de sitere Dylan, tro? (Foto: NTB Scanpix)

Forskerne som elsker Dylan

Medisinere er visst litt svake for Bob Dylan. Det har resultert i vitenskapelige artikler med titler som «Knockin’ on pollens door».

Publisert

Jada, Dylan har mange fine tekster.

Og det ser ut til at ikke minst forskere innen biomedisin har trykket dem til sitt bryst.

I de siste åra har nemlig antallet medisinske forskningsartikler med Dylan-sitater økt eksponentielt, skriver Carl Gornitzki og kollegaene hans ved Karolinska Institutet i Sverige i en artikkel i BMJs julenummer. 

De har nemlig forsket på forskernes bruk av Dylan.

Borte til 1990-tallet

Gornitzki og co har tatt for seg lista over alle poetens tekster, og søkt etter treff i de medisinske forskningsartiklene som er samlet i databasen Medline.

Det viste seg at den første referansen dukket opp i 1970, i tidsskriftet Journal of Practical Nursing. Tittelen var rett og slett: «The times they are a’changin».

I de neste tiåra var Dylan imidlertid temmelig fraværende i den medisinske forskningslitteraturen, før han begynte å materialisere seg igjen på 1990-tallet. Siden den gangen har siteringsfrekvensen derimot gått til himmels.

Like a rolling histone

Den nevnte strofen om forandring er spesielt hyppig i bruk – særlig i kommentarartikler. Et kjapt søk i forskningsdatabasen PubMed avslører faktisk hele 87 artikler hvor tittelen inneholder frasen «the times they are a-changin».

I tillegg er «Blowin’ in the wind» populært, ifølge teamet fra Karolinska.

I en del tilfeller har forskerne også latt seg friste til å omskrive tekstene på mer eller mindre vellykkede måter. Som overnevnte «Knockin’ on pollens door». Eller «Like a rolling histone». (Histoner er spesielle proteiner som spiller en viktig rolle i reguleringen av genene våre.)

I ett tilfelle hadde forfatterne til og med klart å skvise to ulike Dylan-sitater inn i samme tittel: «Blood on the tracks: a simple twist of fate». For de som ikke snakker flytende dylansk er altså «Twist of fate» en låt på albumet «Blood on the tracks».

Voksne fans?

Forskerne er ikke helt sikker på hva som gjør at Dylans tekster opptrer stadig oftere i forskningslitteraturen. Men de har noen mistanker.

Det kan for eksempel være fordi det rett og slett publiseres mye flere artikler dag enn for noen tiår siden.

Eller fordi toleransen for eksentriske titler kanskje er blitt litt høyere.

Eller, ikke minst – fordi noen av de unge blod-Dylan-fansene fra 1960- og 70-tallet i de senere åra har blitt forskere og tidsskriftredaktører.

Referanse:

C. Gornitzki, A. Larsson, B. Fadeel, Freewheelin’ scientists: citing Bob Dylan in the biomedical literature, BMJ, desember 2015, doi: 10.1136/bmj.h6505. Sammendrag.