Hitlistenes matematikk

Kan oppskrifta på en hitlåt beskrives i en matematisk formel, så det blir mulig å forutsi om musikken vil toppe listene eller ikke?

Publisert
Kan vitenskapen forutsi en hitlåt? (Illustrasjonsfoto: iStockhoto)
Kan vitenskapen forutsi en hitlåt? (Illustrasjonsfoto: iStockhoto)

Forsøk på å knekke hitkodene har fått ei lita grein innen vitenskapen, som kalles Hit Song Science.

Her jobber forskere med å få datamaskiner til å skjønne hvorfor låter som «Paradise» av Coldplay blir en listetopp, som den er akkurat nå.

Den bakenforliggende tanken er at hvis du går dypt nok inn i folks musikksmak og mekanismene bak listene, så vil du finne matematikk.

60 prosent

Tidligere forsøk har likevel ikke klart å forutsi låtenes kommersielle suksess noe særlig bedre enn det alle kan få til ved hjelp av spådomskrafta i ren gjetning.

Nå sier ei forskergruppe ved University of Bristol at de har klart å oppnå en presisjon på 60 prosent, noe som er signifikant bedre enn et tilfeldig orakel.

Resultatene deres viser dessuten hvordan folkemassenes musikksmak har endra seg over tid.

Forskerne tok for seg den offisielle, britiske topp 40-lista for de siste 50 åra.

6 000 låter

Målsettinga var å skille ut de 5 mest populære sangene fra de mindre populære, som havna på plassering 30-40.

Tilsammen analyserte forskerne nærmere 6 000 låter, som ble målt for egenskaper som tempo, takt, lydsterkhet og varighet.

De brukte også beregninger av faktorer som kompleksiteten i harmoniene og akkordsekvensene.

Med informasjon om hitlistene over tid og 23 forskjellige egenskaper ved alle låtene, kunne forskerne komme fram til ei rangering over disse egenskapene ut fra hvor viktige de var.

Endringer over tid

Dermed satt de også med ei matematisk ligning for hitpotensialet til en låt. Det er denne ligninga som har en treffsikkerhet på 60 prosent.

Ikke akkurat noe bombesikkert verktøy, men nok til å gi disse forskerne tilbake troen på at det er mulig å forutsi musikkens popularitet, bare man måler de riktige egenskapene.

Videoen viser hvordan betydningen av ulike egenskaper ved musikken endrer seg over tid. Jo lenger mot venstre de blå søylene kommer, jo mer sannsynlig er det at vi har med en hit å gjøre. (Video: Yizhao Ni, Raúl Santos-Rodríguez, Matt Mcvicar og Tijl De Bie)

Ei av forklaringene på at algoritmene ser ut til å virke bedre enn i tidligere forsøk, er at de nå tar hensyn til hvordan folks musikksmak endrer seg over tid.

Det vil si hvordan viktigheten av de 23 forskjellige egenskapene varierer med åra, som videoen over viser.

Ser trender

Ut fra dette ser forskerne bestemte trender i utviklingen av lytternes preferanser:

Før 1980-tallet var det ikke så viktig om en låt var spesielt dansbar, men fra og med walkmanens inntog var det mer sannsynlig at dansbare låter ble en hit.

Dataene viser også at den gjennomsnittlige dansbarheten for alle sanger på hitlistene økte plutselig på slutten av 1970-tallet.

På 1980-tallet var det også mer sannsynlig at sakte sanger (70-89 beats per minutt), som ballader, ble hitlåter.

Spesielt kreativ periode

Faktisk var det spesielt vanskelig å forutsi hvilke låter som ville toppe listene rundt 1980. Ligningen hadde størst presisjon for den første halvdelen av 1990-talet og fra og med år 2000.

Forskerne tror dette henger sammen med at slutten på 1970-tallet og begynnelsen på 1980-tallet var en spesielt kreativ og innovativ periode for popmusikken, ifølge en pressemelding fra University of Bristol.

Fram til tidlig på 1990-tallet var hitlåtene gjerne enklere harmonisk sett enn de andre låtene. Fra 1990-tallet og framover, har hitlåtene gjerne enklere rytmer, for eksempel fire fjerdedelstakt.

Stadig mer lydstyrke

Over hele 50-årsperioden har sangene på hitlistene blitt mer og mer lydsterke.

Lydstyrke i denne sammenhengen er ikke det samme som volum, men en tendens til å minske det dynamiske området i musikken, noe som gjør at den oppfattes som å ha et høyere volum.

Sangene som topper listene i dag har ofte en kraftigere lydstyrke enn låtene som slenger rundt på bunnen, noe som reflekterer hvor viktig denne indikatoren har blitt, ifølge Bristol-forskerne.

I musikkindustrien har dette fenomenet får navnet «The Loudness War», og band som for eksempel Metallica har blitt utsatt for mye kritikk fordi økningen av lydstyrken krever ekstremt mye komprimering og reduserer lydkvaliteten.

Gjør beregninger for nye låter

Resultatene av forskningen er presentert på et eget nettsted kalt scoreahit.com. Her kan du blant annet sjekke hvilke låter forskerne klarte å forutsi som hits med sitt dataverktøy, og hvilke sanger som ut fra disse kriteriene var uventede suksesser.

Nettstedet har også en seksjon for «live predictions» hvor forskerne vurderer de nye singlene som slippes hver uke, og gir dem en rangering ut fra hvor sannsynlig det er at de blir listetopper.

De forutsier en heller kjølig mottagelse for de siste låtene som ble sluppet på listene 19. desember, inkludert en remix av Nirvanas «Smells Like Teen Spirit».

Forskningen ble også lagt fram under konferansen MML 2011 4th International Workshop on Machine Learning and Music: Learning from Musical Structure i Spania 17. desember.

Lenker:

University of Bristol: Can Science predict a hit song?
Se forskerne vurdere nye låter: scoreahit.com

Referanse:

Yizhao Ni, Raúl Santos-Rodríguez, Matt Mcvicar og Tijl De Bie; Hit Song Science Once Again a Science? (PDF)